Group 2 Copy

Nordmenn krever økt klimainnsats

Norge bør bruke mer penger på klimatiltak, og øverst på folks ønskeliste står økt satsing på forskning og utvikling av ny, klimavennlig teknologi. Det er en prioritering vi i Fortum deler.

Tekst Jannicke Gerner Bjerkås, CCS-direktør i Fortum Oslo Varme Foto Andreas Reite

Det er ikke lenger kriminalitet, helse, samferdsel eller innvandring som bekymrer nordmenn mest.

Det vi frykter mest er klimaendringer.

I alt 49 prosent av de spurte mener klimaendringer er en av de tre største utfordringene Norge står overfor, viser det ferske klimabarometeret fra meningsmålingsbyrået Kantar. Dermed troner klima for første gang i klimabarometerets 10 år gamle historie øverst på velgernes liste over de viktigste politiske sakene.

Men er det noe vi i Fortum har erfart i vårt arbeid med å skape industri og næring basert på klimavennlige løsninger, så er det at forskning og utvikling må knyttes tett til næringsaktører som våger å satse. Da skapes verdier, arbeidsplasser og et bedre samfunn.

Langøyene
Levende by
Oslos avfall – fra dumping i fjorden til lagring under havbunnen

Klimabarometer viser tverrpolitisk enighet

Det er nå tverrpolitisk enighet blant velgerne om at Norge må legge bedre til rette for økt satsning på utvikling av ny klimavennlig teknologi. 41 prosent løfter forskning og teknologiutvikling øverst på ønskelista. Videre på prioriteringslisten finner vi satsing på kollektivtransport (35 prosent) og overføring av gods fra vei til sjø og bane (31 prosent).

I 2018 brukte det offentlige i Norge drøyt 3 milliarder kroner på klimatiltak, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Omtrent den samme summen foreslår regjeringen å overføre til Enova i neste års statsbudsjett. Det er en økning på 344 millioner kroner fra i år. Enova er et statsforetak som skal bidra til reduserte klimagassutslipp.

I statsbudsjettet for 2020 er det satt av millioner til omstilling til grønn skipsfart, klimainvesteringer og fangst og lagring av CO2 (CCS). Det er en god start, men nordmenn forventer langt mer i det nødvendige skiftet til grønne arbeidsplasser og grønn næringsvirksomhet.

Smart by
Jakten på karbondioksidet

Et moderne liv krever mer energi enn noen gang, og som følge av økt forbruk har menneskeheten aldri sluppet ut mer klimagasser i atmosfæren enn vi gjør i dag. Samtidig gjør energi det mulig til å drive frem innovasjon, skape ny teknologi og sikre økt livskvalitet i en stadig mer urbanisert verden. Det er et paradoks som gir oss store utfordringer.

Gode resultater fra CO2-fangst

I Fortum svarer vi på disse utfordringene ved å øke ambisjonsnivået, og vi er opptatt av at det grønne skiftet skal være lønnsomt. Vår rolle er derfor å få opp tempoet i arbeidet med å endre energisystemet, forbedre energieffektiviteten og utvikle nye, smarte energiløsninger. På energigjenvinningsanlegget vårt på Klemetsrud i Oslo utvikler vi revolusjonerende teknologi som kan fange CO2 fra avfallsforbrenningen.

Pilotanlegget for CO2-fangst på Klemetsrud inneholder alle komponentene som i et anlegg av full størrelse.

Samtidig som vi energigjenvinner avfall som ikke kan eller bør materialgjenvinnes, vil vi kutte klimautslipp ved også å fange CO2. Vårt testanlegg for CO2-fangst har gjennomført tester og undersøkelser i 5500 timer i 2019 og resultatene er, i all beskjedenhet, gode.  Vi har demonstrert at teknologien kan fange over 90 prosent av CO2-en i røykgassen. At nordmenn nå fremhever hvor viktig det er med forskning og utvikling, er selvfølgelig en ekstra vitamininnsprøytning for oss. Det gir fornyet tro på at vi skal komme i mål med vårt prosjekt.

Sannheten er likevel at vi som samfunn neppe har noe valg. FN har slått fast at uten karbon-negative teknologier, altså teknologier som bidrar til å fjerne CO2 fra atmosfæren, klarer ikke verden å nå 1,5-gradersmålet. Verden trenger handling, og i Fortum øker vi innsatsen og løfter våre ambisjoner, men vi klarer ikke å gjennomføre vårt CO2-fangstprosjekt alene. Skal vi klare å realisere dette må både offentlige og private aktører vise vilje til innsats, og vi må samarbeide for å sikre nødvendig infrastruktur. Her er vi godt i gang i Norge, og interessen vokser i Europa.

spesialrapporten til FNs klimapanel framhever elektrifisering av transport som et viktg tiltak
Oslo i verden
Dette kan Oslo og verdens byer gjøre for å begrense den globale oppvarmingen

Norge med global rolle

Norge har ved flere anledninger vist at vi har både finansielle muskler og politisk vilje til å påta oss en global rolle i klimaarbeidet. Med fortsatt støtte til arbeidet med å fange og lagre CO2 vil Norge aksle ledertrøya igjen. Kantars siste klimabarometer viser at befolkningen ikke bare støtter denne type teknologiutvikling, men faktisk forventer enda større innsats i fremtiden.

Vi vil ta i bruk teknologi som gjør det mulig å produsere klimapositiv energi fra avfall, samtidig som vi avkarboniserer europeisk industri. Oslo viser hvordan byer kan bli spydspisser i klimakampen ved å sørge for klimavennlig avfallsbehandling, med god utnyttelse av ressurser og CO2 -fangst på avfallsforbrenning.

CO2-fangst på Klemetsrud. Foto: Fortum / Morten Brakestad.

Energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud. Foto: Morten Brakestad / Fortum

Norge har mulighet til å sitte teknologisk og industrielt i førersetet på ett av verdens viktigste prosjekter. Det kan gi oss 22 000 arbeidsplasser, bare knyttet til CO2-lagring, innen 2030. I tillegg kommer arbeidsplasser innenfor fangst og transport. Vi kan rett og slett skape et nytt, norsk industrieventyr som samtidig er avgjørende i klimakampen.

Med et slik bakgrunnsteppe er det ikke så overraskende at nordmenn – uavhengig av politisk farge – ønsker seg enda mer forskning og teknologiutvikling. Dette er vi allerede i gang med på Klemetsrud.