Group 2 Copy

Dette kan Oslo og verdens byer gjøre for å begrense den globale oppvarmingen

Lokale tiltak er vesentlige for omstillingen til et lavutslippssamfunn. Det viser den ferske spesialrapporten til FNs klimapanel.

Tekst NILS GELTING ANDRESEN Foto Thomas Haugersveen/Ruter

Oslo kommune kan spille en viktig rolle i arbeidet med å nå 1,5 °Cmålet. Kutt i byens utslipp av klimagasser er et bidrag i seg selv. I tillegg kan Oslo gå foran, utvikle løsninger for lave utslipp og vise at omstilling går an. Det kan inspirere andre byer i inn- og utland.

Dette er et av funnene fra en gjennomgang CICERO har gjort av spesialrapporten til FNs klimapanel om hvordan man kan begrense stigningen i den globale gjennomsnittstemperaturen til 1,5 grader. CICERO har sett på hvilke resultater og funn i rapporten som er særlig relevant for Oslos klimaarbeid.

CICERO

  • CICERO Senter for klimaforskning er en uavhengig forskningsstiftelse med tilknytning til Universitetet i Oslo.
  • Senteret driver forskning, utredning, rådgivning og informasjon om klimarelaterte globale miljøspørsmål og internasjonal klimapolitikk.
  • CICERO har bidratt i rapportene til FNs klimapanel siden 1992, og elleve av senterets forskere var med på å skrive den femte hovedrapport en.

I dag bor litt over halvparten av verdens befolkning i byer. Mot 2050 venter FN at 2,5 milliarder flere mennesker vil bo i by. Klimapanelet framhever hvor viktig det er med lokale tiltak, forteller forskningsassistent Elisabeth Schøyen Jensen  i CICERO:

-Sammenlignet med andre byer og nasjoner har Oslo en ambisiøs klimapolitikk. Spesialrapporten viser at dette ambisjonsnivået og vellykket måloppnåelse er helt nødvendig, og at det haster å komme i gang.

 

Oslo har et verktøy flere bør bruke

For å nå målene i Paris-avtalen kreves det en betydelig reduksjon av klimagassutslipp i alle sektorer og et stort mangfold av tiltak. Det innebærer rask og omfattende omstilling innen transport, energisystemer,

CICERO har gjennomgått spesialrapporten til FNs klimapanel

Borgar Aamaas, forsker i CICERO

arealbruk, infrastruktur og industri, ifølge rapporten.

-Spesialrapporten nevner bedre kartlegging og beregning av utslipp som vesentlig for effektivt omstilling til lavutslippssamfunnet. Oslo kommunes klimabudsjett kan være et viktig verktøy her, forteller CICERO-forsker Borgar Aamaas.

Oslo lagde sitt første klimabudsjett i 2016, og er trolig første by i verden som tok i bruk dette virkemiddelet for å nå klimamålene. Direktør Heidi Sørensen i Klimaetaten forklarer hvordan det fungerer:

Heidi Sørensen advarer med å vente for lenge med å slutte med fossil oljefyring

Heidi Sørensen, direktør i Klimaetaten

-Klimabudsjettet tydeliggjør hvilke tiltak som skal iverksettes, hvilken utslippsreduksjon de skal gi, hvem som er ansvarlig for gjennomføring, og til hvilken kostnad. Det er en del av kommunebudsjettet, og lagt opp som et finansielt budsjett. Vi budsjetterer med utslippsreduksjoner mot klimamålene.

 

Norske forskere
Oslo i verden
Oslo-forskere i verdenstoppen på klima

Advarer mot å utsette kuttene

-Klarer vi å unngå ti centimeter med havstigning, så rammes ti millioner færre mennesker langs verdens kyster. Det er en av forskjellene i konsekvenser om den globale temperaturern øker med 1,5 grader eller 2,0 grader. Det understreket lederen for FNs klimapanel, Hoesung Lee, da han besøkte Zero-konferansen i Oslo tidligere i november.

Spesialrapporten om 1,5°C-målet

  • I Paris-avtalen ble 197 land enige om å jobbe for å begrense den  globale temperaturøkningen til under 2,0 grader over før-industrielt nivå, og så nærme som mulig 1,5 graders økning.
  • Spesialrapporten til FNs klimapanel presenterer hva som kreves og hva vi vinner i form av reduserte konsekvenser av klimaendringene om vi oppnår dette målet.
  • Over 30 000 vitenskapelig publikasjoner er gjennomgått i prosessen, og over 40 000 kommentarer til utkast av spesialrapporten er vurdert.
  • Et av hovedfunnene er at for å nå 1,5°C-målet, må klimagassutslippene reduseres med 45% innen 2030 sammenlignet med 2010-nivå, og være «netto-null» innen 2050, altså at det fjernes like mye CO2 fra atmosfæren som det slippes ut.
  • Dersom utslippene fortsetter på omtrent dagens nivå, konkluderer rapporten at vi med stor sannsynlighet har brukt opp karbonbudsjettet innenfor 1,5°C-målet innen 2030, og vil passere 3°C  økning i 2100.

Han advarte mot ekstremvær, tørke, nedgang i matproduksjon og utryddelse av arter hvis vi ikke får til en rask nedgang i klimagassutslippene. Spesialrapporten tegner opp flere scenarioer for hva som må til for å begrense temperaturøkningen til under 2,0 grader, og så nærme 1,5 som mulig.

Alle har til felles at i 2050 må verden være «karbonnøytral», og etter det må vi begynne å hente tilbake mer COfra atmosfæren enn vi slipper ut. Jo saktere vi kutter utslippene nå, jo større mengder COmå fanges og lagres i framtida for å balansere klimaet. Det vil kreve at man tar i bruk teknologi som ennå er uprøvd. En enda større utfordring er at det kan legge beslag på enorme landområder til å fange CO2 i biomasse gjennom fotosyntesen, først og fremst ved skogplanting.

  • Se hele talen til Hoesung Lee her.

Direktøren i Klimaetaten viser til at Oslos planer om kraftige utslippskutt de neste ti årene nettopp er det klimapanelet skriver er nødvendig. Oslos mål er å kutte byens klimagassutslipp med 95 prosent (fra 1990-nivå) til 2030.

-For å lære og dele våre erfaringer med andre, så har Oslo et utstrakt klimasamarbeid med byer over hele verden, forteller Heidi Sørensen.

Nærbilde av pipa på Klemetsudanlegget. Utslipp av røyk.

Regjeringen støtter et forprosjekt for å fange CO2 fra avfallsforbrenningen på Klemetsrudanlegget for å lagre den i undersjøiske bergformasjoner i Nordsjøen.

Peker på Klemetsrud

Oslo kan bidra til verdens CO2fangst ved å ta i bruk CCS-teknologi (Carbon Capture and Storage) ved avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud. Anlegget produserer fjernvarme til titusenvis av boliger og næringsbygg, men i prosessen slippes det ut COtilsvarende 14 prosent av byen klimagassutslipp. FNs klimapanel ser muligheter på dette feltet, ifølge Borgar Aamaas i CICERO:

-Spesialrapporten skriver at den type CCS som Oslo kan få til med avfallsforbrenning er en nisjemulighet med høy effektivitet og færre utfordringer enn for andre CCS-prosjekter. Læring fra prosjektet i Oslo kan være nyttige for andre prosjekter verden rundt.

CO2-rensing på Klemetsrud

VIDEO: Slik kan Oslos avfallshåndtering bli utslippsfri, samtidig som den varmer opp tusenvis av bygninger og hjem.

-Hvilke enkelttiltak som trekkes fram i rapporten er mest «typiske» for Oslo?

-To nødvendige megatrender som beskrives i spesialrapporten er effektivisering og elektrifisering. Den store elbilveksten i Oslo svarer på begge disse feltene, fortsetter Aamaas

-Her ligger faktisk Oslo og den nasjonale elbilsatsingen i forkant av det spesialrapporten beskriver.

Saqi Ishaq kjører elektrisk varebil for Maske. Da firmaet vant kontrakten for levering av renholds-, papir- og engangsprodukter til Oslo kommune var det avgjørende at de skal frakte varene utslippsfritt.

 

Hjelp til å velge klimavennlig

CICERO-forskerne har funnet flere andre tiltak i 1,5-gradersrapporten som er aktuelle i en by som Oslo. Blant dem er økt utbygging av kollektivtransporten, tilrettelegging for gåing og ikke-motorisert transport, effektivisering av varetransporten, mer bruk av tømmer i bygg og krav til at nybygg skal være fossilfrie og energismarte.

Forskningsassistent Elisabeth Schøyen Jensen i CICERO

I tillegg kan kommunen også bidra til at de indirekte utslippene synker, forteller Elisabeth Schøyen Jensen. Det er utslipp fra produksjon av varer og tjenester som skjer utenfor Oslo, men som konsumeres av byens innbyggere, næringsliv eller myndigheter.

-Spesialrapporten understreker viktigheten av endringer i livsstil og forbruk. For eksempel framheves både flyreiser og matkonsum som viktige utslippskilder, som for Oslo sin del altså vil regnes som indirekte utslipp. På disse områdene kan kommunen både gå foran som et godt eksempel og gjøre tiltak i egen virksomhet, samt gi informasjon om og tilrettelegge for klimavennlige valg for befolkning og lokalt næringsliv.  Spesialrapporten finner støtte i litteraturen for viktigheten av informasjon og kunnskap for livsstils- og forbruksendringer.

Les mer:

  • Hva sier spesialrapporten om 1,5 °C om lavutslippomstilling i Oslo?
  • Miljødirektoratets gjennomgang av 1,5-gradersrapporten til FNs klimapanel
Tre skoleelever ved Kastellet skole som velger å gå til skolen i stedet for å bli kjørt.
Smart by
Klimabudsjettet 2019: De viktigste tallene