Det er stadig mer populært å tilrettelegge for at de ansatte kan kommer seg klimavennlig til og fra jobb. Vi ser et hopp siden 2023 i andelen bedrifter som har tilrettelagt for sykling med trygg parkering, vaskeplass og garderobe. 

De siste tre årene ser vi også en stor overgang til utslippsfri transport i bedriftenes egne kjøretøy. En stabilt stor andel av bedriftene svarer at de regner med å bytte til elektriske kjøretøy i nær framtid. Den største økningen ser vi i andelen som svarer at de allerede har gjort det. Det er i servicebransjen flest har gjennomført dette skiftet. 

I forbindelse med byggingen av nytt regjeringskvartal har Statens vegvesen stengt Ring 1 for å senke Hammersborgtunnelen, som er sikkerhetstiltak. Det har begrenset framkommeligheten for bilister gjennom sentrum. I år spurte vi om dette har fått konsekvenser for næringslivet og deres transportbehov. Fire av ti oppgir av de har blitt påvirket. Hele 72 prosent oppgir at reisetiden har blitt lengre. Halvparten har endret kjøremønster og ca en av ti har endret når på døgnet de kjører. 

De siste par årene har vi sett en tydelig trend mot at flere og flere bedrifter jobber med klima- og miljøledelse. Flere blir miljøsertifisert og kan dokumentere at de jobber med klima- og miljøledelse, de setter klimamål og de fører klimaregnskap. Trenden fortsetter i år. 

Vi ser også en klar tendens til at det er viktig for bedrifter å bli oppfattet som klima- og miljøvennlige: nesten ni av ti bedrifter mener at dette er viktig, og tilnærmet 100 % av de største bedriftene. 

Hvordan man vil oppfattes er likevel ikke det viktigste. Det viktige er hva man gjør.​ 

Hele 3 av 4 bedrifter stiller nå klimakrav til sine leverandører i betydelig eller noen grad. En av fem bedrifter sier at de i betydelig grad stiller klimakrav til sine leverandører, en økning på 50 % fra i fjor. 

I år spurte vi bedriftene i undersøkelsen om de hadde merket økt etterspørsel etter klima og miljøinformasjon. Svaret var klart: Over halvparten hadde merket at kunder og finansaktører i større grad etterspurte klima- og miljøinformasjon fra dem. Tydeligst var dette for store bedrifter. 

Det er fortsatt et tydelig gap mellom store og små bedrifter om de er miljøsertifiserte, har satt egne klimamål eller fører eget klimaregnskap. Det er kanskje ikke så rart at de store bedriftene i større grad har kapasitet til å gjøre dette. Samtidig kan det innebære en risiko for de små bedriftene når både kunder og finansaktører i økende grad etterspør nettopp klima- og miljødata. 

Stadig flere ser også i stor grad nye forretningsmuligheter i omlegging til en grønnere økonomi! Over tid ser vi et tydelig skifte i synet på mulighetene i den grønne omstillingen, også her ledet an av de store bedriftene der over halvparten ser nye kommersielle muligheter i grønn omstilling.  

Når vi spør om folk mener at det bør satses mer på kollektivtrafikken for å redusere behovet for bil i Oslo-området, så ser vi et stort flertall for dette.  Det er likevel et fall i støtten fra 92 prosent i 2017 til 68 prosent nå. Hver femte er likegyldig.  

Samtidig er det et stabilt flertall som mener kollektivtrafikken dekker deres daglige behov. To av tre i Oslo er svært eller ganske enige i påstanden.  De eldste er mest fornøyd med dagens tilbud, mens folk som bor i ytre øst er minst fornøyd.   

Hver tredje mener biltrafikken der de bor er for stor. Vi ser en økning fra 2023 i støtten til at sentrum bør være mest mulig bilfritt, og nøyaktig halvparten svarer at det er svært eller ganske enige i det. Markert færre enn for to år siden (43 prosent mot 58 prosent) mener det er blitt for vanskelig å kjøre bil i sentrum.  

Også på dette området ser vi et fall hos de yngste mennene i støtte til tiltak som reduserer avhengighet av bil. Fallet blant unge er spesielt stort de siste to årene, og unge menn er den demografiske gruppen av alle som er minst enig i tiltakene. De er derimot ikke blitt mer uenige, det er i stedet verken/eller-andelen som har vokst til dels kraftig. Samtidig er de flittige brukere av kollektivtrafikken i hverdagen. De skiller seg også ut fra de andre gruppene ved at halvparten av dem har krysset av på at de eier eller disponerer sparkesykkel, inkl. gjennom abonnement. 

Hvert år spør vi om en rekke tiltak folk kan gjøre privat, om de allerede har gjennomført tiltakene eller om det er sannsynlig at de vil gjøre det de neste to årene. Når vi slår sammen de som svarer at de allerede gjør dette fullt ut med de som regner med å gjøre det, får vi disse resultatene i år:  

4 av 10 er positive til å fly mindre. Like mange sier det samme om å kjøre mindre bil.  45% vil sykle mer. Nesten halvparten vil spise mindre kjøtt. 63% vil redusere forbruket sitt!  64% vil reise mer kollektivt. 69% vil redusere plastforbruk og 74% vil kildesortere mat.  75% vil gå mer. 76% vil redusere matsvinn. 76% vil kildesortere mer plast.  

Det er også i sistnevnte kategori vi finner det mest populære enkelttiltaket hos en demografisk gruppe. Blant kvinner over 60 år svarer 93% at de vil kildesortere enda mer plast, eller at de gjør det fullt ut allerede.  

Hos de yngste mennene peker pilene også her nedover. Menn 16-29 år er mindre interessert enn alle andre grupper i å redusere forbruket (generelt). Her er unge kvinner nesten dobbelt så positive som sine jevnaldrende De signaliserer også en synkende interesse også for å sykle mer og reise mer kollektivt. Mens unge menn hadde over gjennomsnitt gode klimavaner tidligere, er de nå under gjennomsnittet. 

Vi ser også et massivt skifte i holdning til ernæring. Der seks av ti unge menn for tre år siden svarte at de enten allerede spiste mindre kjøtt enn før, eller at det var sannsynlig at de kom til å gjøre det, gjelder dette bare hver fjerde unge mann nå. Blant de unge kvinnene er seks av ti nå opptatt av lavere kjøttforbruk, selv om vi også blant dem har sett et fall de siste årene. 

Unge menn er også de minst interesserte i å kjøpe brukt i stedet for nytt. Det gjelder f.eks. når vi spør om de ulike kategoriene elektronikk, klær, møbler og sportsutstyr. 

Vi spør om hva som er den vanligste reisemåten for folk til jobb eller skole.  Kollektivtrafikk er det soleklart mest vanlige.  

Flere kilder rapporterer at det er flere som sykler for tiden, og det gjenspeiles også i Klimaundersøkelsen. Her er det ikke så store forskjeller mellom byområdene, men ytre øst skiller seg noe ut med en litt lavere andel som sier de vanligvis sykler til jobb eller skole. Og ser vi på ytre vest er det faktisk flere som oppgir at de sykler enn i indre vest. 

Vi ser en liten økning i bekymring for at Oslo by ikke er godt nok rustet for å tåle klimaendringene. Dette styrkes enda mer nå vi over samme periode ser en ørliten nedgang hos de som ikke er bekymret. 

Dette speiles igjen i spørsmålet om folk syns det er viktig at byen vår skal tåle klimaendringene. Her har vi et overveldende og meget stabilt flertall som sier seg enige i det. Kun en av ti synes ikke det er så viktig.  

I den yngste aldersgruppen er det samtidig en økning i andelen som rett og slett trekker på skuldrene. Likevel er det også her et klart flertall (64 prosent) som mener det er viktig at byen tåler klimaendringene. Såvidt over halvparten av de yngste mennene mener det samme. Likevel er de mer bekymret (46 prosent) enn befolkningen som helhet (43 prosent) for at byen ikke skal være godt nok rustet til å takle endringene.   Unge menn bærer altså på en viss bekymring, men færre av dem mener det er viktig å gjøre noe med det. 

Målet om å redusere de direkte utslippene av klimagasser i Oslo med 95 prosent ble vedtatt av bystyret i 2016. Dette målet har hatt stabil støtte i befolkningen i alle de ni årene vi har gjennomført Klimaundersøkelsen. De siste årene har vi likevel sett en gradvis nedgang i andelen som svarer at målet er svært eller ganske viktig, til 62 prosent i år. Vi ser også en liten nedgang i støtten til at Oslo skal gå foran andre byer i klimaarbeidet, men sett over tid er oppslutningen om dette stabil. 

Støtten til 95%-målet er større hos kvinner enn menn, men det har fortsatt et flertall blant begge kjønn. Nedgangen skyldes overveiende at engasjementet i den yngste aldersgruppen (16-29 år) har falt. Tendensen var tydelig også i 2024, men i år har den forsterket seg. I tidligere år mente denne gruppen at klimamålet var viktigere enn de andre aldersgruppene, i år er det motsatt. 

Den største endringen hos de yngste på flere spørsmål er skiftet fra støtte til likegyldighet. Andelen som svarer Verken/eller har økt kraftig, men det er også flere som er negative. Og blant de yngste er det hos menn og gutter vi ser de største utslagene. For seks år siden viste de et skyhøyt engasjement på en rekke av spørsmålene i undersøkelsen. Nå er de jevnt over blitt mindre interessert i klimatiltak enn de andre demografiske gruppene.  Vi ser også et tydelig fall blant unge kvinner, men på et nivå med høyere oppslutning om tiltak og mål. På noen spørsmål øker gapet mellom kvinner og menn. 

Der Gen Z er blitt likegyldige, har Millennials overtatt som den mest klimabevisste generasjonen. Oppslutning om mål og tiltak er overveiende størst hos 30-44-åringene, men også Gen X (45-60) viser stabil støtte og gjennomføring av egne tiltak.  

Samtidig er halvparten av de yngste mennene helt eller ganske enige i at arbeidet med å nå klimamålene gjør byen bedre å bo i. Kun 17 prosent er uenige. I befolkningen samlet er 60 prosent enige i påstanden, mens 13 prosent er uenige.