Oslo har som mål at Oslos evne til å tåle klimaendringer skal styrkes fram mot 2030, og byen skal utvikles slik at den er rustet for de endringene som forventes fram mot 2100. Målet for karbonlagring er at Oslos natur skal forvaltes slik at naturlige karbonlagre i vegetasjon og jordsmonn blir ivaretatt og opptaket av klimagasser i skog og annen vegetasjon økes mot 2030.

Klimaet i Oslo blir varmere og våtere. Det gir økte utfordringer med overvann, flom, skred og erosjon, tørkeperioder og krevende vinterforhold. For nærmere omtale av disse klimautfordringene se Klimaprofil for Oslo og Akershus.

Klimasårbarhetsanalysen for Oslo viser at Oslo er relativt godt rustet for å takle dagens værforhold, men ikke like godt for endringene som vil komme. Det er utfordringer med ekstremnedbør og høyere temperaturer som det er behov for mer kunnskap om og som bør forebygges bedre, for eksempel elveflom, skred, stormflo, varmeøyer og tørke. Det er et spesielt behov for å se på hvordan drift og vedlikehold kan bli mer klimatilpasset. Det er fortsatt et stort vedlikeholdsetterslep i gatenettet og i vann- og avløpssystemet.

Oslos blågrønne strukturer tilbyr sentrale økosystemtjenester, som fordrøyning av vann, karbonlagring og temperaturregulering. Marka utgjør nesten to tredeler av kommunens areal, samtidig har Oslo store grøntområder i og utenfor byggesonen. Samtidig viser Grøntregnskapet for Oslo at det har vært en nedgang i grønne arealer i byggesonen på 6 % fra 2017 til 2021.

Arbeidet for økt karbonopptak og styrking av økosystemer for en mer klimarobust by har overlappende tiltak og virkemidler, derfor er disse målene i samme virkemiddeltabell i klimabudsjettet.

Dette er første gang klimatilpasning og naturlig karbonlagring er inkludert i klimabudsjettet.

Oslo har et bredt spekter av virkemidler for å styrke byens evne til å håndtere klimaendringene. Arbeidet for å styrke økosystemtjenester i et klima i endring, ved å bevare grønne arealer og bærekraftig forvaltning av natur, bidrar også til å styrke naturlig karbonlagring. Tabellen under viser tiltak og virkemidler Oslo skal gjennomføre i økonomiplanperioden.

I økonomiplanperioden forventes det at oversvømmelser som følge av styrtregn vil være den naturhendelsen som vil gi størst utfordringer. Virkemidlene med å planlegge for og bygge hovedflomvei og fordrøyningsnettverk gjennom byen (nr. 15) og lage en skybruddsplan for Oslo (nr. 6) er derfor to av de mest sentrale virkemidlene som skal gjennomføres fremover. Virkemidler som styrker naturmangfoldet, er også viktig for økosystemtjenester innen klimatilpasning og karbonlagring.

I budsjettet for 2025 er det bevilget 51 mill. til nye/styrkede virkemidler som bidrar til klimatilpasning og naturlig karbonlagring. Tabellene nedenfor viser hvilke virkemidler dette er, samt hvilke vedtatte virkemidler de er relevante for. Prosjektene vil oftest også omfatte annet arbeid som ikke er direkte knyttet virkemidlene i klimabudsjett.

Tabellen under viser identifiserte virkemidler innen klimatilpasning og naturlig karbonlagring som ikke er vedtatt, men som er mulige nye virkemidler. I 2024 har arbeidet med å inkludere vedtatte virkemidler for klimatilpasning og naturlig karbonlagring i klimabudsjettet vært hovedfokus. Tabellen under er derfor ikke uttømmende, og inkluderer blant annet ikke virkemidler som kan styrke klimatilpasning i bygg, gater, infrastruktur og beredskap. Oslo kommune vil jobbe for å identifisere ytterligere virkemidler som kan styrke Oslos klimarobusthet og naturlige karbonlagring til Klimabudsjett 2026.

Energiforbruket i Oslo er redusert med 13 % siden 2009. Oslo har dermed nådd det vedtatte målet om å redusere det totale energiforbruket med 10 % innen 2030 sammenliknet med 2009 og energiforbruket per person er dermed redusert med 28 %. De største reduksjonene kommer fra utfasing av oljefyr, mer energieffektive bygg og fra elektrifisering av personbilparken, siden elektriske motorer er mer effektive enn forbrenningsmotorer. Ifølge Elvia har også maks effektuttak (mengde strøm brukt den kaldeste timen i året) hatt en svakt nedadgående trend de siste årene. Dette skyldes økt bruk av fjernvarme, transformasjon av næringsområder til bolig og lavere energibruk i nye bygg. Energibruk i bygg stod for 75 % av det totale energiforbruket i Oslo.

For å nå målet om 95 % utslippsreduksjon må vi elektrifisere effektkrevende sektorer som tungtransport, bygge- og anleggsplasser og havnevirksomhet. Energisystemet må tilpasses en utslippsfri by ved å sikre nok kapasitet i strømnettet til klimaomstillingen vi skal igjennom.

Virkemidlene i dette klimabudsjettet vil bidra til at Oslos energisystem er bedre tilpasset en utslippsfri by. De kan bidra til å redusere energiforbruket med 57 000 MWh årlig og øke lokal energiproduksjon med 33 600 MWh årlig innen 2030. Dette tilsvarer energiforbruket til over 5300 husholdninger. I tillegg kan virkemidlene bidra med over 77 000 kW fleksibel effekt årlig. Gjennom å dempe behovet for energi og øke fleksibel effekt i byen, reduseres behovet for økt nettkapasitet og økt energiforsyning. Dette kan også bidra til å redusere behovet for å bygge ned natur for energiproduksjon.

Tabellen nedenfor viser vedtatte tiltak og virkemidler som bidrar til energieffektivisering, energifleksibilitet og lokal energiproduksjon. Utdypende informasjon om metoden for å beregne effekt av virkemidlene i tabellen nedenfor er beskrevet i kapittel 4 i vedlegget Underlag til Klimabudsjett 2025.

For flere av virkemidlene er det ikke beregnet effekt siden de er tilretteleggende for tiltak. Enova lanserte høsten 2023 et energiprogram med tilskuddsordninger til større energioppgraderinger av borettslag, sameier og yrkesbygg. Energiprogrammet vil utløse energitiltak i Oslo utover virkemidlene som er presentert under.

I budsjettet for 2025 er det bevilget 11 mill. til nye energitiltak. Tabellene nedenfor viser hvilke tiltak dette er, samt hvilke vedtatte virkemidler de er relevante for.

Det er fortsatt behov for ytterligere virkemidler for å sikre at Oslo har nok energi og effekt til å nå klimamålet. Tabellen under viser en oversikt over identifiserte virkemidler som kan bidra til dette.

Oslos bidrag til klimagassutslipp utenfor kommunen (indirekte utslipp) skal være betydelig lavere i 2030 enn i 2020. Indirekte utslipp skyldes i hovedsak vårt forbruk av varer og tjenester som produseres og transporteres utenfor Oslo. Klimaetaten anslår Oslos indirekte utslipp å ligge mellom 7,5-9 mill. tonn CO2-ekvivalenter, basert på Miljødirektoratets estimater for forbruksbaserte utslipp i Norge (2024) og Asplan Viaks forbruksbaserte utslippsregnskap for Oslo kommune (2018)

Materialbruk i bygge- og anleggsprosjekter er en av hovedkildene til Oslos indirekte utslipp. Selv om Oslobygg har redusert sine materialutslipp og flere private utbyggere har fokus på å redusere utslipp fra materialer, er det grunn til å anta at indirekte utslipp fra bygg- og anleggssektoren har økt siden 2015, blant annet på grunn av store anleggsprosjekter som Fornebubanen og Ny vannforsyning.

Produksjon av transportmidler, maskiner og drivstoff som brukes i Oslo er en annen stor kilde til indirekte utslipp. Produksjon av elektriske kjøretøy og maskiner gir som regel større utslipp enn produksjon av fossile kjøretøy og maskiner, mens produksjon og bruk av fossilt drivstoff gir betydelig større utslipp enn elektrisitet. Over livsløpet (indirekte og direkte utslipp) har elbiler opp mot 70 % lavere utslipp enn fossile biler i Europa (International Council on Clean Transportation). I Norge vil denne forskjellen være enda større på grunn av en renere elektrisitetsmiks. I Oslo har elandelen økt betydelig for alle kjøretøygrupper de siste årene. Dette gjelder også for bygge- og anleggsmaskiner.

Mat er også en stor kilde til indirekte utslipp. Produksjon av rødt kjøtt er svært utslippskrevende, og bidrar med omtrent 60 % av utslippet fra jordbruket i Norge ifølge Nibio. Innkjøp av kjøtt i kommunens drift gikk opp med om lag 4 % mellom 2019 og 2023. Det foreligger ikke tall for Oslos innbyggere og næringsliv.

Klimabudsjettet for indirekte utslipp inneholder tiltak og virkemidler innenfor hovedkategoriene Forbruk, Kjøretøy, maskiner og drivstoff og Bygg- og anleggsmaterialer. Virkemidler som reduserer indirekte utslipp, sammenfaller i stor grad med tiltak som gir en mer sirkulær økonomi.

De fleste virkemidlene bidrar til å redusere indirekte utslipp fra kommunens egen virksomhet. Indirekte utslipp fra Oslos befolkning og næringsliv er imidlertid betydelig større enn det kommunen selv står for, men det er mer krevende for kommunen å finne treffsikre virkemidler. Det vil bli viktig fremover å bruke det handlingsrommet som er når kommunen identifiserer nye virkemidler for å redusere indirekte utslipp.

Tabellen nedenfor viser vedtatte tiltak og virkemidler i Klimabudsjettet, men har ikke med estimater for reduserte utslipp som følge av virkemidlene, med unntak av virkemiddel 15 på bygg og anlegg. Dette skyldes at tallgrunnlaget er usikkert. Se mer info i vedlegget Underlag til Klimabudsjett 2025. Det antas at virkemidler som bidrar til et mer sirkulært forbruk av bygge- og anleggsmaterialer, er virkemidlene med størst utslippsreduserende effekt.

Tabellen under viser hvilke mulige nye virkemidler som kan iverksettes i Oslo for å redusere indirekte utslipp ytterligere. Dette er delvis virkemidler som forutsetter nasjonale vedtak og delvis mulige lokale tiltak som kan utredes nærmere/vurderes eller som ikke er ferdig utformet.

Klimakrav til materialer er det kommunale virkemidlet som potensielt vil gi størst effekt. Dette virkemidlet kan redusere utslippene fra bygge- og anleggsmaterialer med 30 % fra alle prosjekter i Oslo, også private og statlige.

Vedtatte virkemidler i dette klimabudsjettet er beregnet til å redusere klimagassutslippene innenfor Oslos grenser med 75 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2025 og 268 100 tonn CO2-ekvivalenter i 2028, se tabell nedenfor. Generelt kan man si at det er enklere å beregne effekten av tekniske tiltak enn av innføring av økonomiske virkemidler og bygging av ny infrastruktur. Effekten av de to sistnevnte avhenger av adferdsendringer til tusenvis av individer og bedrifter. Adferdsendringen kommer dessuten ofte som et resultat av en pakke med virkemidler, og det er krevende å isolere effekten av det enkelte virkemiddelet. Det er derfor enklere å få gode estimater for effekten av finansiering av karbonfangst og lagring på Klemetsrud, enn for effekten av Oslopakke 3, som omfatter bompengetakster, utbygging av sykkelveier og forbedring av kollektivtilbudet m.m. Utdypende informasjon om metoden for å beregne effekt av virkemidlene i tabellen nedenfor er beskrevet i kapittel 2.3 i vedlegget Underlag til Klimabudsjett 2025.

*Rapporteringsansvar. Rapporteres i forbindelse med øvrig økonomirapportering.
** Effekten av virkemidlet i 2025 overlapper med effekt av virkemiddel 4. Dette betyr ikke at virkemidlet ikke har effekt i 2025, men at effektene ikke kan skilles fra hverandre. Se vedlegget Underlag til Klimabudsjett.

Klimagassutslippene i Oslo er redusert med 28 % fra 2009 til 2022 (siste utslippsregnskap fra Miljødirektoratet). Det største bidraget til utslippsreduksjonene er overgangen til elbiler, biodrivstoff og overgang fra oljefyring til utslippsfri oppvarming.

Fra 2021 til 2022 gikk utslippene ned med 0,2 %. Se kapittel 2.1 i vedlegget Underlag til Klimabudsjett 2025 for mer detaljert informasjon om klimagassregnskapet og utslippsutviklingen i Oslo. Det kommunefordelte klimagassregnskapet har fortsatt betydelige usikkerheter, og effekten av lokale virkemidler fanges ikke alltid opp. Oslo vil fortsette å jobbe opp mot Miljødirektoratet og SSB for å få inkludert lokale data slik at effekten av Oslos virkemidler blir synliggjort.

Oppdaterte beregninger fra Klimaetaten viser at vedtatte virkemidler kan gi Oslo utslippsreduksjoner på rundt 69 % i 2030 sammenlignet med 2009. Det betyr at Oslo kommune er 6 %-poeng nærmere klimamålet enn da klimabudsjettet for 2024 ble lagt fram. Endringene skyldes bl.a. ny kunnskap som gjør at Oslos og nasjonale klimavirkemidler trolig får større effekt fram mot 2030 enn tidligere anslått, og at forsterkede insentiver fra den reviderte Oslopakke 3-avtalen fra våren 2024 er inkludert i beregningene. Det må presiseres at 69 % utslippsreduksjon ikke kommer av seg selv, men krever kontinuerlig arbeid og oppfølging.

Identifiserte, men ennå ikke vedtatte virkemidler kan redusere utslippene ytterligere ned til 83 %. Oslo kommune har ikke identifisert virkemidler for å tette gapet mellom 83 og 95 %.

Det er altså både behov for å identifisere, forsterke og iverksette flere virkemidler dersom Oslo skal kunne nå målet i 2030. Det tar tid å innføre nye virkemidler og tid før de gir effekt. Det som gjøres de neste årene er derfor avgjørende for hvordan utslippene utvikler seg mot slutten av tiåret og om Oslo når klimamålet i 2030.

I budsjettet for 2025 er det bevilget 101 mill. til nye/styrkede virkemidler som bidrar til å redusere de direkte klimagassutslippene. Tabellene nedenfor viser hvilke virkemidler dette er og hvilke vedtatte virkemidler de er relevante for. I tillegg øker netto bompengeinntekter i 2025 med 50 mill. gjennom den reviderte Oslopakke 3-avtalen. 99 % av samlede inntekter på 93,2 mrd. i perioden 2025-2045 brukes på kollektivtransport og gang- og sykkeltiltak, som bl.a. reduserer biltrafikk og klimagassutslipp.

Oslo kommune gjør et stort arbeid med å identifisere mulige nye virkemidler. Nedenfor følger en tabell som viser oversikt over virkemidler som kan redusere utslipp ned til 83 %. Dette er delvis virkemidler som forutsetter nasjonale avklaringer, lovhjemler og vedtak og delvis mulige lokale tiltak som vurderes eller som ikke er ferdig utformet.