Group 2 Copy

Dette var Oslos første trikkelinje

I over 140 år har sporvognen vært en viktig del av bybildet, og mye spennende vil skje med trikken i årene som kommer. Men hvor gikk den første elektriske trikkelinjen?

Tekst Martine Gulbransen Foto CAF / Sporveien, Sporveismuseet

Buss og trikk er en selvfølge for de fleste osloborgere. Begge deler har eksistert så lenge vi kan huske, og de færreste klarer å se for seg byen uten. Den første busslinjen gikk fra Kværner til Alexander Kiellands plass for over 90 år siden. For 52 år siden ble Lamberseterbanen åpnet som Oslos første T-banelinje.

Trikken var imidlertid på plass allerede i 1894. Da åpnet Kristiania Elektriske Sporvei Skandinavias første elektriske sporveislinje. I år har vi altså hatt elektrisk trikk i hele 124 år. Den første blåtrikken hadde 16 sitteplasser og 12 ståplasser, og gikk fra Jernbanetorget over Briskeby til Majorstuen, med sidelinje til Skarpsno.

trikk i Oslogate

Trikken er både miljøvennlig og energieffektiv. Foto: Sporveien

Fra 1875 til 1900 ble sporvognene i Oslo dratt av hester, og hestesporveien markerer selve starten på sporvogndriften i byen. Takket være hester hadde Oslo tre linjer med sporvogner som gikk fra Stortorvet til Homansbyen, Vestbanen og Gamlebyen. I 1894 ble imidlertid drivstoffet byttet fra høy til elektrisitet.

Trikke-fakta

  • Trikkeprogrammet ledes av Sporveien i samarbeid med blant annet Bymiljøetaten, Ruter, Oslo Vognselskap og Vann- og avløpsetaten.
  •  Trikken i Oslo har 6 linjer (11, 12, 13, 17, 18, 19)
  • 72 trikker i dag. Fra 2020 begynner innfasingen av 87 nye Urbos 100-trikker. Eksisterende trikker fases gradvis ut.
  • Den nye trikketypen er allerede levert til byer som Freiburg, Budapest, Edinburgh og Birmingham. CAF har også blitt tildelt kontrakter for leveranser av Urbos 100 til byer som Amsterdam, Newcastle, Utrecht og Antwerpen.
En by på skinner

I dag er det bussen som transporterer flest mennesker i Oslo og Akershus, deretter kommer T-banen og så følger trikken. I fjor fraktet Sporveien Trikken 51 millioner reisende. Samtidig økte rutetilbudet og trikkenettet ble utvidet med to nye linjer til Kjelsås.

Det er mange fordeler med trikk. Den har høy kapasitet, noe som gjør den til en vinner i det som kalles overflatetrafikken. Både dagens og fremtidens trikker er dessuten helt utslippsfrie. De drives av elektrisk kraft, og per personkilometer bruker trikken mindre strøm enn T-banen.

trikk i Oslo

Oslo sentrum i 1915: Trikker, gående, syklister, hestevogner og enkelte biler.

Trikken gir også en oversiktlig trafikksituasjon for både passasjerer og fotgjengere. Den er arealeffektiv, siden den kan kjøre i smale gater hvor de store leddbussene ikke kommer frem. Den kan også kjøre i egne trikketraseer i sentrum, uten biltrafikk.

Visste du at

  • 86 prosent av oslofolk ønsker økt satsing på kollektivtrafikk for å redusere behovet for bil i Oslo-området? Det viser Klimaundersøkelsen for 2018, som er gjort blant et representativt utvalg på 1550 personer i Oslo og 1030 innbyggere i Oslos nabokommuner. 80 prosent av de spurte i Akershus svarte det samme.
Fra italiensk til spansk trikk

I årene fremover skal det satses stort på all kollektivtransport i Oslo. T-banen skal få nytt signalanlegg og ny sentrumstunell med flere nye stasjoner. Fra våren 2019 vil det komme 70 nye elbusser på veiene i Oslo. Over tid skal også Nesodden-båtene og øybåtene i Oslofjorden bli elektriske.

den nye spansketrikken

Omtrent slik vil det se ut når de nye Spaniatrikkene kommer til byen. Foto: CAF/ Sporveien

En samtidig satsning på trikk kommer til å gi plass til enda flere reisende, og en mer miljø- og klimavennlig byutvikling. Nylig ble det offentliggjort hvem som skal levere Oslos nye og komfortable trikker med bedre kapasitet. Dagens italiatrikker (SL-95) og trikkene med høyt gulv (SL-79) skal byttes ut med 87 moderne Urbos 100-trikker levert av det spanske firmaet CAF.

vindu i trikk

Det er planlagt at de nye trikkene skal leveres for testing i Oslo i 2020. Målet er at alle trikkene skal være på plass i Oslos gater i løpet av 2024. Trikkene kommer til å være universelt utformet, med lave gulv som gir enkel av- og påstigning for alle. Det blir også god plass om bord til alt fra barnevogner til rullestoler. De nye trikkene vil ha hele 220 plasser, mot dagens trikker som har opptil 212 plasser. Trikkeparken blir dessuten utvidet med 15 trikker.

Svart-hvitt-bilde fra Bergkrystallen t-bane-stasjon. T-bane og folk som feirer åpningen.
Levende by
Hvor gikk byens første T-banelinje?
Et kjempeprosjekt

Før de nye trikkene kommer på plass skal hovedstaden få en real ansiktsløftning. Det skal gjennomføres rundt 30 små og store byggeprosjekter. Blant annet må trikkesporene skiftes ut, holdeplasser og byrom skal oppgraderes, fortau skal utbedres og det skal tilrettelegges bedre for sykkel. Samtidig bytter Oslo kommune ut en rekke gamle vann-og avløpsrør i gatene.

Hele opprustningen av kollektivtransporten er en del av Oslopakke 3. Finansieringen skjer gjennom bompenger, billettinntekter og bevilgninger fra staten, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.

Hvordan så Oslo ut fra ombord i trikken i 1916, sammenlignet med nå?

Sjekk denne filmen (via NRK)

 

Kilder: Sporveien.com, Ruter.no, Fremtidensbyreise.no, Oslobilder.no
Historisk bilde: ukjent fotograf, Sporveismuseet / Oslo byarkiv