Klimatilpasning og naturlig karbonlagring

Oslo har som mål at Oslos evne til å tåle klimaendringer skal styrkes fram mot 2030, og byen skal utvikles slik at den er rustet for de endringene som forventes fram mot 2100. Målet for karbonlagring er at Oslos natur skal forvaltes slik at naturlige karbonlagre i vegetasjon og jordsmonn blir ivaretatt og opptaket av klimagasser i skog og annen vegetasjon økes mot 2030.

Klimaet i Oslo blir varmere og våtere. Det gir økte utfordringer med overvann, flom, skred og erosjon, tørkeperioder og krevende vinterforhold. For nærmere omtale av disse klimautfordringene se Klimaprofil for Oslo og Akershus.

Klimasårbarhetsanalysen for Oslo viser at Oslo er relativt godt rustet for å takle dagens værforhold, men ikke like godt for endringene som vil komme. Det er utfordringer med ekstremnedbør og høyere temperaturer som det er behov for mer kunnskap om og som bør forebygges bedre, for eksempel elveflom, skred, stormflo, varmeøyer og tørke. Det er et spesielt behov for å se på hvordan drift og vedlikehold kan bli mer klimatilpasset. Det er fortsatt et stort vedlikeholdsetterslep i gatenettet og i vann- og avløpssystemet.

Oslos blågrønne strukturer tilbyr sentrale økosystemtjenester, som fordrøyning av vann, karbonlagring og temperaturregulering. Marka utgjør nesten to tredeler av kommunens areal, samtidig har Oslo store grøntområder i og utenfor byggesonen. Samtidig viser Grøntregnskapet for Oslo at det har vært en nedgang i grønne arealer i byggesonen på 6 % fra 2017 til 2021.

Arbeidet for økt karbonopptak og styrking av økosystemer for en mer klimarobust by har overlappende tiltak og virkemidler, derfor er disse målene i samme virkemiddeltabell i klimabudsjettet.

Dette er første gang klimatilpasning og naturlig karbonlagring er inkludert i klimabudsjettet.

Oslo har et bredt spekter av virkemidler for å styrke byens evne til å håndtere klimaendringene. Arbeidet for å styrke økosystemtjenester i et klima i endring, ved å bevare grønne arealer og bærekraftig forvaltning av natur, bidrar også til å styrke naturlig karbonlagring. Tabellen under viser tiltak og virkemidler Oslo skal gjennomføre i økonomiplanperioden.

I økonomiplanperioden forventes det at oversvømmelser som følge av styrtregn vil være den naturhendelsen som vil gi størst utfordringer. Virkemidlene med å planlegge for og bygge hovedflomvei og fordrøyningsnettverk gjennom byen (nr. 15) og lage en skybruddsplan for Oslo (nr. 6) er derfor to av de mest sentrale virkemidlene som skal gjennomføres fremover. Virkemidler som styrker naturmangfoldet, er også viktig for økosystemtjenester innen klimatilpasning og karbonlagring.

I budsjettet for 2025 er det bevilget 51 mill. til nye/styrkede virkemidler som bidrar til klimatilpasning og naturlig karbonlagring. Tabellene nedenfor viser hvilke virkemidler dette er, samt hvilke vedtatte virkemidler de er relevante for. Prosjektene vil oftest også omfatte annet arbeid som ikke er direkte knyttet virkemidlene i klimabudsjett.

Tabellen under viser identifiserte virkemidler innen klimatilpasning og naturlig karbonlagring som ikke er vedtatt, men som er mulige nye virkemidler. I 2024 har arbeidet med å inkludere vedtatte virkemidler for klimatilpasning og naturlig karbonlagring i klimabudsjettet vært hovedfokus. Tabellen under er derfor ikke uttømmende, og inkluderer blant annet ikke virkemidler som kan styrke klimatilpasning i bygg, gater, infrastruktur og beredskap. Oslo kommune vil jobbe for å identifisere ytterligere virkemidler som kan styrke Oslos klimarobusthet og naturlige karbonlagring til Klimabudsjett 2026.