Skip to content

#KlimaOslo

Size: medium

Type: image

høyspentmast

Rapport

Virkemiddelanalyse for energi i Oslo

Norge og Oslo står i dag overfor en omfattende klima- og energiomstilling, med elektrifisering av stadig nye sektorer og økt utbygging av fornybar kraft. Elektrifiseringen av Oslo vil øke behovet for kraft og effekt betydelig. I tillegg forventes det en generell økning i kraftetterspørsel som følge av befolkningsøkning i byen. Samtidig er strømnettet presset i en rekke områder, nettet i Oslo er allerede høyt utnyttet og det er svært begrenset kapasitet til nytt forbruk utover det som allerede har fått reservert kapasitet.  

I Oslos klimastrategi pekes det på tre tiltak innen energi; mer lokal fornybar energiproduksjon, økt energifleksibilitet og økt energieffektivisering som sammen skal legge til rette for en effektiv og robust energisituasjon i Oslo. Utviklingen går i dag i riktig retning, men endringene skjer ikke raskt nok.

Denne rapporten fra Hafslund Rådgivning og ZERO tar sikte på å gi en analyse av barrierer og virkemidler for at Oslo lykkes med skape et robust energisystem som skal bidra til vellykket klimaomstilling i byen mot 2030. 

Size: x-small

Type: color

Sammendrag av virkemiddelanalyse for energi i Oslo

Virkemiddelanalyse for energi i Oslo

Sammendrag av virkemiddelanalyse for energi i Oslo

Dagens situasjon

Oslo har et årlig energiforbruk på om lag 14 TWh, hvorav elektrisitet utgjør 8,4 TWh av det samlede forbruket og 1,9 TWh er tilknyttet fjernvarme (Klimaetaten Oslo kommune, 2023). Hoveddelen av forbruket er knyttet til husholdninger og tjenesteyting som gjerne er temperaturfølsomt, og effektbehovet går betydelig opp på kalde vinterdager. 

Effektivisering 

Oslo kommune har hatt målsetning om å redusere det totale energiforbruket med 10% fra nivået i 2009. Som følge av elektrifisering av personbilparken, utfasing av oljefyr og mer energieffektive bygg var reduksjonen på 13% allerede i 2022. (Klimaetaten Oslo kommune, 2023).  Likevel er både potensialet og behovet for effektivisering fremdeles stort. I Kraftløftet Oslo og Akershus pekes det på at Oslo og Akershus totalt bør stå for 25% av den nasjonale målsetningen for effektivisering anbefalt av LO og NHO (LO og NHO, 2023). Dersom Oslo skal stå for halvparten av dette tilsvarer det 1,25 TWh frigjort fra energieffektivisering innen 2030. 

Energifleksibilitet 

Historisk har Norge hatt høy fleksibilitet i produksjonen, hovedsakelig bestående av vannkraft. Fleksibilitet i forbruk og lokale energisystemer har derfor fått begrenset fokus, og er et område som fortsatt er under utvikling. Som følge av økt innslag av uregulerbar kraftproduksjon samt et inntog av kraftforbruk med høy effekt og store forbruksvariasjoner (eksempelvis landstrøm til store skip og hurtiglading av ulike kjøretøysegmenter) blir fleksibilitet i energisystemet stadig viktigere. Dette for både å kunne jevne ut produksjon og forbrukslaster og for å stabilisere og avlaste strømnettet. Det er flere måter fleksibilitet kan leveres til energisystemet: 

  • Fleksibilitet i forbrukeres strømforbruk og lokale markedsplasser: Både næringsaktører og privatpersoner kan tilby fleksibilitetstjenester til nettet gjennom å tilpasse eget strømforbruk for en definert tidsperiode. Det finnes markeder for kjøp og salg av slike tilpasninger. Slike fleksibilitetsløsninger er foreløpig lite utbredt og fleksibiliteten disse står for i dag er marginal, men de vil bli viktige i energisystemet fremover. 
  • Energilagring: Energilagring vil spille en nøkkelrolle i både bruk og lagring av kraft i fremtiden. Batterier blir verdifulle fremover til å lagre overskuddskraft fra lokale solcelleanlegg. I tillegg kan de benyttes som fleksibilitetsressurser, både tilknyttet bygg eller andre forbrukspunkter, eller direkte koblet til nettet for balansetjenester.  
  • Vannbårne varmesystemer og fjernvarme: Med fleksibilitet i vannbårne varmesystemer menes systemets evne til å benytte ulike energikilder for oppvarming. Dette inkluderer moden teknologi som fjernvarme og varmepumper som bidrar til å moderere effekttoppene og minske belastningen på strømnettet. I 2022 produserte fjernvarmeselskapet Hafslund Oslo Celsio over 1,9 TWh varme til byens befolkning, tilsvarende rundt 28% av Oslos energibehov til oppvarming og 25% av effektbehovet. Fjernvarmeselskapets elkjeler representerer en fleksibel effekt på om lag 280 MW i Oslos energisystem, da de er utkoblebare etter avtale med Elvia (Hafslund Oslo Celsio, 2024). Hovedandelen av de eksisterende byggene i Oslo har i dag helelektrisk oppvarming og representerer et betydelig potensial for konvertering til vannbåren varme og tilkobling til fjernvarmenettet. 

Produksjon 

Energien som produseres lokalt i Oslo er hovedsakelig solkraft fra tak. Det er om lag 31 MW installert effekt med solkraft i kommunen i dag fordelt på over 1 100 solcelleanlegg med en estimert årsproduksjon på til sammen 23 GWh i 2023 (NVE, 2024). Nesten alt har kommet i løpet av de siste seks årene, trolig som følge av betydelig lavere kostnader, høyere strømpriser og dedikerte støtteordninger. Potensialet for utbygging er fortsatt stort, og plan- og bygningsetaten estimerer at solenergi fra tak i Oslo samlet kan bidra med om lag 1,2 TWh årlig, tilsvarende 13% av byens samlede elektrisitetsforbruk. Det er også noe potensiale knyttet til grunn/bergvarme og biogass, men disse har ikke vært hovedfokus i dette arbeidet. 

Barrierer

Arbeidet med å identifisere barrierer er basert på kunnskap og innspill fra aktører med virke som er relevant for energisituasjonen i Oslo. Overordnet er det fire hovedkategorier av barrierer som preger energiomstillingen i Oslo: økonomiske, regulatoriske, praktiske og kunnskapsmessige barrierer. Dette gjelder på tvers av de tre tiltakene, og både forbrukere, produsenter og andre aktører i energisystemet opplever hindringer i omstillingen.  Her oppsummeres de viktigste barrierene som går på tvers av tiltakene: 

Befolkning og næring mangler kunnskap om: 

  • Behovet for endring 
  • Hvilke løsninger som finnes 
  • Lønnsomheten i tiltak 
  • Praktisk gjennomføring av tiltak 
  • Eksisterende støtteordninger og rammevilkår 

  • Høyt investeringsbehov og kapitalmangel 
  • Manglende lønnsomhet 
  • Høy tilbakebetalingstid og kortsiktig tidsperspektiv 
  • Begrensede støtteordninger 

  • For lave krav 
  • Begrensninger i regelverk eller forbud som gjør tiltak umulig, vanskelig eller ugunstig 
  • Dårlige merkeordninger og prisinsentiver fra nasjonalt hold 

  • Krevende søknadsprosesser 
  • Manglende infrastruktur som er nødvendig for tiltak 
  • Mangelfulle IT-systemer 
  • Manglende teknologistandarder 
  • Krevende beslutningsprosesser i boligselskap

Kommunale virkemidler

Kommunene vil spille en nøkkelrolle i utviklingen av fremtidens energisystem i rollen som både planleggingsmyndighet, byggesaksmyndighet, rådgiver overfor egne innbyggere og bygningsforvalter (Energikommisjonen, 2023, s. 22). Selv om flere sentrale myndighetsområder innen energi ligger hos nasjonale aktører og nettselskap, er det likevel en stor verktøykasse av ulike virkemidler som kommunen råder over. I denne rapporten foreslås det kommunale virkemidler innenfor følgende seks kategorier: 

  • Anskaffelser og kommunale tiltak: Offentlige innkjøp og tiltak i kommunens egen virksomhet er effektive virkemiddel fordi det kan gjennomføres av kommunen selv. Oslo kommune er også en svært stor innkjøper og kan dermed påvirke og utvikle markedene for løsninger på energi gjennom for eksempel å stille krav til egne byggeprosjekter. 
  • Kommunikasjon og informasjon: Bruk av virkemidler innenfor kommunikasjon og informasjon er nødvendig for både gjennomføring og aksept for de fleste energitiltak. Kommunen kan drive holdningskampanjer, utredningsarbeid, arrangere verksteder og mobilisere ulike aktører og virksomheter innad i kommunen, for å skape forståelse og mobilisering blant byens innbyggere og næringsliv. 
  • Regulatoriske virkemidler: Regulatoriske virkemidler har den fordel at de er styringseffektive. Krav, forbud, påbud og retningslinjer er treffsikre i den forstand at ønsket resultat oppnås. Kommunen kan for eksempel stille krav i kommuneplanens arealdel og kan stille krav gjennom aktive eierskap. 
  • Tilskudd og støtteordninger: Kommunen kan etablere økonomiske insentiver gjennom tilskudd- og støtteordninger for tiltakene man ønsker å utløse blant byens innbyggere og næringsliv. 
  • Samarbeid: Samarbeid er avgjørende for å lykkes med store omstillinger slik som klima- og energiomstillingen er. Kommunen er en naturlig tilrettelegger for plattformer og arenaer ulike aktører kan samarbeide på. 
  • Pilotprosjekter og FoU: Pilotprosjekter og forskning- og utvikling er viktig for å demonstrere og evaluere nye løsninger. Kommunen kan sette i gang, tilrettelegge eller være deltaker i pilotprosjekt for å teste nye, innovative energiløsninger. 

Ikke alle virkemidler som er identifisert i prosjektet er innenfor kommunens handlingsrom og må løses enten på nasjonalt nivå eller av andre aktører. Som en del av arbeidet er det løftet frem en rekke forslag til innspill som kommunen kan legge frem til nasjonale myndigheter og nettselskap.  

Virkemiddelpakker

I prosjektet ble det jobbet frem totalt 72 forslag til virkemidler som alle vurderes som interessante. Forslagene er i stor grad basert på innspill fra relevante aktører gjennom workshops og intervjuer, litteraturstudier og prosjektgruppens erfaringer. Virkemidlene er fordelt på de tre tiltakene økt energieffektivisering, økt fleksibilitet og mer lokal produksjon samt enkelte virkemidler som er forventet å ha virkning på tvers av tiltakskategoriene.  

Det er gjort både en kvalitativ og kvantitativ analyse av virkemidlene. Der det er mulig er det gjort en overordnet beregning av forventet kostnad og virkning av virkemiddelet samt en analyse av forventet politisk og praktisk gjennomførbarhet. Basert på analysene er det gjennomført en samlet vurdering av virkemiddelforslagene for hvert av de tre energitiltakene. I den samlede vurderingen er det sett på kostnadseffektivitet, gjennomførbarhet, bidrag til måloppnåelse barrierereduserende effekt og økonomisk gevinst. Basert på dette er det løftet frem en liste med prioriterte virkemidler for hvert av tiltakene. En samlet oversikt over disse er presentert i Tabell 2 på neste side. 

Konklusjon

Prosjektet identifiserer over 70 virkemidler for å forbedre energisituasjonen i kommunen. Samlet sett utgjør de et stort potensial for både frigjort energi, mer fleksibilitet i forbruk og kraftnett og økt lokal produksjon. Dette understreker kommunens potensial for å drive frem endringer og åpner for å sette ambisiøse mål for arbeidet med de tre energitiltakene.   

Size: medium

Type: image

Rapport

Climate and environmental requirements

Climate and environmental requirements for the City of Oslo’s construction sites

The Agency for Improvement and Development
Department for corporate services

This document contains standard climate and environmental requirements for the City of Oslo’s construction sites, as part of the City’s ambitions to have fossil-free and, with time, zero-emissions construction sites. Emissions from construction sites form part of the total environmental impact with construction contracts. This document only comprises requirements to help reduce the direct emissions during building and construction, and must be read in the context of the other environmental requirements for an individual procurement.

Size: x-small

Type: color

Lederens beretning: Rekordåret 2023 - nå haster det

Klimaetatens årsberetning for 2023

Lederens beretning: Rekordåret 2023 - nå haster det

Temperaturen på kloden var 1,45 grader varmere enn førindustrielt nivå i 2023. Målet om å stanse oppvarmingen på 1,5 grader er ikke lenger mulig å nå, konkluderte klimaforskerne i Cicero i november i fjor. Varmen i 2023 førte til ekstreme værhendelser over hele verden. Skogbranner herjet rundt Middelhavet, Amazonas opplevde tørke og tusenvis av mennesker omkom da en fjerdedel av kystbyen Derna i Libya ble ødelagt av flom etter voldsom ekstremnedbør.

Klimaet er i endring. Gjennomsnittstemperaturen i Norge i 2023 var normal, men vi fikk likevel oppleve vår del da ekstremværet Hans traff Østlandet, og uka etter da styrtregnet traff Oslo, og det ble satt ny nedbørsrekord på Lambertseter. Her ødela vannet hjemmene til folk – i et område vi ikke trodde var det mest utsatte for ekstremnedbør.

Det haster, om vi skal vi unngå at klimaendringene blir for farlige. Forskerne er soleklare på at hver eneste tiendedel teller. Det er veldig mye bedre om verden klarer å stabilisere temperaturen på 1,6 grader over førindustrielt nivå, enn 1,7 grader osv. Nå finnes det ingen unnskyldninger for ikke å handle.

Forsterket innsats nødvendig

Oslo gjør mye for å kutte klimautslipp, men også vi må gjøre mer. Klimabudsjettet viser at det er mulig å nå Oslos klimamål, men skal det skje, må innsatsen forsterkes. Klimaet må veie tyngst når alle store og små beslutninger skal fattes. Klimaetatens jobb er å gi klimahensyn større vekt, og sørge for at omstillingen til en by uten utslipp går raskt nok.

I 2023 har vi løftet behovet for en robust og effektiv energiforsyning i nullutslippsbyen. Den nødvendige elektrifiseringen krever kraft, god planlegging og at vi bruker energi mer effektivt. Fordi vi har tatt tak i utfordringene tidlig kan vi unngå at krafttilgang blir en barriere for å nå klimamålene.

Samtidig har Oslos innbyggere og næringsliv satt rekord i søknader og tilsagn til solceller og energisparing. I 2023 har Klimaetaten gitt nesten 120 millioner kroner i tilskudd bare til energitiltak. Det viser at folk og næringsliv bidrar når tiltak og incentiver blir riktige.

Klimabudsjettet gir oss tydelige beskjeder om hva vi må gjøre for å nå klimamålene i Oslo, og i 2023 har Klimaetaten sammen med mange andre virksomheter bidratt til det faglige grunnlaget for mange kommende beslutninger som til sammen vil avgjøre om vi når klimamålene.

De direkte klimagassutslippene i Oslo kommer i hovedsak fra tre kilder: Mobilitet, avfallsforbrenning og maskiner til bruk i bygg og anlegg. For alle disse områdene må innsatsen forsterkes.

For å sikre at utslippene fra veitrafikk fjernes, må hensynet til klimaet veie tungt når trafikantbetalingssystemet i bomringen skal justeres. Oslopakke 3 er det viktigste virkemiddelet vi har for å fjerne klimautslippene fra biler, varebiler og tyngre kjøretøy.

Skal utslippene fra avfallsforbrenning fjernes, må det fattes en endelig investeringsbeslutning for karbonfangst og lagring på Klemetsrud. I tillegg må utslippene fra forbrenningsanleggene på Haraldrud fjernes.

Bygg- og anleggssektoren skal også bli utslippsfri, og da må alle anleggsplasser elektrifiseres. Oslo kommune ligger an til å nå målet for egne byggeplasser, men vi er avhengig av å stille krav for å få private og statlige byggeplasser til å gjøre det samme. Her kan det se ut som om nasjonale myndigheter vil stikke kjepper i hjulene for lokal handling.

Disse sakene er eksempler på faglig arbeid som Klimaetaten har brukt mye ressurser på i 2023. Hvis hensynet til klimaet veier tungt nok når beslutninger fattes i 2024 kan vi ta avgjørende skritt for å nå klimamålene i 2030. I motsatt fall kan målene bli vanskelige å nå.

Trygt og grønt Oslo

Klimatiltakene bidrar til å gjøre byen vår bedre for alle. En by uten klimautslipp er en god by å bo i, og et stort bidrag til at globale utslipp reduseres. I 2023 har selv Kina sett til lille Oslo for inspirasjon når de vil gjøre anleggsmaskinene sine utslippsfrie.

Selv om vi forsterker tiltakene for å kutte utslipp, må vi tilpasse oss til klimaendringene som kommer. Vår erfaring er at både styrtregn og hetebølger gir oss nye og større utfordringer. Heldigvis hjelper naturen oss. Når det regner mye, holder skogen i Oslomarka igjen vann, slik at det ikke kommer ned og gjør skader i byen. Trærne i sentrum tar både opp vann og gir skygge når det trengs. Men, vi må også finne nye tekniske løsninger for hvordan vi bygger mer robuste gater, veier og bygninger.

Målet er at du skal bo så trygt og grønt som mulig i byen vår, selv i en verden med klimaendringer.

Portrettbilde av Heid Sørensen

Heidi Sørensen

Size: medium

Type: image

Rapport

Klimaetatens årsberetning for 2023

Årsberetningen tar for seg

  • måloppnåelse, resultater og risikovurdering
  • sammenligning av budsjett og regnskap
  • særskilt rapportering
  • miljø- og klimarapportering
  • oppfølging av verbalvedtak og flertallsmerknader

Size: x-small

Type: color

Forbruk, gjenbruk og avfall

Forbruk, gjenbruk og avfall

Over de siste fire årene ser vi at flere nå svarer at de forbruker mindre enn før. I år svarer 28 prosent i Oslo at de allerede har redusert forbruket. Det er en viss kjønnsforskjell, for andelen er 35 prosent blant kvinner og 22 prosent blant menn. Ytterligere 49 prosent mener det er sannsynlig at de vil gjøre det de neste to årene. 

I år har vi for første gang spurt om folk vil redusere forbruket av ulike varegrupper, for eksempel ved å gjenbruke og reparere.  

Figur som viser svarene for senket forbruk for sportsutstyr, klær, elektronikk og møbler/interiør

Svarene viser at det er på klær og møbler/interiør flest oslofolk mener de allerede kjøper mindre nytt enn før. De største forskjeller mellom kjønn finner vi for kleskjøp. 33 prosent av kvinner mener de allerede kjøper færre nye klær, mot 21 prosent blant mennene. 22 prosent i aldersgruppen 16-29 svarer det samme, mens det jevnt over gjelder 3 av 10 i de andre aldersgruppene.   

Oslofolk mener også de er blitt flinkere til å kaste mindre mat. I 2019 svarte 35 prosent at de har redusert matsvinn, mens 46 prosent gjør det i år. 

Det har svingt mer hvor flinke oslofolk selv mener de er til å kildesortere mat- og plastavfall 

Graf som viser andelen som svarer at de kildesorterer henholdsvis plast- og matavfall

I år svarer 57 prosent at de har økt kildesorteringen sin, både for mat- og plastavfall. Høyest var tallene midt under koronapandemien, men nivået i år er likevel klart høyere enn i 2019. 

Andelen som svarer at de spiser mindre kjøtt enn før stiger jevnt. I 2019 svarte 18 prosent av oslofolk dette, mens 25 prosent svarer det i år. I tillegg tror 32 prosent at de vil spise mindre kjøtt de neste to årene. Det er, kanskje ikke så overraskende, store kjønnsforskjeller.

<img decoding=” />

Mer overraskende er det kanskje at det er i aldersgruppen over 60 år at andelen som svarer at de har senket kjøttforbruket sitt er størst, med 28 prosent. Geografisk er det også forskjeller. 3 av 10 i Oslo indre øst spiser mindre kjøtt, mens 2 av 10 gjøre det samme i Oslo ytre øst. 

Energisparing

Andelen som svarer at de har energieffektivisert hjemme øker jevnt. Det kan bl.a. bety at de har installert varmepumpe, etterisolert, skiftet vinduer eller montert smart varmestyring. I 2019 svarte 17 prosent i Oslo at de hadde gjennomført et strømsparende tiltak, mens 26 prosent svarer det i år. 

Det enkleste tiltaket er også det flest svarer at de har gjort det siste året; 4 av 10 har senket innetemperaturen om vinteren. 

Figur som viser hvor mange som har svart at de har gjennomført ulike energisparetiltak hjemme

Andelen i Oslo som svarer at de allerede har gjennført disse tiltakene hjemme.

For noen av tiltakene som krever økonomiske investeringer skiller elbilistene seg ut. De er mer tilbøyelige til å ha gjort dem allerede eller ser det som sannsynlig at de vil gjøre dem enn oslofolk med fossilbil eller uten bil.  For utskifting av vinduer ser vi ikke den samme korrelasjonen med bilhold.

Figur som viser andelen i Oslo som svarer at de allerede har gjennomført tiltakene bytte vinduer, montere varmepumpe og innstallere solceller.

Andelen i Oslo som svarer at de allerede har gjennomført disse tre tiltakene.

En klimarobust by

På spørsmålet om hvilke værhendelser i Oslo-området som har gitt deg problemer det siste året, svarer 65 prosent islagte gater og fortau. 13 prosent svarer styrtregn, 7 prosent oversvømmelse, 5 prosent vind, 5 prosent hetebølge, 5 prosent tørke og 1 prosent ras/skred.  29 prosent har ikke opplevd problemer med noen av disse værhendelsene.

Av de som har hatt problemer på hage/tomt i Oslo etter at det har regnet mye, svarer 43 prosent at de planlegger å gjøre endringer på tomten. 78 prosent av de som planlegger å gjøre endringer svarer at de har tatt hensyn til styrtregn eller overvann ved tiltak på egen tomt, mot 62 prosent i 2021.

Halvparten av de som har hatt problemer på tomt etter regn, er klar over at de har ansvaret for overvannshåndtering på egen tomt. Det er en økning på 12 prosentpoeng fra i fjor.

Size: x-small

Type: color

Holdninger til trafikken

Holdninger til trafikken

Støtten til kollektivtrafikken har vært jevnt høy, om enn noe fallende, i de årene Klimaundersøkelsen er gjennomført. I år svarer 75% i Oslo og 65% i Akershus at de er svært eller ganske enige i at det bør satses mer på kollektivtrafikken for å redusere behovet for bil i Oslo-området.

Graf som viser andelene i Oslo og Akershus som er enige i at det bør satses mer på kollektivtrafikken siden 2018

Andelene i Oslo og Akershus som har svart at de er svært eller ganske enige i at det bør satses mer på kollektivtrafikken for å redusere behovet for bil.

Om lag halvparten av oslofolk er svært eller ganske enige i at trafikkbelastningen i byen er for stor. 19 prosent er svært eller ganske uenige i dette. I 2017 mente 2 av 3 at trafikkbelastningen var for stor. I år er det en liten økning blant folk i Akershus som mener Oslo har for mye trafikk, fra 41 i fjor til 45 prosent nå.

Støtten til miljø- og tidsdifferensierte bompenger har sunket noe i Oslo, mens den har holdt seg stabil i Akershus. I 2017 svarte 46 prosent at de var svært eller ganske enige i at dette er et viktig virkemiddel for å redusere forurensing og biltrafikk inn til Oslo. I år er andelen 39 prosent. I Akershus var 1 av 3 enige i 2018, det samme som i år.

Den samme tendensen ser vi på påstanden at Oslo sentrum bør være mest mulig bilfritt. 46 prosent i Oslo er svært eller ganske enige i år, mot 55 prosent i 2017. Støtten er likevel klart større enn motstanden. 1 av 3 er svært eller ganske uenige. I Akershus var 34 prosent svært eller ganske enige i påstanden i 2019, mens det gjelder 36 prosent i år. Samtidig svarer 45 prosent av oslofolk av de er svært eller ganske enige i at Oslo har gått for langt i å fjerne biler fra sentrum. Andelen er omtrent lik som da spørsmålet ble stilt første gang i 2020.

Færre i Oslo mener nå det er behov for flere bilfrie gater. I 2017 sa 54 prosent seg svært eller ganske enig i at Oslo trenger flere bilfrie gater, mot 38 prosent i år. Omtrent like mange sa seg svært eller ganske uenige i påstanden.

Tilrettelegging for gående og syklister

Støtten til at framkommelighet for syklister og gående bør prioriteres foran bilister har vært ganske jevn blant Oslofolk. I 2017 sa 56 prosent seg svært eller ganske enige i dette, mot 48 prosent i år. Hver fjerde i Oslo er svært eller ganske uenige. I Akershus har andelen som støtter økt, fra 37 prosent i 2018 til 40 prosent i år.

Omtrent halvparten i både Oslo og Akershus er svært eller ganske enige i at Oslo bør legge bedre til rette for sykling enn i dag.

Støtten synker imidlertid når det kommer til det konkrete tiltaket å fjerne  parkeringsplasser i utvalgte traseer i byen for å bedre framkommelighet og sikkerhet for syklister. 42 prosent i Oslo sa seg svært eller ganske enige i at dette er et viktig tiltak i 2017, mot 29 prosent i år.

 

Size: x-small

Type: color

Bruk av transportmidler

Bruk av transportmidler

Klimaundersøkelsen gjennomføres i mars hvert år. I år hadde respondentene for første gang siden 2019 et helt år bak seg uten noen form for koronarestriksjoner. Men pandemien har trolig ført til endringer i reisevanene for flere. 31 prosent i Oslo svarer i år at de jobber mer hjemmefra enn før pandemien. Nesten like mange (29 prosent) svarer det samme i Akershus. Det er dermed å forvente at folk rapporterer om lavere daglig bruk av flere transportmidler i undersøkelsen.  

Bil

Fire av ti i Oslo svarer at husstanden ikke disponerer bil i det hele tatt. Det er en liten, men ikke signifikant, økning fra tidligere år. Det er klare forskjeller i bilholdet mellom de ulike områdene i Oslo. 

Figur som viser andelen som har bil i Oslo indre øst, indre vest, ytre øst og ytre vest

Andelen som disponerer bil i Oslos fire hovedområder.

I 2017 svarte 25 prosent i Oslo at de vanligvis kjører bil til jobb/skole. I år er det 1 av 10. 2 prosent svarte elbil i 2017, mot 9 prosent nå. I Akershus er nedgangen kraftigere blant de som svarer at de kjører til jobb/skole. I 2018 svarte 51 prosent bil og 8 prosent elbil, mot henholdsvis 27 prosent og 16 prosent i år. 

Andelen som svarer at de aldri eller sjeldent kjører bil eller gjør det sjeldnere enn noen ganger i måneden har steget fra 16 prosent i Oslo i 2019 til 42 prosent i år. I Akershus har tilsvarende andel steget fra 5 prosent til 17 prosent i samme tidsrom. 

Personer med elbil kjører oftere enn de som har fossilbil. 33 prosent av elbilistene i Oslo svarer at de kjører daglig, mot 19 prosent av de som har andre biler enn elbil. 

På spørsmålet om de kjører bil mindre, er det en klar endring over tid. I 2019 svarte 1 av 3 i Oslo at de enten gjør det allerede eller at det er svært eller ganske sannsynlig at de vil gjøre det de neste to årene. I år var andelen nær 1 av 2. Tilsvarende økning i Akershus gikk fra 32 prosent til 42 prosent. 

Når folk blir spurt om hvilke endringer i reisevaner fra koronapandemien de har videreført, svarer 12  prosent i Oslo at de i svært eller ganske stor grad har videreført det å kjøre mer bil. I Akershus svarer 15 prosent det samme. 

Kollektivt

Ruter melder at belegget i hovedstadsområdets kollektivtrafikk våren 2023 er tilbake på 94 prosent av nivået før koronapandemien. Klimaundersøkelsen tyder på at folks daglige bruk er lavere enn før. I 2020 svarte 63 prosent i Oslo at de vanligvis reiste med T-bane, buss eller trikk til jobb/skole. Dette er konsistent med årene før, og derfor trolig ikke påvirket av at den første nedstengningen av samfunnet på grunn av pandemien skjedde mens innhenting av svar i undersøkelsen pågikk. I år svarer 54 prosent det samme.  

Dette bekreftes når folk svarer på hvilke endringer i reisevaner fra pandemien som de har videreført. 16 prosent i Oslo svarer at de i svært eller ganske stor grad reiser mindre kollektivt enn før. 14 prosent i Akershus svarer det samme. 

Sykkel og gange

Hele 42 prosent i Oslo svarer at det å gå mer er en vane fra koronaen de har videreført. 45 prosent mener det er svært eller ganske sannsynlig at de vil gå mer de neste to årene. 

Det er store geografiske forskjeller i Oslo på hvor vanlig det er å gå til jobb eller skole. 

Figur som viser andelen som går til jobb/skole i Oslo indre øst, indre vest, ytre øst og ytre vest.

17 prosent i Oslo svarer at de i svært eller ganske stor grad har fortsatt med å sykle mer etter koronaen. Andelen som svarer at de vanligvis sykler til jobb/skole har imidlertid sunket fra 12 prosent i 2021 til 8 prosent i år. 

Fly

3 av 10 i Oslo svarer at de flyr mindre nå enn før koronaen.