Slik ser du om klærne varer før du kjøper

I bruktbutikken Robot på Grünerløkka blar en venninnegjeng seg gjennom stativene på jakt etter sommerklær. De ser etter passform, stil og unike plagg, men også kvalitet.

– Det er viktig at bruktklærne ser og føles bra ut. Det må ikke være hull eller løse tråder, sier Mathea.

For Mathea og venninnene Sarah og Ida handler kvalitet først og fremst om hvordan et plagg ser og føles ut.

Butikkeier i Robot Tereza Thornton ser derimot etter andre ting når hun velger hvilke plagg som skal inn i butikken. Hun ser spesielt etter naturmaterialer som silke, bomull, lin og skinn – og kvalitetsmerker hun vet holder over tid.

– Folk bør bli mer bevisste på kvaliteten på klærne de kjøper, mener hun.

Mange tror at dyre klær automatisk er bedre. Men slik er det ikke, ifølge tekstilforsker Kirsi Laitala ved SIFO.

– En vanlig misforståelse er at kvalitet er én objektiv egenskap som enkelt kan leses av på et plagg. Kvalitet handler både om målbare egenskaper og om hvordan plagget fungerer for den som bruker det, sier hun.

Hun peker også på at pris og merkevare ofte brukes som signaler på kvalitet, uten at de nødvendigvis sier noe om hvor lenge plagget vil vare.

Forskningen viser dessuten at klær sjelden blir kastet fordi de er utslitt. Bare 37 prosent av plaggene går ut av bruk fordi de er ødelagt. Resten legges bort fordi de ikke passer lenger, har gått av moten eller ikke lenger oppleves som verdifulle. Kanskje har det blitt trangt i skapet, og da må noe ut. Da ryker de klærne som oppleves minst verdifulle først, selv om de fortsatt er brukbare.

Hos Northern Playground på Grünerløkka møter vi butikksjef Adrian Bjørge. Han mener vaskelappen er det første stedet du bør se når du vurderer et plagg.

– Se etter en høy andel naturmaterialer som ull, bomull, lin, silke, hamp og tencel. Naturmaterialer lukter ofte mindre og trenger derfor sjeldnere vask. Hyppig vask sliter på klærne, sier han.

Tekstilforsker Laitala er enig og understreker at vaskelappen også sier noe om hvordan plagget bør behandles.

– Den gir viktig informasjon om hvordan plagget skal vaskes for å beholde form og funksjon. Dersom et plagg kan krympe mer enn det som er vanlig, skal dette også oppgis på vaskelappen.

Når du står i butikken vet du lite om hvordan plagget er produsert. Derfor gjelder det å undersøke det du faktisk kan se. Adrian i Northern Playground anbefaler å sjekke om sømmene er rette, om det finnes løse tråder og om glidelåser og knapper virker solide.

Kjenn på stoffet. Hvor tett er det vevd eller strikket? Virker det solid?

– Hvis plagget allerede har nupper i butikken, er det ofte et tegn på at det vil nuppe enda mer i bruk, råder Kirsi Laitala.

Hun minner samtidig om at noen kvaliteter først viser seg etter vask og bruk.

– Hvor godt plagget holder fasongen eller tåler slitasje kan man sjelden se i butikken.

Et godt kjøp handler også om mer enn slitestyrke.

– Kjøp noe som passer din fasong og stil, og som fungerer sammen med resten av garderoben. Da øker sjansen for at plagget blir en favoritt, råder Adrian.

Det støttes av forskningen.

Tekstilforsker Kirsi Laitala peker på at passform og opplevd verdi har minst like stor betydning for levetiden som hvor slitesterkt plagget er.

– Selv et svært solid plagg får kort levetid hvis det aldri blir brukt.

Hvordan klær vaskes og vedlikeholdes har også stor betydning for hvor lenge de varer.

Det anbefales å:

• Lufte plagget i stedet for vask (spesielt naturmaterialer som ull)
• Vaske på 30 grader når det er mulig
• Bruke skånsomme vaskeprogrammer, særlig for ull
• Praktisere flekkfjerning både for å erstatte behov for vask av hele plagg, og for å unngå at flekken setter seg
• Unngå unødvendig høy vasketemperatur
• Unngå tørketrommel hvis du kan

Et lite hull eller en løs knapp betyr ikke at plagget er ødelagt. Ekspertene vi har snakket med mener alle bør lære seg noen helt enkle reparasjoner.

– Å sy fast en knapp, reparere en søm eller sy igjen et lite hull krever bare nål og tråd, men kan forlenge levetiden betydelig, sier Laitala

Hun oppfordrer også forbrukere til å bruke reklamasjonsretten når klær ikke holder forventet kvalitet.

– Hvis et plagg blir ødelagt etter kort tids normal bruk, bør man reklamere i stedet for å akseptere at klær er blitt en bruk-og-kast-vare.

Selv om verden drukner i fast og ultrafast fashion, finnes det tegn til endring i våre vaner.

Tekstilforskeren viser til nyere undersøkelser som viser at nordmenn kjøper langt mer brukt enn tidligere. Rundt én av fem plagg som ble anskaffet de siste månedene var brukt, arvet eller byttet. Det er en kraftig økning sammenlignet med for få år siden.

Den årlige Klimaundersøkelsen peker i samme retning: I Oslo svarer 33 % at de kjøpte brukt sist gang de trengte en vare som klær, elektronikk eller møbler. 

– Gjenbruk gir størst miljøgevinst når det bidrar til at vi kjøper færre nye klær og bruker dem vi allerede har lenger, sier Laitala.