Klimaetatens årsberetning for 2022

Lederens beretning

En bedre by

Klimatiltakene gjør Oslo til en bedre by for alle. Tiltakene gjør oss mer robuste i møte med klimaendringene. De gir oss god luft, mindre støy og en tryggere og mer menneskevennlig by. Det trenger vi en i verden hvor krisene står i kø.

For 2022 ble krisenes år. På vei ut av pandemien angrep Russland Ukraina, reduserte russiske gassleveranser skapte energikrise i Europa, og verden over viste klimaendringene sine dødelige krefter. Ekstremtørke skapte inntørkede elver på tre kontinenter samtidig. Klimakrisen i Pakistan var hjerteskjærende. Store deler av landet sto under vann, og når vannet trakk seg tilbake var områder forandret til en ufremkommelig gjørme hvor døde husdyr og ødelagte hus og hjem fløt. Mange i Oslo gjorde en stor innsats for å hjelpe ofrene for klimaødeleggelsene i Pakistan. Og mange flere ble klar over klimaendringenes ødeleggelseskraft. Som Kongen sa i sin nyttårstale: «Klimaet er nå det mest alvorlige. (…) Jeg har et inderlig håp om at vi nå vil klare å handle i tråd med alvoret i situasjonen.» Og i Oslo gjør vi det Kongen sier, vi handler i tråd med alvoret i situasjonen.

Krig og energikrise

Krigen i Ukraina og energikrisen i Europa som følge av stans i russiske gassleveranser har preget klima- og energidebatten. EUs svar på skyhøye energipriser har vært en storstilt satsing på energisparing og fornybar energi. Gjennom Repower EU har EU-kommisjonen foreslått å redusere energiforbruket på med 13 prosent innen 2030 sammenlignet med 2020. Kommisjonen foreslår også at alle nye offentlige og kommersielle bygg over 250 kvm skal ha solceller på taket innen 31. desember 2026 og alle eksisterende bygg innen 31. desember 2027.

Dette er målsetninger som er mer ambisiøse enn Oslos egne målsetninger på området. Det gjør at vi må vurdere våre ambisjoner i året som kommer. Samtidig har kullforbruket i Europa økt for å erstatte gass i elektrisitetsproduksjon. Det internasjonale energibyrået anslår at økningen er midlertidig, og vil erstattes av økt produksjon fra fornybar energi og energieffektivisering.

Så langt ser det ut som om energikrisen fører til en raskere grønn omstilling i Europa, men det er fremdeles for tidlig å konkludere. Hvordan Europa og Norge klarer å håndtere de neste 2-5 årene vil være avgjørende for om vi klarer en rask omstilling til et samfunn uten store klimagassutslipp.

Nasjonale drahjelp eller motstand

Klimautslippene i Oslo går ned. Siste statistikk viser at utslippene fra 2020 til 2021 gikk ned med nesten 5 prosent. Nasjonalt sto utslippene på stedet hvil, og i de andre storbyene gikk utslippene litt opp. Utslippsreduksjonene kommer av hardt og målrettet arbeid. Skal utslippene videre ned trenger Oslo mer myndighet til å fatte klimatiltak. Særlig gjelder dette muligheten til å innføre nullutslippssoner, men også muligheter til å stille klimakrav etter plan- og bygningsloven uten at statlige myndigheter spenner ben.

En nullutslippssone innenfor ring 2 vil gjøre byen bedre å bo i. Klimaetaten har bidratt i utredningen som Bymiljøetaten har lagt fram, og som foreslår å forby vare- og lastebiler innenfor ring 2 fra tidligst 2025. I tillegg til å redusere klimagassutslipp vil det redusere støy og gi bedre luft i byen. For at Oslo skal kunne innføre dette gode klimatiltaket, må staten gi oss hjemmel for å gjøre det. Signalene fra Samferdselsdepartementet er uforståelig nok negative: kommunene skal ikke få bestemme selv. Som kommune trenger vi nettopp handlefrihet til å innføre klimatiltak som vil gjøre byen vår bedre.

Samtidig møter vi også nasjonal motstand på et annet viktig klimatiltak som vil gjøre byen bedre. Vi har stilt krav om fossilfrie bygge- og anleggsplasser etter plan- og bygningsloven, og vil etter hvert stille krav om at bygge- og anleggsplassene skal være utslippsfrie. Utslippsfrie bygge- og anleggsplasser gjør at vi kan bygge uten støy og forurensning i byen. Vår forståelse av plan- og bygningsloven er at det har vi myndighet til. Staten er dessverre uenig og stikker derfor kjepper i hjulene for et effektivt klimatiltak. Også her trenger vi handlefrihet til å få ned utslipp og gjøre byen bedre for folk.

Jeg håper staten i løpet av 2023 vil gi oss den nødvendige handlefriheten til å få ned utslippene og gjøre byen vår bedre.

Rekordår for tilskudd

Folk og næringsliv i Oslo investerer i klimatiltak som aldri før. Stadig flere søker om tilskudd til å gjennomføre klima- og energitiltak. For klimatilskuddene ble 2022 et rekordår. Aldri tidligere har Klimaetaten gitt tilsagn på 120 millioner kroner. Vi må fire år tilbake for å finne forrige rekord, som var på 80 millioner kroner. Folk og næringsliv vil være med på omstillingen, og ser at tilskudd til solceller, lading, isolering av hus og utslippsfrie anleggsmaskiner gjør byen bedre for alle. For 2023 har Klimaetaten mulighet til å dele ut 150 millioner i klimatilskudd. Vi skal jobbe hardt for å omsette midlene i gode klima- og energitiltak for byen.

Karbonet skal fanges!

Den viktigste enkeltbeslutningen for reduksjon i klimagassutslippene i Oslo ble fattet av bystyret i juni 2022. Utslippene fra avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud står for 15 prosent av utslippene fra Oslo kommune. Karbonfangstanlegget som nå er under bygging, vil fange 94 prosent av disse utslippene. Anlegget vil bli det første i sitt slag i verden. Vedtaket kom på plass takket være en framoverlent utøvelse av offentlig eierskap. Det er Byrådsavdeling for næring og eierskap som fortjener honnør for å finne løsningen.

Gjennombrudd for klimavennlig tungtransport

I 2022 var nesten 40 prosent av de tunge kjøretøyene (over 3,5 tonn) som ble solgt i Oslo elektriske eller biogasskjøretøy. For landet som helhet var tallet 13 prosent. Arbeidet med å gjøre Oslo til en foregangsby for klimavennlig tungtransport er dermed godt i rute. Unntaket for biogasskjøretøy i bomringen var et viktig tiltak, og det samme har vedtaket om at fritaket i bomringen for el-, hydrogen- og biogasskjøretøy skal stå fast til 2027. Det har gjort at næringen har turt å investere. Tunge kjøretøy på el er stillegående og forurenser lite.

Natur + klima = sant

Skal vi løse klimautfordringen og tilpasse oss de endringene som uansett vil komme, må vi spille på lag med naturen. Robuste økosystemer med et rikt naturmangfold er mer tilpasningsdyktig i møte med klimaendringene. Dette er sant i byen også. Når vi åpner bekker og vassdrag som har ligget i rør, hjelper det oss med håndtering av overvann og ekstreme nedbørshendelser. Flere trær i byen regulerer temperaturen, tar opp vann og Oslomarka er et eneste stort flomvern for byen vår. Derfor skal Oslo kommunes skoger forvaltes naturbasert, slik at vi tar hensyn til friluftsliv, naturmangfold, karbonlagring, klimatilpasning og en lønnsom drift av skogen.

I 2022 har Klimaetaten i samarbeid med Bymiljøetaten plantet ut ålegras på to steder i Oslofjorden. Det opprinnelige ålegraset er borte på grunn av gammel forurensning. Klarer vi å få ålegraset tilbake vil det gi mer liv til fjorden, og gi oss tjenester vi trenger. Ålegraset er et viktig yngleområde for mange arter, det fanger karbon, motvirker havforsuring og kan hindre erosjon. En mer levende fjord gjør definitivt byen bedre.

Marka hjelper oss i arbeidet med klimatilpasning. Sammen med Bymiljøetaten har vi i 2022 sett på om vi kan styrke Markas evne til å holde tilbake vann ved ekstrem nedbør. Ved hjelp av lokale materialer som tømmer og stein har vi laget barrierer i terrenget som fordrøyer vannet i Marka. Barrierene bygges for hånd, slik at man unngår å skade terrenget. Denne naturbaserte løsningen for flomdemping i Oslomarka har som mål om å unngå skade lengre ned i byggesonen.

Oslo over hele verden

Gjennom C40-samarbeidet har 13 storbyer med hjelp fra Oslo arbeidet med å utvikle sine egne klimabudsjetter. London ble høsten 2022 den første etter Oslo til å legge fram sitt eget. Klimabudsjetter har nå blitt en eksportvare fra Oslo, og det samme gjelder utslippsfrie anleggsplasser. I 2022 ble også Oslo en av EUs klimanøytrale byer, og Klimaetaten arbeider nå med å utforme en klimakontrakt i tråd med EUs føringer. Statusen kan gi oss mulighet til å se Oslos klimaarbeid i et større europeisk perspektiv.

Høsten 2022 ble jeg invitert til å holde et foredrag for TED om Oslos klimaarbeid i London. Foredraget ble filmet og er distribuert i TED sine kanaler, og tekstet til mer enn 100 språk. Her fikk vi muligheten til å dele noen av de erfaringene vi har i arbeidet med å skape en by uten klimautslipp.

Debatten om klima har for lenge handlet om hva vi skal ofre. Vår erfaring er at klimatiltak handler om å skape en bedre by for alle. TED-foredraget har så langt ført til at nesten 800.000 mennesker i verden hørt budskapet.

Oslo, 3. februar 2023
Heidi Sørensen
Direktør, Klimaetaten