Size: medium
Type: image

Denne rapporten er Klimaetatens kunnskapsgrunnlag for Oslo kommune sitt klimabudsjett for 2026. Rapporten inneholder etatens faglige vurderinger og anbefalinger til hvordan Oslo kan styrke klimaarbeidet for å nå målene i Klimastrategi for Oslo mot 2030, samt målet om en mer sirkulær økonomi.
De fem målene i Oslos klimastrategi mot 2030 er:
- Oslos klimagassutslipp i 2030 er redusert med 95 % sammenliknet med 2009
- Oslos natur skal forvaltes slik at naturlige karbonlagre i vegetasjon og jordsmonn blir ivaretatt og opptaket av klimagasser i skog og annen vegetasjon økes mot 2030
- Oslos samlede energiforbruk i 2030 er redusert med 10 % sammenliknet med 2009
- Oslos evne til å tåle klimaendringer er styrket fram mot 2030, og byen utvikles slik at den er rustet for de endringene som forventes fram mot 2100
- Oslos bidrag til klimagassutslipp utenfor kommunen er betydelig lavere i 2030 enn i 2020
I rapporten vises Klimaetatens vurderinger av hvilke vedtatte virkemidler i Klimabudsjett for 2025 som trenger oppfølging eller bør videreutvikles eller styrkes. I tillegg presenteres forslag til nye virkemidler («identifiserte virkemidler») og hva som skal til for at disse kan løftes til vedtatte virkemidler i klimabudsjett 2026. Med utgangspunkt i hva som skal til for å tette gapet fra dagens situasjon til å nå klimamålene i 2030, er Klimaetatens anbefalinger til hva som bør prioriteres i kommende budsjettprosess løftet frem i kapittel 1, i tillegg til virkemidler som kan øke det økonomiske handlingsrommet i kommunen. For en full oversikt over vedtatte virkemidler vises det til Klimabudsjett for 2025.
Kostnader og andre effekter (positive og negative) er omtalt der det er hensiktsmessig. Det er gitt en overordnet omtale av samfunnsøkonomiske kostnader og mulige fordelingseffekter innen hver sektor for direkte utslipp og hvor relevant for de andre klimamålene. Der det finnes tallgrunnlag er samfunnskostnader presentert som en tiltakskostnad på kr/tonn CO2-ekvivalenter redusert. Tiltakskostnaden reflekterer merkostnader og nyttevirkninger for alle aktører (altså ikke kun kommunens kostnader). Det inkluderer merinvesteringskostnader, driftskostnader/besparelser, samt nyttevirkninger som forbedret luftkvalitet og helsegevinster der disse lar seg kvantifisere.