Hopp til innhold

#KlimaOslo

Klimaundersøkelsen 2024 – rapport og resultater

Andre funn: adferd og holdninger

Klimaendringer og -tilpasning

Året siden forrige klimaundersøkelse har budt på flere krevende værhendelser på Østlandet; tørke på forsommeren, styrtregn og flom på sensommeren og uvanlig kulde første del av vinteren. I årets undersøkelse ser vi en økende bevissthet om klimaendringer og konsekvenser av dem. 3 av 4 er svært eller ganske enige i bystyrets mål om at Oslo skal bli en by som tåler klimaendringene bedre. 45 prosent er bekymret for at Oslo ikke er godt nok rustet til å takle klimaendringer og ekstremvær. 34 prosent svarte det samme i 2019.

9 prosent i Oslo rapporterer at de har hatt problemer på egen tomt etter regnvær. Spørsmålet var nytt i fjor, og da svarte 5 prosent det samme. Over halvparten som fikk problemer svarer at de vil gjøre tiltak på tomta som resultat av dette. Størst tiltakslyst ser vi i ytre øst. I kartleggingen av hvilke tiltak for overvannshåndtering folk kjenner til, er det en klar økning i hvor mange som vet at man kan koble fra taknedløpet.

Figur som viser utviklingen i hvor stor andel i Oslo som er bekymret for om byen er godt nok rustet for klimaendringene.

Utviklingen i hvor stor andel i Oslo som er bekymret for om byen er godt nok rustet for klimaendringene.

Figur som viser hva folk har svart på hvilke typer værhendelser i Oslo-området som har gitt dem problemer det siste året

I undersøkelsen kan folk svare på hvilke typer værhendelser i Oslo-området som har gitt dem problemer det siste året

Mobilitet

Reisevanene i Oslo-området er noenlunde tilbake til normalen fra før pandemien. Det viser tall fra kollektivtrafikken, fra bomstasjonene og fra Klimaundersøkelsen.

Vi ser en økning i år i hvor mange som svarer at enten elbil, elsykkel eller tog er det vanligste transportmiddelet til jobb eller skole/studiested. Samtidig svarer flere av Oslos elbilister at de kjører bil mindre enn før. Andelen er 23 prosent, mot 13 prosent av elbilistene i Akershus. Det er også er liten, men signifikant økning i hvor mange i Oslo som svarer at de har kvittet seg med bilen. For to år siden gjaldt det 7 prosent, mens det i år er 10 prosent. I tillegg svarer 7 prosent at det er sannsynlig at de vil kvitte seg med bilen i løpet av de neste to årene. De eldre (60+ år) har mindre grad enn de øvrige aldersgruppene til sammen kvittet seg med bilen (6 % mot 12%).

Figur som viser utviklingen i hvor mange som reiser kollektivt, går, sykler eller tar bil i hverdagen

Nesten åtte av ti svarer at de allerede går mer eller trolig vil gjøre det i løpet av de neste to årene. Andelen er størst i indre øst og lavest i ytre øst. Hver tredje oslobeboer svarer at gange er det vanligste transportmiddelet til jobb eller skole/studiested.

Halvparten svarer at de enten allerede sykler mer eller trolig vil gjøre det. Også her er det flest i indre øst og færrest i ytre øst. 12 prosent totalt svarer at sykkel er deres vanligste transportmiddel til jobb eller skole.

7 av 10 i Oslo er svært eller ganske enig i at kollektivtrafikken dekker deres daglige behov. Folk som bor i indre øst er mest fornøyde, mens de er minst fornøyde i ytre øst. Siden 2017 er det en nedgang i hvor mange som er uenige, mens andelen som svarer verken/eller har økt. I år har vi bedt folk ta stilling til påstandene «Kollektivtilbudet er nedprioritert der jeg bor» og «Jeg ønsker å bo et sted med bedre kollektivtilbud, men har ikke råd». På det første svarer 29 prosent i ytre øst at de er helt eller litt enige, mot 8 prosent i indre vest. På det andre svarer 18 prosent i ytre øst at de er helt eller litt enige, mot 8 prosent i indre øst.

Figur som viser hvor mange som er enige i ulike deler av Oslo i at kollektivtraffikken er nedprioritert der de bor
Figur som viser hvor mange i ulike deler av Oslo som har svart at de ikke har råd til å bo et sted med bedre kolletivdekning

Vi har i år bedt folk om rangere hvilke tiltak som vil få dem til å velge kollektivtransport framfor bil til jobb eller skole. Her er kortere reisetid og billigere månedsbillett de klare vinnerne. Kortere reisetid er viktigst for beboere i ytre vest, mens beboere i indre og ytre øst prioriterer billigere månedskort.

Forbruk, gjenbruk og avfall

Selv om tallene er bedre enn i 2019, ser vi et lite fall fra i fjor i hvor mange som svarer at de er blitt flinkere til å kildesortere. Fem av ti svarer at de har økt kildesorteringen av mat- og plastavfall. Bak dette ligger det likevel en nedgang blant kvinnene.

44 prosent mener de har redusert matsvinnet, og her er den eldste aldersgruppa flinkest. 1 av 2 i Oslo svarer at de allerede spiser mindre kjøtt eller at det er sannsynlig at de vil gjøre det de neste to årene.

1 av 4 svarer at de har redusert forbruket generelt. Det er en liten nedgang fra i fjor, og det er kvinnene som står for denne nedgangen. 1 av 5 svarer at de har redusert forbruket av klær, elektronikk og møbler/interiør. Å kjøpe brukt, der det er mulig, er førstevalget til 4 av 10. Samtidig svarer 6 av 10 at de heller kjøper nytt enn brukt, hvis prisforskjellen er liten.

Klimaundersøkelsen 2024 – rapport og resultater

Tendenser: kjønn og alder

Adferd

Klimaundersøkelsen viser hvordan hverdagsvaner som er bra for klimaet er blitt – ja, nettopp – stadig mer vanlige. Det er flere enn i 2019 som svarer at de kildesorterer, kutter matsvinn, spiser mindre kjøtt, forbruker mindre plast, forbruker mindre generelt, går mer, flyr mindre, kjøre bil mindre og har energieffektivisert hjemme.

Figur som viser utviklingen i hvor mange som reduserer matsvinn, spiser mindre kjøtt, bytter til elbil og reduserer forbruket

Bak økningen ser vi samtidig en avstand i hva menn og kvinner svarer om flere av disse tiltakene, og også klare forskjeller mellom aldersgruppene.

  • Den yngste aldersgruppa – de fra 16-29 år – rapporterer et fall i hvor flinke de er til å kildesortere matavfall og plastemballasje. Fra i fjor har andelen som svarer at de kildesorterer mer enn før sunket fra henholdsvis 50 til 37 prosent (mat) og 46 til 35 prosent (plast). I den eldste aldersgruppa – de over 60 – svarer imidlertid over 6 av 10 at de gjør dette, og det er en økning på 10 prosentpoeng fra 2019.
  • 4 av 10 i den eldste gruppa mener de har klart å redusere plastforbruket, mot 2 av 10 hos de yngste.
  • 6 av 10 menn i Oslo sier det ikke er sannsynlig at de vil spise mindre kjøtt. Det samme gjelder 3 av 10 kvinner. 35 prosent av kvinnene svarer at de allerede spiser mindre kjøtt enn før. Det er en dobbelt så stor andel som hos mennene.
  • 5 av 10 menn sier det ikke er sannsynlig at de vil kjøre mindre bil. 3 av 10 kvinner svarer det samme.
  • 36 prosent av mennene svarer i år at de reiser mer kollektivt enn før, mot 50 prosent hos kvinnene.
  • 4 av 10 menn sier det ikke er sannsynlig at de vil redusere forbruket generelt. For kvinner gjelder dette 2 av 10.  Flere menn enn kvinner svarer også at de helst kjøper nytt når prisforskjellen er liten mellom nytt og brukt.

Litt imot denne trenden er det likevel en økning av menn som i år svarer at de flyr mindre enn før. 2 av 10 menn gjør dette nå, mot 1 av 10 i 2019. Hos kvinnene er andelen 26 prosent.

Figur som viser andelen for menn og kvinner som har svart at det enten er helt usannsynlig eller lite sannsynlig at de vil gjennomføre forskjellige klimatiltak i løpet av de neste to årene

Andelen for menn og kvinner som har svart at det enten er helt usannsynlig eller lite sannsynlig at de vil gjennomføre disse tiltakene i løpet av de neste to årene

Holdninger

Forskjellen på kvinner og menn finner vi også igjen i holdningene til Oslos klimaarbeid. I tillegg ser vi tendenser til at de yngste blir mindre engasjerte og mer likegyldige.

  • Flere kvinner enn menn mener klimaarbeidet gjør byen bedre å bo i. Hos kvinnene er det en økning til 67 prosent i år som er svært eller ganske enige i påstanden. 53 prosent av mennene svarer det samme. I 2019 så vi ingen vesentlige kjønnsforskjeller på dette spørsmålet.
  • I den yngste aldersgruppen var 78 prosent enige i 2017, mot 61 prosent i år. 1 av 4 svarte verken/eller på spørsmålet. Endringen skyldes i hovedsak de unge mennene.
  • 20 prosentpoeng færre menn enn kvinner mener at Oslos klimamål er svært eller ganske viktig. Tendensen de siste årene er fallende støtte fra menn, men stigende fra kvinner.
  • Også her er det hos de yngste mennene vi ser det største utslaget. Halvparten av dem mener klimamålet er svært eller ganske viktig, mens 8 av 10 gjorde det i 2019. 29 prosent svarer nå verken/eller på spørsmålet.
Figur som viser utviklingen i andelen menn og kvinner som mener Oslos klimamål er viktig
Figur som viser klare forskjeller utfra bosted og kjønn i den yngste aldersgruppa i hvor enige de er i at klimaarbeidet gjør byen bedre å bo i.

Det er også klare forskjeller utfra bosted og kjønn i den yngste aldersgruppa i hvor enige de er i at klimaarbeidet gjør byen bedre å bo i.

I spørsmål om tiltak som regulerer biltrafikken ser vi samme utvikling.

  • Støtten til miljø- og tidsdifferensierte bomtakster har falt blant menn siden 2019, men økt blant kvinner. Det er, samlet sett, en økning i støtten fra i fjor. 42 prosent er i år svært eller ganske enige i at dette er et viktig virkemiddel for å redusere forurensingen og biltrafikken inn til Oslo. Andelen som svarer verken/eller har økt til nesten 1 av 4. Blant de yngste er det blitt færre som mener virkemiddelet er viktig, mens gruppen som svarer verken/eller har doblet seg siden 2017.
  • Det har blitt klart færre menn som er svært eller ganske enige i at framkommeligheten for gående og syklister bør prioriteres foran bilister. Kvinnenes holdning til dette er uendret. Samlet er over 4 av 10 enige, mens 1 av 4er uenige i prioriteringen. Fallet i støtte er størst hos de yngste mennene. Her var 62 prosent enige i 2017, mot 36 prosent nå. 32 prosent svarer verken/eller.
  • Utviklingen er ganske lik i spørsmålet om parkeringsplasser i utvalgte traseer bør fjernes for å bedre framkommeligheten og sikkerheten til syklister. 15 prosentpoeng færre menn er enige i dette enn i 2017. Støtten fra kvinner er nesten uendret. I den yngste aldersgruppen har støtten fra kvinner faktisk økt de siste årene, mens den har falt noe blant mennene.
  • 68 prosent av de yngste er svært eller delvis enige i at det bør satses mer på kollektivtrafikk for å redusere behovet for bil i Oslo-området. Det er et stort flertall, men i 2017 var andelen hele 93 prosent. 1 av 5 svarer nå verken/eller.
  • Også på spørsmålet om Oslo har behov for flere bilfrie gater har andelen verken/eller økt kraftig, og gjelder nå nesten 4 av 10 i den yngste aldersgruppa. Det er like mange som er svært eller delvis enige i påstanden hos de yngste.
Figur som viser at i en rekke spørsmål om konkrete klimatiltak ser det ut til at den yngste aldersgruppa blir mer likegyldige. Støtten synker, uten at motstanden stiger tilsvarende. Det er andelen som svarer verken/eller som øker.

I en rekke spørsmål om konkrete klimatiltak ser det ut til at den yngste aldersgruppa blir mer likegyldige. Støtten synker, uten at motstanden stiger tilsvarende. Det er andelen som svarer "verken/eller" som øker.

Klimaundersøkelsen 2024 – rapport og resultater

Oslos klimamål

Vi har nå mindre enn halvparten så mye tid igjen til Oslos klimamål skal nås, som da Klimaundersøkelsen første gang ble gjennomført. Gjennom alle undersøkelsene siden har støtten til klimamålet holdt seg høy. I år svarer 67 prosent i Oslo at målet om å kutte 95 prosent av klimagassutslippene innen 2030 er svært eller ganske viktig. I 2017 svarte 75 prosent det samme. 6 av 10 i Akershus mener også at dette Oslo-målet er viktig.

Støtten til klimamålet har tidligere vært aller høyest i den yngste aldersgruppen. I fjor så vi imidlertid et fall i hvor mange 16-29-åringer som synes målet er viktig, og det bekreftes i årets undersøkelse. 2 av 3 svarer nå at det er svært eller ganske viktig, mot 84 prosent i 2019. Samtidig øker andelen av de yngste som svarer verken/eller på dette spørsmålet, fra 13 prosent i fjor til 20 prosent i år.

Innbakt i kommunebudsjettet for 2017 fikk Oslo et eget klimabudsjett – det første i verden. Da startet et mer målstyrt arbeid med å redusere byens klimagassutslipp. I undersøkelsen spør vi om arbeidet med å nå klimamålene gjør byen bedre å bo i. I 2017 svarte 69 prosent i Oslo at de var svært eller ganske enige i dette. Tilsvarende støtte i år er på 60 prosent, opp fire prosentpoeng fra 2023.  Andelen som er svært eller ganske uenige i påstanden er på 14 prosent i år, mot 10 prosent i 2017.

Figur som viser utviklingen i andelen som mener klimaarbeidet gjør byen bedre å bo i
Figur som viser at det har det siste året blitt flere i alderen 30-44 år i Oslo som synes klimaarbeidet gjør byen bedre å bo i.

Det har det siste året blitt flere i alderen 30-44 år i Oslo som synes klimaarbeidet gjør byen bedre å bo i.

Også på dette spørsmålet ser vi en minkende oppslutning fra den yngste aldersgruppen, men fra et høyt nivå. 61 prosent av de mellom 16-29 år svarte i år at de var svært eller ganske enige, mot 78 prosent i 2017. Men det er ikke blitt vesentlig flere som er uenige. I stedet svarer nå nesten hver fjerde i den yngste aldersgruppen nå verken/eller på spørsmålet.

Figur som viser utviklingen i svarene til aldersgruppen 16-29 år i Oslo på spørsmålet om klimaarbeidet har gjort byen bedre å bo i.

Utviklingen i svarene til aldersgruppen 16-29 år i Oslo på dette spørsmålet

De siste årene har en rekke kommuner i Norge og flere byer i utlandet fulgt etter Oslo i å innføre klimabudsjett som styringsverktøy. Sist ut var New York, som nylig lanserte sitt første klimabudsjett. Siden 2018 har vi også spurt om det er viktig at Oslo går foran andre byer internasjonalt i klimaarbeidet. Lite har beveget seg i resultatene. I år svarte over halvparten (54 prosent) i Oslo at dette er svært eller ganske viktig, opp seks prosentpoeng fra 2023. I 2018 svarte 53 prosent det samme. Andelen som mener det er svært eller ganske uviktig at Oslo går foran var på 19 prosent i 2018 og 21 prosent i år.

Size: medium

Type: image

Rapport

Om årets undersøkelse

Dette er åttende gang den årlige Klimaundersøkelsen gjennomføres. Bystyret i Oslo har vedtatt at Oslo skal bli en klimarobust by tilnærmet uten utslipp av klimagasser i 2030. Hvordan vi skal oppnå dette vises i kommunens klimastrategi. Den består av fem overordnede klimamål og 16 satsingsområder. Klimavennlig byplanlegging og -utvikling, infrastruktur og smarte energiløsninger vil spille en viktig rolle i veien fremover. Men for at Oslo skal nå sine klimamål, må også befolkningen og næringslivet være med på laget og ta del i store og små endringer.

Klimaundersøkelsen gjennomføres for å kartlegge både gjennomførte klimatiltak og potensialet for adferdsendringer som bidrar til å senke klimagassutslipp. Den avdekker i tillegg holdninger til klimamålene og Oslos klimaarbeid. Vi spør næringslivet og befolkningen i Oslo, men også befolkningen i nabokommunene i Akershus. Deres aktiviteter i Oslo, ikke minst gjennom arbeidslivet, har mye å si for klimamålene.

Det er intervjuet 1694 innbyggere i Oslo og 1137 i Akershus i alderen 16 år og eldre. Undersøkelsen er gjennomført ved bruk av webskjema via e-post og ble sendt ut 6.mars og ble stengt 3.april 2024.

Næringslivsdelen ble gjennomført i tidsrommet 6.mars til 12.april 2024. Utvalget består av 506 virksomheter innenfor hovedkategoriene service, handel og industri i Oslo med minst 5 ansatte. Bransjen service inkluderer overnattings- og serveringsbedrifter, transport og lagring, mens industri bl.a. omfatter bygg- og anleggsbransjen. Undersøkelsen er gjennomført ved bruk av webskjema via e-post.  Datainnsamlingen og bearbeidingen av dataene er gjennomført i samarbeid med Verian.

Les mer

Size: medium

Type: image

Rapport

Denne klimasårbarhetsanalysen er den første helhetlige analysen over Oslos status i møte med klimaet i dag og i fremtiden; hvor Oslo er robust i møte med klimaendringer, og hvor byen er sårbar og det er behov for klimatilpasningstiltak. Klimaendringenes lokale karakter plasserer kommunene i en førstelinje i møte med klimaendringene, ifølge Stortingsmeldingen «Klimatilpasning i Norge» (Miljøverndepartementet, 2013). Det betyr at kommunene bør vite hvilke klimautfordringer de står overfor og hvordan disse bør løses. Denne analysen har som mål å styrke Oslos evne til å følge opp førstelinjeansvaret i møte med dagens og framtidens klima.

Klimasårbarhet er et resultat av hvor utsatt samfunnet er for klimaendringer og av samfunnets evne til å tilpasse og forebygge konsekvensene av endringene. Målet med klimasårbarhetsanalysen er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en mer klimatilpasset by, der hensynet til klimaendringer blir vurdert og klimatilpassede løsninger integrert. Vurderingene av klimautfordringene i denne analysen er forskningsbaserte, men klimakonsekvensene og tilpasningsevnen er identifisert av Oslos egne virksomheter. Det er de som vet hvilke konsekvenser de ulike klimautfordringene medfører i byen og hvordan vi er rustet til å møte disse utfordringene.

Analysen vurderer konsekvensene av Oslos klima i dag og fram mot 2100, med utgangspunkt i beregninger for videre høye utslipp av klimagasser globalt. I følge Klimaprofil for Oslo og Akershus (Klimaservicesenteret 2017) vil klimaendringene særlig føre til behov for tilpasning til kraftig nedbør og økte problemer med overvann; havnivåstigning og stormflo; endringer i flomforhold og flomstørrelser; og skred, spesielt kvikkleireskred. I tillegg vil gjennomsnittstemperaturen i Oslo øke med 4 oC i år 2100, noe som analysen viser at også vil medføre alvorlige konsekvenser for byen.

Klimaendringer er ikke lenger noe som vil skje i en usikker fremtid; klimaet har allerede begynt å endre seg mer enn det som er naturlig variasjon. Samtidig er Oslo i kraftig utvikling med befolkningsvekst og krav om effektiv arealutnyttelse. Å ta hensyn til klimaendringer i planleggingen vil hindre at det bygges sårbarhet inn i byen.

Denne analysen er gjennomført og skrevet av Klimaetaten i Oslo kommune, men en rekke eksterne aktører har bidratt til arbeidet. Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt, Hege Hisdal, Peer Erik Sommer-Erichson og Grethe Helgås ved Norges vassdrags- og energidirektorat og Jan Even Øie Nilsen fra Nansensenteret har bidratt med faglige innspill om klimaendringer og
klimautfordringer i Oslo som flom, skred og havnivåstigning. Asplan Viak ved prosjektkoordinator Erling Gunnufsen har vært en støttespiller i prosessen. Johannes Aicher har gitt støtte til gjennomføring av arbeidsmøter og bidratt til strukturering og analyse av informasjon fra arbeidsmøtene, og Haakon Haanes har bidratt med å skrive ut kapittel om klimaendringer. Lars Bugge, Julie Lyslo Skullestad og Brita Velken har bidratt med fagtekster på blant annet indirekte klimakonsekvenser, klimautfordringer og tidligere naturhendelser i Oslo. Nina Rieck har delt av sine erfaringer med lokalklimaanalyser og Anette Gundersen har vurdert klimakonsekvenser for Oslos naturmiljø. Simen Pedersen, Øyvind Nystad Handberg, Iselin Kjelsaas fra Menon Economics har med støtte fra Miljødirektoratet bidratt til kartlegging av planer og tiltak som angår klimatilpasning, som har inngått som et case i et bredere resultatoppfølgingssystem som Miljødirektoratet ved Menon Economics utvikler. Analysen og vurderingene i denne rapporten står for Klimaetatens regning.

Size: medium

Type: image

Rapport

Short version

Oslo will be a city that produces no greenhouse gas emissions and that can better address climate change. In May 2020 the City Council adopted a new climate strategy towards 2030 that shows how these goals will be achieved.

Under the Paris Agreement, almost every country in the world has undertaken to keep the global temperature rise well below 2 degrees Celsius and to pursue efforts to limit temperature rise to 1.5 degrees. It is still possible to limit global warming in line with the Paris Agreement. Stopping dangerous climate changes demands an unprecedented turnaround. The proportion of the world’s population living in cities will dramatically increase by 2050. This makes cities the key to achieving the climate goals. The climate strategy gives Oslo a basis on which to act in accordance with the Paris Agreement.

Transforming Oslo into a zero-emission city in just one decade is a major challenge. Although we have already come a long way with technology and policy measures, the transition to a zero-emission city calls for both societal changes and new technological solutions.

Size: medium

Type: image

Rapport

Oslo kommune vil tilrettelegge for et bærekraftig og redusert materielt forbruk for å følge opp ambisjonen om at Oslo skal bli en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle. Fokuset må flyttes fra å kjøpe nytt til i større grad å ta vare på tingene man har, dele, bytte, oppgradere, fornye og reparere. Byrådet foreslår i denne sak en strategi for bærekraftig og redusert materielt forbruk.

Med bærekraftig og redusert forbruk menes her et forbruk som imøtekommer dagens forbruksbehov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine behov. Et bærekraftig forbruk tar hensyn til både miljø, sosiale aspekter og økonomisk bærekraft. Dette innebærer å redusere miljøpåvirkning fra forbruk, inkludert materialer, ressurser og energibruk, og å unngå bruk av sårbare ressurser.

Strategien, med tilhørende visjon og målsettinger, skal følges opp med en handlingsplan med aktuelle tiltak for å styrke kommunens tilrettelegging for et bærekraftig og redusert materielt forbruk. Budsjettmessige konsekvenser og eventuelle andre vedtak som krever vedtak i bystyret, vil bli fremmet for bystyret på vanlig måte. Strategiens overordnede ramme for å endre det materielle forbruket er delt i tre områder: redusere, dele/sirkulere og erstatte.

Size: medium

Type: image

Rapport

Denne rapporten er en del av oppdraget utlyst av Klimaetaen for kartlegging av utslipp fra materialbruk i bygg og virkemidler for økt ombruk. Rapporten vil ta for seg den delen av oppdraget som går på vurdering av virkemidler for økt ombruk av byggematerialer og inventar i bygg, som er et ledd i å gi et kunnskapsgrunnlag for å kunne sette et mål for å redusere utslipp fra materialbruk i bygg i Oslo.

I rapporten har vi behandlet ombruk av byggevarer og møbler/inventar hver for seg. Det er betydelig forskjell på bruk og omsetning av brukte byggevarer sammenliknet med møbler/inventar, derfor behandles disse områdene separat.
For å framskaffe kunnskap om erfaringer med Ombruk i Oslo kommune spesielt, er det gjennomført flere intervjuer med nøkkelpersoner fra Oslo kommunes byggforetak, etater og andre virksomheter. Det er også gjennomført en workshop med et utvalg av nøkkelpersonene for å vurdere mulige tiltak/ virkemidler. Fra intervjuene har vi erfart at ombruk er et tema som alle foretakene og enhetene vi har snakket med har et forhold til. Imidlertid er det stor variasjon i erfaringer, forankring og omfang. Generelt har ombruk av møbler og inventar vært praktisert en stund, mens ombruk av byggevarer er forholdsvis nytt.

For økte ombruk av byggevarer foreslår rapporten følgende virkemidler:
1. Komme i gang; skape marked og bygge opp kunnskap og erfaring
2. Etablere ny funksjon; «Materialforvalteren»
3. Tilrettelegge gjennom reguleringsplaner og byggesaksbehandling;
4. Bruke digitale verktøy
5. Kartlegge lagerbeholdning – gjøre informasjon tilgjengelig
6. Etablere areal til mellomlagring av materialer og bygningsdeler
7. Prosjektere for ombruk i nybygg

For økte ombruk av møbler og inventar foreslår rapporten følgende virkemidler:
1. Intern digital markedsplass / oversikt – etablere en egen digital markedsplass for ombruk av kommunale foretak/etaters møbler, for å legge til rette for større omfang av distribusjon i Oslo kommune.
a. Kartleggingsverktøy for å understøtte dagens praksis med å kartlegge ombrukbare møbler.
b. Etablere en samlet oversikt over prosjekter og mulighet for også kunne registrere behov – «ønskes kjøpt» for å stimulere til økt ombruk.
2. Felles lager- og visningsareal – tilgjengeliggjøre og utnytte kommunale lokaler for lagring av møbler for ombruk.
a. Kommunalt felles verksted
3. Inngå samarbeide med private aktører for å bidra til økt ombruk og legge grunnlag for et økosystem for ombruk i kommunen

Size: medium

Type: image

Rapport

Oslo kommune ønsker å se nærmere på sine indirekte klimagassutslipp knyttet til forbruk av varer og tjenester. Dette gjøres i denne rapporten med å se på forbruksbaserte klimaregnskap for Oslo kommune. Et forbruksbasert klimaregnskap inkluderer alle klimagassutslipp langs hele verdikjeden til det som konsumeres av en definert populasjon, og kalles ofte for et klimafotavtrykk eller klimaspor.

Mens Norges geografiske utslipp av klimagasser i tonn CO2-ekvivalenter (tCO2e) har stabilisert seg på 50 millioner-tallet, så fortsetter klimafotavtrykket av vårt forbruk å øke, slik illustrert i figur under. Vårt fotavtrykk har nå passert 80 millioner tonn CO2-ekvivalenter om vi legger en nordisk elektrisitetsmiks til grunn. Norge har altså blitt en betydelig netto importør av CO2e. Ser vi på en gjennomsnittshusholdning ser vi at indirekte klimagassutslipp overgår direkteutslippene med omtrent 10-gangen.

Motivasjonen bak å undersøke forbruksbaserte klimaregnskap er å supplere de eksisterende klimagassregnskap fordelt på geografi. Ved å ta forbruksperspektivet har man ytterligere muligheter til å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom et mer bærekraftig forbruk. For Oslo kommune sin egen virksomhet er potensialet spesielt stort ved å kunne stille miljøkrav i anskaffelser, for både å redusere sitt eget klimafotavtrykk, men også være en pådriver for en klimavennlig omstilling hos leverandører.

I denne rapporten vil vi fokusere på metodebruk og eksempler på forbruksbaserte klimaregnskap både nasjonalt og internasjonalt. Vi gjør innledende beregninger på Oslo kommune sitt forbruksbaserte klimaregnskap. Vi går i tillegg i mer detalj på tre ulike områder. Disse er: 1) klimafotavtrykk av egen virksomhet, 2) klimafotavtrykk av bygg og infrastruktur, og 3) en vurdering av klimafotavtrykk av reiseliv og turisme.

Vi avslutter rapport med en oppsummerende diskusjon rundt resultater, råd rundt bruk av forbruksbaserte klimaregnskap, samt også vurderinger av videre utvikling.