Sammendrag

Denne rapporten er utarbeidet av CICERO i samarbeid med Sweco på oppdrag fra Klimaetaten i Oslo kommune. Formålet med arbeidet har vært å skaffe bedre innsikt i hvilke aktiviteter, prosesser og maskiner som benytter avgiftsfri diesel innenfor kategorien «tjenester tilknyttet transport» i Oslo, og å vurdere tiltak, virkemidler og barrierer for utslippsreduksjoner.

Bakgrunnen for prosjektet er Oslo kommunes mål om å redusere direkte klimagassutslipp med 95 prosent innen 2030, sammenlignet med 2009. Ettersom en betydelig andel av byens utslipp stammer fra maskiner og kjøretøy, er det viktig å forstå hvilke aktører og aktiviteter som bidrar mest. Den nasjonale statistikken viser at bruk av avgiftsfri diesel innenfor tjenester tilknyttet transport er en viktig utslippskilde, men det har hittil vært lite kunnskap om hvilke konkrete aktiviteter som står bak utslippene.

I dette prosjektet er det samlet inn data fra bedrifter som er sluttbrukere av avgiftsfri diesel innenfor kategorien «tjenester tilknyttet transport». Datainnsamlingen i prosjektet har foregått i flere trinn. Det ble sendt ut en spørreundersøkelse til 76 bedrifter i Oslo, som ble fulgt opp med to ringerunder for å øke svarprosenten og innhente mer informasjonen. I tillegg ble det innhentet detaljerte data fra Oslo Havn KF, og det ble gjort analyser av kart og adresser for å identifisere mulig maskinbruk som ikke var fanget opp i spørreundersøkelsen. Kjøretøydata fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) ble benyttet for å estimere antall kjøretøy med kjøleaggregat i Oslo.

Gjennom kartleggingen er det identifisert et årlig samlet forbruk på mellom 4,5 og 6,8 millioner liter diesel, noe som tilsvarer klimagassutslipp på mellom 12 000 og 18 000 tonn CO₂-ekvivalenter. De identifiserte utslippskildene er maskinbruk i Oslo havn, maskinbruk på og rundt Alnabruterminalen, samt bruk av termoenheter – altså kjøle- og fryseaggregater på lastebiler og tilhengere. Det er stor usikkerhet knyttet til forbruket i termosegmentet innenfor kategorien «tjenester tilknyttet transport».

Kartlagte klimagassutslipp sammenlignes med utslippene i Miljødirektoratets kommunefordelte klimagassregnskap, som viser klimagassutslipp fra tjenester tilknyttet transport i Oslo på mellom 50 000 og 60 000 tonn CO2-ekvivalenter de siste årene. Det kommunefordelte klimagassregnskapet viser dermed langt høyere utslipp enn det som er identifisert i kartleggingen. Det er vanskelig å se at hele dette gapet skal kunne tilskrives bruk av maskiner som ikke er fanget opp av kartleggingen, selv når man tar høyde for usikkerheten i dataene som er samlet inn. Samtidig vet vi at det er usikkerhet i metoden som brukes for å fordele utslippene i det kommunefordelte klimagassregnskapet.

Elektrifisering av maskinparken er det viktigste tiltaket for å redusere utslipp. Det finnes elektriske alternativer for de fleste maskintyper som brukes i dag, men høy investeringskostnad og begrenset tilgang på ladeinfrastruktur er store barrierer. Det foreslås derfor ulike virkemidler, som investeringsstøtte, gunstige låneordninger og støtte til forstudier for elektrifisering. Det pekes også på behovet for smartere energistyring og bedre planlegging av lading.