Group 2 Copy

Oslo tar steget mot en utslippsfri havn

Passasjerfergene og lokalfergene står alene for halvparten av CO2-utslippene i Oslo havn. Nå skal både utslippene og luftforurensingen kuttes kraftig.

Tekst Ellen Viseth Foto Nils Gelting Andresen

– Det er snakk om 15 fartøy. Det gjør det lettere å nå kommunens mål om en utslippsfri havn, sier Oslos klimadirektør, Heidi Sørensen.

Nye beregninger fra Klimaetaten viser at de fem passasjerfergene som går til Danmark og Tyskland alene står for 38 prosent av utslippene i Oslo havn. Legger man til Ruters ti lokalferger og -båter er man oppe i 50 prosent av utslippene.

Heidi Sørensen, direktør i Klimaetaten

– Det er faktisk veldig gode nyheter, for her er vi allerede godt i gang med løsningene! Det nye landstrømanlegget for utenriksfergene på Vippetangen skal stå ferdig til høsten, og nå har både Stena Line og DFDS vedtatt å installere strømmottak om bord på sine skip, sier Heidi Sørensen, direktør i Klimaetaten i Oslo kommune.

Oslo har mål om å kutte 85 prosent av klimautslippene i havna innen 2030, og på sikt skal havna bli helt utslippsfri.

Utslippskutt i Oslo havn

  • Klimagassutslippene fra havna utgjorde 55.000 tonn CO2-ekvivalenter i 2017. Det utgjør ca 4 prosent av totalutslippet i Oslo.
  • Oslo kommune har mål om 85 prosent utslippsreduksjon i 2030 og nullutslipp i 2050 i havna.
  • Byrådet har lagt fram en handlingsplan for hvordan Oslo havn skal bli utslippsfri.
Fornøyde med landstrøm

Color Line har hatt landstrømanlegg for sine passasjerferger på Hjortneskaia siden 2011.

– Landstrømanlegget har fungert svært bra for oss. Før fikk vi mange klager på støy og utslipp, men etter vi fikk landstrøm har alt både støy og svevestøv blitt fjernet. Vi er veldig fornøyd, og det tror vi naboene våre også er, sier kommunikasjonsdirektør Helge Otto Mathisen i Color Line.

Landstrøm er et av virkemidlene for å få ned utspillene i Oslo havn

Siden 2011 har Kiel-fergene satt strømkabalen i kontakten når de har lagt til kai på Hjortnes. Foto: Color Line

Stena Line har klargjort sitt skip som går til Fredrikshavn for landstrøm. DFDS vil klargjøre sine to København-skip neste gang de har verkstedopphold. Det skjer allerede i januar 2019 for Pearl Seaways og i januar 2020 for Crown Seaways.

– Vi har valgt å gå over til landstrøm fordi det er klart politisk ønske i Oslo. Det vil vi gjerne imøtekomme så Oslo kan få renere luft, sier informasjonssjef Gert Jakobsen i DFDS.

øybåtene i Oslofjorden
Levende by
Stadig flere drar på øyhopping i byen
Liten andel CO2 fra cruiseskip

Målet er at alle utenlandsfergene er utslippsfrie både ved kai og i inn- og utseilingen innen 2025. Dette løses ved landstrøm og batteridrift. Nesoddbåtene skal bli utslippsfrie allerede neste år, mens Ruters øybåter kommer etter i 2021.

Det er utenlandsferjene som slipper ut mest klimagasser i Oslo havn. Derfor er vi glade for at Stena Line og DFDS nå har signalisert at de vil ta ansvar og benytter det nye landstrømanlegget

Roger Schjerva

Klarer man i tillegg å gjøre hurtigbåtene og landaktiviteten i havna utslippsfri, vil havneutslippene reduseres med om lag to tredeler. Kraner og annet utstyr for håndtering av last står for størsteparten av utslippet på land (72 prosent), mens tunge kjøretøy på havneområdet står for resten. Oslo Havn har allerede en rekke elektriske kraner.

Utslipp i Oslo Havn målt i tusen tonn CO2-ekvivalenter.

Utslipp i Oslo Havn målt i tusen tonn CO2-ekvivalenter.

Containerskip er på fjerdeplass på utslippstoppen i Oslo havn, tankskip nummer fem, mens cruiseskipene er på sjetteplass med 8 prosent av CO2-utslippene i havna.

– Cruiseskipene har relativt kort liggetid ved kai og har sesong bare halve året. Det betyr ikke at vi ikke skal gjøre noe med disse utslippene. Vi samarbeider allerede med andre norske cruisehavnebyer om å stille felles krav til cruisenæringen, sier Sørensen.

I 2017 hadde Oslo Havn 101 cruiseanløp, fordelt på 45 ulike skip. Disse skipene hadde en snittalder på 22 år.

Slik skal Oslo Havn bli utslippsfri

  • Krav om bruk av landstrøm. Landstrøm kutter ikke bare CO2, men også utslipp av svovel, NOx og partikler. Nytt landstrømanlegg er på plass i høst.
  • Utslippsfri inn- og utseiling for utenlandsfergene innen 2025 (fordrer bruk av batteri, hydrogen eller biodrivstoff)
  • Utslippsfri drift på Nesoddbåtene (fra 2019), Ruters øybåter (2021) og hurtigbåtlinjer.
  • Utslippsfri håndtering av varer og last ved Oslo havn; elektriske kraner, biler og lastebiler.
  • Miljøgebyrer og miljørabatter som premierer skip med lave utslipp
  • Samarbeid med andre cruisehavner om felles krav om landstrøm og andre miljøtiltak.
  • Tilrettelegge for at skip som trenger damp til oppvarming i havn kan bruke fornybare alternativer.
  • Bonus for skip som opererer med redusert fart og utrede effekten av fartsgrense for kommersielle fartøy med fossile fremdriftsløsninger.

Kilde: Handlingsplan «Oslo havn som nullutslippshavn»/Oslo Havn KF.

 

Kutter støy og luftforurensing

Oslo kommune la nylig fram en handlingsplan som kartlegger alle utslippene i havna, og viser hvordan kommunen kan nå havnas klimamål innen 2030.

– 85 prosent er et ambisiøst mål, men ikke umulig. Ved å kutte utslippene fra fem utenriksferger, ti lokalferger og gjøre aktiviteten på land utslippsfri, vil man kutte utslippene med om lag to tredeler. Landstrøm er sentralt for å få til dette, sier Sørensen.

Landstrøm vil ikke bare kutte CO2-utslippene, men også utslipp av svovel, NOX og partikler.

– Skipene ligger i områder hvor det ferdes mye folk, og hvor Oslo tar imot mange turister. Disse tiltakene vil gjøre bylufta bedre og redusere støy og vibrasjoner som er plagsomt for naboer, turister og ansatte ombord. Dette kan gjøre Oslo til en spydspiss i det internasjonale klimaarbeidet for byhavner, sier Sørensen.

På Vippetangen gjøres det klart for transformatorene som skal levere landstrøm til fergene fra Stena Line og DFDS Seaways.

Miljøgebyr og miljørabatt

– Det er utenlandsferjene som slipper ut mest klimagasser i Oslo havn. Derfor er vi glade for at Stena Line og DFDS nå har signalisert at de vil ta ansvar og benytter det nye landstrømanlegget, sier havnestyreleder Roger Schjerva.

Roger Schjerva, styreleder i Oslo havn

Fra nyttår innfører Oslo Havn et miljøgebyr for skip som har tilgang til landstrøm, men ikke benytter det. Oslo Havn vil samtidig halvere containervederlaget for vareeiere som får varer via containere fra Europa. Målet er å stimulere sjøtransporten ved å flytte gods fra vei til sjø, da veitransport slipper ut fire ganger så mye klimagasser som sjøtransport.

– Vi er første havn i Norge som gjør dette. Oslo Havn ser en positiv utvikling der sjøtransporten tar markedsandeler fra veien. Denne trenden vil vi forsterke med miljørabatten, sier Schjerva.

Oslo Havn gir allerede miljørabatter som premierer skip som velger renere drivstoff, har miljøteknologi om bord og reduserer luftutslipp ved landligge.