Size: large
Type: image
– Det er ingen grunn til ikke å praktisere grønn koding. Kvaliteten på leveransen er den samme, men gevinstene er mange. Så det er bare fordeler, forklarer Stine Vintervoll, fagleder for metodikk, IT og kommunikasjon.
Akkurat som anleggsbransjen i Oslo nå elektrifiseres for å kutte utslipp og støy, står programvarebransjen overfor sin egen stille revolusjon. Grønn koding handler om å tenke nytt om hvordan digitale løsninger bygges – helt ned til minste datapakke. For Miljøfyrtårn ble arbeidet med det nye bærekraftsverktøyet LUMA en mulighet til å vise hvordan teorien ser ut i praksis.
Om Stiftelsen Miljøfyrtårn
Stiftelsen Miljøfyrtårn er Norges mest brukte miljøsertifisering, og har i dag nærmere 12 000 sertifiserte virksomheter. Stiftelsen ble etablert i 2003 av sentrale aktører i norsk næringsliv og offentlig forvaltning, og har hovedsete i Kristiansand.
Sertifiseringen er en tredjepartsverifisert ordning som stiller krav innen områdene energi, avfall, transport, innkjøp og arbeidsmiljø, og virksomheter må resertifiseres hvert tredje år.
LUMA er Miljøfyrtårns egenutviklede bærekraftsverktøy og ble lansert i januar 2025.
Plattformen er utviklet for å gjøre bærekraftsarbeid enklere og mer tilgjengelig for små og mellomstore bedrifter som ofte mangler ressurser til egen bærekraftsavdeling. Verktøyet samler alt fra miljøsertifisering og klimaregnskap til bærekraftsrapportering i én løsning, og gir bedrifter konkrete forslag til tiltak basert på deres egen virksomhet.
Les mer om LUMA her: LUMA – Bærekraftsverktøy fra Miljøfyrtårn
Fra visjon til virkelighet
Da prosjektet startet, var det avgjørende med tydelig forankring. Miljøfyrtårn satte standarden umiddelbart: LUMA skulle bygges etter prinsippene for grønn koding. Det handlet ikke om å flikke på noe i etterkant, men å tenke energieffektivitet fra første stund.
– Du må være konsekvent fra starten, og forstå hva implikasjonene er for ulike deler av prosjektet og ulike ansatte. Det handler om å planlegge ordentlig, påpeker Marius Johnsen Tjøstheim, deltagende utvikler fra Tietoevry.
For utviklerne ble det en morsom utfordring å jobbe med et helt nytt tema. Plutselig handlet kodingen ikke bare om funksjonalitet, men om større mål som å redusere e-avfall, forlenge maskinvarens levetid og optimalisere energibruken i tilknyttede datasentre.
Stine viser oss LUMA portalen i praksis
Slik fungerer det i praksis
Men hva innebærer egentlig grønn koding for de som skal bruke løsningen? For LUMA-teamet handlet det om konkrete, tekniske grep, som til sammen gir stor effekt.
En av nøklene lå i «smart pakking». Appen er bygget slik at brukerne kun mottar akkurat den dataen de trenger der og da. Det minimerer unødvendig datatrafikk og sparer energi både hos brukeren og i datasentrene. I tillegg optimaliserte de hvordan data komprimeres, noe som reduserer både lagringsplass og nettverkstrafikk.
Teamet måtte også ta bevisste valg rundt bruken av kunstig intelligens (AI).
– I stedet for å bruke tunge AI-modeller, har vi nøye vurdert hvor, og om, det faktisk trengs, forteller Marius og legger til:
– Ved å velge riktig modell til riktig oppgave, og kjøre prosesser lokalt på brukerens enhet («on-device prosessering») fremfor i energikrevende sky-løsninger, unngår brukerne unødvendig strømforbruk.
En vinn-vinn-situasjon
Mange frykter kanskje at miljøtiltak går på bekostning av ytelse eller brukervennlighet. Erfaringene fra LUMA viser det motsatte. Sluttbrukeren merker ingen negative konsekvenser – tvert imot oppleves løsningen ofte som raskere og mer smidig. For brukeren vil en mer effektiv kode bety at nettsiden laster inn raskere, selv på dårlig nett, samtidig som den bruker mindre batteri på mobilen eller laptopen.
– Kvaliteten for kunden forblir den samme, men energibruken går ned. Det er en vinn-vinn, slår utviklerne fast.
Vi vil ikke stille krav til bransjen uten å etterleve dem selv.
Setter ny industristandard
I april 2024 lanserte Miljøfyrtårn kriterier for «Grønn koding» i sine IT- og kommunikasjonskriterier. Kort tid etter skulle organisasjonen selv i gang med sitt største teknologiprosjekt noensinne: utviklingen av sitt nye bærekraftsverktøy LUMA.
Da var det ingen vei utenom: De måtte selvsagt bruke grønn koding.
– Vi vil ikke stille krav til bransjen uten å etterleve dem selv. LUMA skulle bygges med grønn koding fra første kodelinje, forteller Stine.
Arne Ranneberg-Nilsen er leder for Teknologi i Miljøfyrtårn, og var en viktig pådriver for å implementere grønn koding i LUMA-prosjektet. Foto: Miljøfyrtårn
Et konkret eksempel fra en app, før og etter innføringen av prinsipper for grønn koding, viser en nedgang i energibruk på 25 %
Systematisk jakt på energityver
For teknologileder Arne Ranneberg-Nilsen handlet dette om mer enn bare gode intensjoner. Det krevde en fundamental endring i hvordan de jobbet.
– I utviklingen og forvaltningen av Miljøfyrtårnportalen og LUMA er et av de viktigste prinsippene å ha et kontinuerlig og systematisk fokus på energi- og kostnadsoptimalisering i alle ledd, forklarer Ranneberg-Nilsen.
Dette betyr at energireduksjon står på agendaen i hver eneste «sprint» (arbeidsperiode). Teamet justerer arkitektur, tjenester, sikkerhet og kode kontinuerlig, for å holde forbruket nede. Og resultatene er målbare.
– Et konkret eksempel fra en app, før og etter innføringen av prinsipper for grønn koding, viser en nedgang i energibruk på 25 %. Dette eksempelet er kun backend app-service, men besparelsen ligger uansett på ca. 15-25%, utdyper han.
– I skybaserte tjenester henger strømforbruk og pris nøye sammen. Når vi kutter energibruken drastisk, reduserer man derfor også driftskostnadene betydelig.
Veien videre
Selv om LUMA er i drift, fortsetter utviklingen for fullt. Stine og utvikler Marius hinter allerede om at plattformen får en større oppdatering om ikke altfor lenge.
Med LUMA viser Miljøfyrtårn at grønn koding ikke er kun en teoretisk øvelse, men et håndverk som gir bedre løsninger – både for kunden og for kloden.
