Dagens økonomiske situasjon ser ikke ut til å påvirke bedrifters planer om overgang til utslippsfrie kjøretøy negativt. Halvparten av bedriftene som oppgir at de bruker kjøretøy i deres kjernevirksomhet sier de planlegger å begynne å bruke eller øke andelen av EL-kjøretøy og en av ti bruker utelukkende EL-kjøretøy i dag. Det er også en markant økning av bedrifter som har fått øyene opp for bruk av sykkel og lastesykkel i sin daglige drift.

Klima er på agendaen for stadig flere oslobedrifter. Flere fører regnskap for klimagassutslipp og flere setter seg kvantifiserte klimamål. Nesten halvparten av bedriftene stiller krav til at varer og tjenester skal leveres utslippsfritt. Over halvparten oppgir i svært stor grad og ganske stor grad at de opplever at ansatte forventer at bedriften tar klima- og miljøansvar og 8 av 10 bedrifter har hensyntatt klima og miljø i deres forretningsstrategi.

Spennet mellom bedrifter som svarer at strengere fremtidige klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser vil påvirke bedriften i stor grad og andelen som svarer i liten grad øker. Dette bildet har snudd siden 2021 hvor andelen som svarte at de i liten grad ble påvirket var 10 prosent høyere enn i dag. I år svarte 41 prosent av bedriftene at fremtidige offentlige krav påvirker bedriften mot 30 prosent i liten grad. Her er det også en stor økning blant industribedriftene hvor de som i stor grad er enige i påstanden øker med 16 prosent fra i fjor.

Det er stadig flere bedrifter som stiller klima- og miljøkrav til sine leverandører. Mens halvparten av bedriftene stilte slike krav til leverandørene sine i 2017, har dette nå steget til nesten 2 av 3, med en markant økning de siste to årene. Det er vesentlig forskjell mellom store og små bedrifter på dette spørsmålet. Blant store bedrifter er det bare snaut 10 prosent som ikke stiller krav til sine leverandører, mens omkring 40 prosent av små bedrifter ikke gjør det.

Dette kan ses i sammenheng med en tilsvarende økning i antall bedrifter som er miljøsertifisert. Hver tredje bedrift har nå en miljøsertifisering, mot hver femte i 2020. Økningen i miljøsertifisering ses i alle bransjer, men også her er det stor forskjell på store og små bedrifter. Mens 65 prosent av store bedrifter er miljøsertifisert, er det bare 22 prosent av små bedrifter som er det.

Det økende engasjementet for klimaledelse og fastsettelse av krav og mål henger tett sammen med nye EU-reguleringer som for eksempel bærekraftsdirektivet og klassifiseringen av bærekraftig økonomisk aktivitet, også kalt taksonomien.

Til tross for at klima er i vinden for Oslos bedrifter er det en gjennomgående trend i årets undersøkelse at de større bedriftene drar fra de små. Det er et økende gap i oppgitt klimaledelse mellom de store og de små bedriftene. Småbedriftene har dermed en økende overgangsrisiko, ved at de risikerer å bli taperne i et framtidig marked der klimakravene blir stadig strengere.

Klimaundersøkelsen inneholder spørsmål om bedriftenes bevissthet om overgangsrisiko og fysisk risiko. Overgangsrisiko er risikoen bedrifter møter ved overgangen til nullutslippssamfunnet. Fysisk risiko er risikoen fra konsekvensene av klimaendringer. Det er ingen store bevegelser i svarene knyttet til bedriftenes overgangsrisiko sammenlignet med tidligere år. 35 prosent mener at bedriftens hovedaktiviteter i svært stor grad og ganske stor grad berøres av omstillingen til et lavutslippssamfunn. 44 prosent forventer at bedriftens hovedaktiviteter på sikt vil berøres av omstillingen til et lavutslippssamfunn.

Det er imidlertid en betydelig økning blant bedrifter som forventer at klimaendringer vil påvirke bedriften lokalt og bedriftens verdikjede. Bedrifter som i stor eller svært stor grad forventer at de blir lokalt berørt av konsekvensene av klimaendringer har økt med 12 prosentpoeng siden 2021. Økningen er størst blant industribedrifter, som går fra 22 prosent i 2023 til 45 prosent i 2024. I tillegg synker andelen som mener de i liten grad blir påvirket av konsekvensene.

Samme trend gjelder for spørsmålet om bedrifter forventer at verdikjeden kommer til å bli berørt av klimaendringer. Her har bedrifter som i stor eller svært stor grad mener bedriftens verdikjede blir berørt økt fra 18 prosent i 2021 til 30 prosent i 2024. Det antas at flere bedrifter har begynt å kjenne på effektene av klimaendringer. Enten har de blitt direkte påvirket av endringer selv, eller så blir de påvirket et eller flere steder i verdikjeden. Økningen er størst hos større bedrifter (50+ ansatte), men det er også en økning blant små (5-19 ansatte) og mellomstore (20-49 ansatte) bedrifter. Det er også flere av de større bedriftene som forventer at de på sikt vil bli påvirket av omstillingen til et lavutslippssamfunn.

Året siden forrige klimaundersøkelse har budt på flere krevende værhendelser på Østlandet; tørke på forsommeren, styrtregn og flom på sensommeren og uvanlig kulde første del av vinteren. I årets undersøkelse ser vi en økende bevissthet om klimaendringer og konsekvenser av dem. 3 av 4 er svært eller ganske enige i bystyrets mål om at Oslo skal bli en by som tåler klimaendringene bedre. 45 prosent er bekymret for at Oslo ikke er godt nok rustet til å takle klimaendringer og ekstremvær. 34 prosent svarte det samme i 2019.

9 prosent i Oslo rapporterer at de har hatt problemer på egen tomt etter regnvær. Spørsmålet var nytt i fjor, og da svarte 5 prosent det samme. Over halvparten som fikk problemer svarer at de vil gjøre tiltak på tomta som resultat av dette. Størst tiltakslyst ser vi i ytre øst. I kartleggingen av hvilke tiltak for overvannshåndtering folk kjenner til, er det en klar økning i hvor mange som vet at man kan koble fra taknedløpet.

Reisevanene i Oslo-området er noenlunde tilbake til normalen fra før pandemien. Det viser tall fra kollektivtrafikken, fra bomstasjonene og fra Klimaundersøkelsen.

Vi ser en økning i år i hvor mange som svarer at enten elbil, elsykkel eller tog er det vanligste transportmiddelet til jobb eller skole/studiested. Samtidig svarer flere av Oslos elbilister at de kjører bil mindre enn før. Andelen er 23 prosent, mot 13 prosent av elbilistene i Akershus. Det er også er liten, men signifikant økning i hvor mange i Oslo som svarer at de har kvittet seg med bilen. For to år siden gjaldt det 7 prosent, mens det i år er 10 prosent. I tillegg svarer 7 prosent at det er sannsynlig at de vil kvitte seg med bilen i løpet av de neste to årene. De eldre (60+ år) har mindre grad enn de øvrige aldersgruppene til sammen kvittet seg med bilen (6 % mot 12%).

Nesten åtte av ti svarer at de allerede går mer eller trolig vil gjøre det i løpet av de neste to årene. Andelen er størst i indre øst og lavest i ytre øst. Hver tredje oslobeboer svarer at gange er det vanligste transportmiddelet til jobb eller skole/studiested.

Halvparten svarer at de enten allerede sykler mer eller trolig vil gjøre det. Også her er det flest i indre øst og færrest i ytre øst. 12 prosent totalt svarer at sykkel er deres vanligste transportmiddel til jobb eller skole.

7 av 10 i Oslo er svært eller ganske enig i at kollektivtrafikken dekker deres daglige behov. Folk som bor i indre øst er mest fornøyde, mens de er minst fornøyde i ytre øst. Siden 2017 er det en nedgang i hvor mange som er uenige, mens andelen som svarer verken/eller har økt. I år har vi bedt folk ta stilling til påstandene «Kollektivtilbudet er nedprioritert der jeg bor» og «Jeg ønsker å bo et sted med bedre kollektivtilbud, men har ikke råd». På det første svarer 29 prosent i ytre øst at de er helt eller litt enige, mot 8 prosent i indre vest. På det andre svarer 18 prosent i ytre øst at de er helt eller litt enige, mot 8 prosent i indre øst.

Vi har i år bedt folk om rangere hvilke tiltak som vil få dem til å velge kollektivtransport framfor bil til jobb eller skole. Her er kortere reisetid og billigere månedsbillett de klare vinnerne. Kortere reisetid er viktigst for beboere i ytre vest, mens beboere i indre og ytre øst prioriterer billigere månedskort.

Selv om tallene er bedre enn i 2019, ser vi et lite fall fra i fjor i hvor mange som svarer at de er blitt flinkere til å kildesortere. Fem av ti svarer at de har økt kildesorteringen av mat- og plastavfall. Bak dette ligger det likevel en nedgang blant kvinnene.

44 prosent mener de har redusert matsvinnet, og her er den eldste aldersgruppa flinkest. 1 av 2 i Oslo svarer at de allerede spiser mindre kjøtt eller at det er sannsynlig at de vil gjøre det de neste to årene.

1 av 4 svarer at de har redusert forbruket generelt. Det er en liten nedgang fra i fjor, og det er kvinnene som står for denne nedgangen. 1 av 5 svarer at de har redusert forbruket av klær, elektronikk og møbler/interiør. Å kjøpe brukt, der det er mulig, er førstevalget til 4 av 10. Samtidig svarer 6 av 10 at de heller kjøper nytt enn brukt, hvis prisforskjellen er liten.

Klimaundersøkelsen viser hvordan hverdagsvaner som er bra for klimaet er blitt – ja, nettopp – stadig mer vanlige. Det er flere enn i 2019 som svarer at de kildesorterer, kutter matsvinn, spiser mindre kjøtt, forbruker mindre plast, forbruker mindre generelt, går mer, flyr mindre, kjøre bil mindre og har energieffektivisert hjemme.

Bak økningen ser vi samtidig en avstand i hva menn og kvinner svarer om flere av disse tiltakene, og også klare forskjeller mellom aldersgruppene.

• Den yngste aldersgruppa – de fra 16-29 år – rapporterer et fall i hvor flinke de er til å kildesortere matavfall og plastemballasje. Fra i fjor har andelen som svarer at de kildesorterer mer enn før sunket fra henholdsvis 50 til 37 prosent (mat) og 46 til 35 prosent (plast). I den eldste aldersgruppa – de over 60 – svarer imidlertid over 6 av 10 at de gjør dette, og det er en økning på 10 prosentpoeng fra 2019.
• 4 av 10 i den eldste gruppa mener de har klart å redusere plastforbruket, mot 2 av 10 hos de yngste.
• 6 av 10 menn i Oslo sier det ikke er sannsynlig at de vil spise mindre kjøtt. Det samme gjelder 3 av 10 kvinner. 35 prosent av kvinnene svarer at de allerede spiser mindre kjøtt enn før. Det er en dobbelt så stor andel som hos mennene.
• 5 av 10 menn sier det ikke er sannsynlig at de vil kjøre mindre bil. 3 av 10 kvinner svarer det samme.
• 36 prosent av mennene svarer i år at de reiser mer kollektivt enn før, mot 50 prosent hos kvinnene.
• 4 av 10 menn sier det ikke er sannsynlig at de vil redusere forbruket generelt. For kvinner gjelder dette 2 av 10.  Flere menn enn kvinner svarer også at de helst kjøper nytt når prisforskjellen er liten mellom nytt og brukt.

Litt imot denne trenden er det likevel en økning av menn som i år svarer at de flyr mindre enn før. 2 av 10 menn gjør dette nå, mot 1 av 10 i 2019. Hos kvinnene er andelen 26 prosent.

Forskjellen på kvinner og menn finner vi også igjen i holdningene til Oslos klimaarbeid. I tillegg ser vi tendenser til at de yngste blir mindre engasjerte og mer likegyldige.

• Flere kvinner enn menn mener klimaarbeidet gjør byen bedre å bo i. Hos kvinnene er det en økning til 67 prosent i år som er svært eller ganske enige i påstanden. 53 prosent av mennene svarer det samme. I 2019 så vi ingen vesentlige kjønnsforskjeller på dette spørsmålet.
• I den yngste aldersgruppen var 78 prosent enige i 2017, mot 61 prosent i år. 1 av 4 svarte verken/eller på spørsmålet. Endringen skyldes i hovedsak de unge mennene.
• 20 prosentpoeng færre menn enn kvinner mener at Oslos klimamål er svært eller ganske viktig. Tendensen de siste årene er fallende støtte fra menn, men stigende fra kvinner.
• Også her er det hos de yngste mennene vi ser det største utslaget. Halvparten av dem mener klimamålet er svært eller ganske viktig, mens 8 av 10 gjorde det i 2019. 29 prosent svarer nå verken/eller på spørsmålet.

I spørsmål om tiltak som regulerer biltrafikken ser vi samme utvikling.

• Støtten til miljø- og tidsdifferensierte bomtakster har falt blant menn siden 2019, men økt blant kvinner. Det er, samlet sett, en økning i støtten fra i fjor. 42 prosent er i år svært eller ganske enige i at dette er et viktig virkemiddel for å redusere forurensingen og biltrafikken inn til Oslo. Andelen som svarer verken/eller har økt til nesten 1 av 4. Blant de yngste er det blitt færre som mener virkemiddelet er viktig, mens gruppen som svarer verken/eller har doblet seg siden 2017.
• Det har blitt klart færre menn som er svært eller ganske enige i at framkommeligheten for gående og syklister bør prioriteres foran bilister. Kvinnenes holdning til dette er uendret. Samlet er over 4 av 10 enige, mens 1 av 4er uenige i prioriteringen. Fallet i støtte er størst hos de yngste mennene. Her var 62 prosent enige i 2017, mot 36 prosent nå. 32 prosent svarer verken/eller.
• Utviklingen er ganske lik i spørsmålet om parkeringsplasser i utvalgte traseer bør fjernes for å bedre framkommeligheten og sikkerheten til syklister. 15 prosentpoeng færre menn er enige i dette enn i 2017. Støtten fra kvinner er nesten uendret. I den yngste aldersgruppen har støtten fra kvinner faktisk økt de siste årene, mens den har falt noe blant mennene.
• 68 prosent av de yngste er svært eller delvis enige i at det bør satses mer på kollektivtrafikk for å redusere behovet for bil i Oslo-området. Det er et stort flertall, men i 2017 var andelen hele 93 prosent. 1 av 5 svarer nå verken/eller.
• Også på spørsmålet om Oslo har behov for flere bilfrie gater har andelen verken/eller økt kraftig, og gjelder nå nesten 4 av 10 i den yngste aldersgruppa. Det er like mange som er svært eller delvis enige i påstanden hos de yngste.

Vi har nå mindre enn halvparten så mye tid igjen til Oslos klimamål skal nås, som da Klimaundersøkelsen første gang ble gjennomført. Gjennom alle undersøkelsene siden har støtten til klimamålet holdt seg høy. I år svarer 67 prosent i Oslo at målet om å kutte 95 prosent av klimagassutslippene innen 2030 er svært eller ganske viktig. I 2017 svarte 75 prosent det samme. 6 av 10 i Akershus mener også at dette Oslo-målet er viktig.

Støtten til klimamålet har tidligere vært aller høyest i den yngste aldersgruppen. I fjor så vi imidlertid et fall i hvor mange 16-29-åringer som synes målet er viktig, og det bekreftes i årets undersøkelse. 2 av 3 svarer nå at det er svært eller ganske viktig, mot 84 prosent i 2019. Samtidig øker andelen av de yngste som svarer verken/eller på dette spørsmålet, fra 13 prosent i fjor til 20 prosent i år.

Innbakt i kommunebudsjettet for 2017 fikk Oslo et eget klimabudsjett – det første i verden. Da startet et mer målstyrt arbeid med å redusere byens klimagassutslipp. I undersøkelsen spør vi om arbeidet med å nå klimamålene gjør byen bedre å bo i. I 2017 svarte 69 prosent i Oslo at de var svært eller ganske enige i dette. Tilsvarende støtte i år er på 60 prosent, opp fire prosentpoeng fra 2023.  Andelen som er svært eller ganske uenige i påstanden er på 14 prosent i år, mot 10 prosent i 2017.

Også på dette spørsmålet ser vi en minkende oppslutning fra den yngste aldersgruppen, men fra et høyt nivå. 61 prosent av de mellom 16-29 år svarte i år at de var svært eller ganske enige, mot 78 prosent i 2017. Men det er ikke blitt vesentlig flere som er uenige. I stedet svarer nå nesten hver fjerde i den yngste aldersgruppen nå verken/eller på spørsmålet.

De siste årene har en rekke kommuner i Norge og flere byer i utlandet fulgt etter Oslo i å innføre klimabudsjett som styringsverktøy. Sist ut var New York, som nylig lanserte sitt første klimabudsjett. Siden 2018 har vi også spurt om det er viktig at Oslo går foran andre byer internasjonalt i klimaarbeidet. Lite har beveget seg i resultatene. I år svarte over halvparten (54 prosent) i Oslo at dette er svært eller ganske viktig, opp seks prosentpoeng fra 2023. I 2018 svarte 53 prosent det samme. Andelen som mener det er svært eller ganske uviktig at Oslo går foran var på 19 prosent i 2018 og 21 prosent i år.