Buss og trikk er en selvfølge for de fleste osloborgere. Begge deler har eksistert så lenge vi kan huske, og de færreste klarer å se for seg byen uten. Den første busslinjen gikk fra Kværner til Alexander Kiellands plass for over 90 år siden. I 1957 åpnet Lamberseterbanen, som Oslos første T-banelinje.

Trikken var imidlertid på plass allerede i 1894. Da åpnet Kristiania Elektriske Sporvei Skandinavias første elektriske sporveislinje.

Vi har altså hatt elektrisk trikk i 130 år. Den første blåtrikken hadde 16 sitteplasser og 12 ståplasser, og gikk fra Jernbanetorget over Briskeby til Majorstuen, med sidelinje til Skarpsno.

Trikk nedover Grunerløkka i Oslo

Trikken er både miljøvennlig og energieffektiv. Foto: Sporveien

Fra år 1875 til 1900 ble sporvognene i Oslo dratt av hester, og hestesporveien markerer selve starten på sporvogndriften i byen. Takket være hester hadde Oslo tre linjer med sporvogner som gikk fra Stortorvet til Homansbyen, Vestbanen og Gamlebyen.

I 1894 ble imidlertid drivstoffet byttet fra høy til elektrisitet.

  • Trikkeprogrammet ledes av Sporveien i samarbeid med blant annet Bymiljøetaten, Ruter, Oslo Vognselskap og Vann- og avløpsetaten.
  •  Trikken i Oslo har 6 linjer (11, 12, 13, 17, 18, 19)
  • 72 trikker i dag. Fra 2020 begynte innfasingen av 87 nye Urbos 100-trikker. Eksisterende trikker fases gradvis ut.
  • Den nye trikketypen er allerede levert til byer som Freiburg, Budapest, Edinburgh og Birmingham. CAF har også blitt tildelt kontrakter for leveranser av Urbos 100 til byer som Amsterdam, Newcastle, Utrecht og Antwerpen.

En by på skinner

I dag er det bussen som transporterer flest mennesker i Oslo og Akershus, deretter kommer T-banen og så følger trikken.

Det er mange fordeler med trikk. Den har høy kapasitet, noe som gjør den til en vinner i det som kalles overflatetrafikken. Både dagens og fremtidens trikker er dessuten helt utslippsfrie. De drives av elektrisk kraft, og per personkilometer bruker trikken mindre strøm enn T-banen.

Trikken gir også en oversiktlig trafikksituasjon for både passasjerer og fotgjengere. Den er arealeffektiv, siden den kan kjøre i smale gater hvor de store leddbussene ikke kommer frem. Den kan også kjøre i egne trikketraseer i sentrum, uten biltrafikk.

Fra italiensk til spansk trikk

I årene fremover skal det satses stort på all kollektivtransport i Oslo. T-banen skal få nytt signalanlegg og ny sentrumstunell med flere nye stasjoner.

Fra våren 2019 kom det 70 nye elbusser på veiene i Oslo. Også Nesodden-båtene og øybåtene i Oslofjorden har blitt elektriske.

ny spansk trikk

Omtrent slik ser de nye Spania-trikkene ut. Foto: CAF/ Sporveien

En samtidig satsning på trikk kommer til å gi plass til enda flere reisende, og en mer miljø- og klimavennlig byutvikling. De gamle italiatrikker (SL-95) og trikkene med høyt gulv (SL-79) har blitt byttet ut med 87 moderne Urbos 100-trikker levert av det spanske firmaet CAF.

Målet er at alle trikkene skal være på plass i Oslos gater i løpet av 2024. Trikkene kommer til å være universelt utformet, med lave gulv som gir enkel av- og påstigning for alle. Det blir også god plass om bord til alt fra barnevogner til rullestoler. De nye trikkene vil ha hele 220 plasser, mot dagens trikker som har opptil 212 plasser. Trikkeparken blir dessuten utvidet med 15 trikker.

trikk

Trikk er miljøvennlig transportmiddel. Foto: Sporveien

Et kjempeprosjekt

Før de nye trikkene kommer på plass, skal hovedstaden få en real ansiktsløftning. Det skal gjennomføres rundt 30 små og store byggeprosjekter. Blant annet må trikkesporene skiftes ut, holdeplasser og byrom skal oppgraderes, fortau skal utbedres og det skal tilrettelegges bedre for sykkel. Samtidig bytter Oslo kommune ut en rekke gamle vann-og avløpsrør i gatene.

Hele opprustningen av kollektivtransporten er en del av Oslopakke 3. Finansieringen skjer gjennom bompenger, billettinntekter og bevilgninger fra staten, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.

Hvordan så Oslo ut fra ombord i trikken i 1916, sammenlignet med nå?

Sjekk denne filmen (via NRK)

 

Kilder: Sporveien.com, Ruter.no, Fremtidensbyreise.no, Oslobilder.no
Historisk bilde: ukjent fotograf, Sporveismuseet / Oslo byarkiv