Klimabudsjettet 2024 er det åttende i rekken, og viser tydelig at klimaomstillingen kan gå raskere enn vi tror. Klimagassutslippene var nemlig kutet med 30 prosent i 2021 målt fra 2009-nivå. Dette er 3 prosent mer enn anslaget i fjorårets klimabudsjett. Årsaken er større utslippsreduksjoner fra veitrafikk enn forventet.

Figur som viser de historiske klimagassutslippene i Oslo og hvordan de kan utvikle seg

Med dagens vedtatte politikk vil vi kutte omlag 2/3-deler av utslippene i 2030 (den grønne linjen). Klimabudsjettet viser også hvordan vi kan klare opp mot 80 prosents reduksjon (den lysegrønne linjen).

Flere nøkkeltall for utslippene i Oslo finner du her

Tallene viser at virkemidlene i klimabudsjettet vil bidra til å mer enn halvere utslippene i 2027 sammenlignet med 2009. Innen 2030 vil to tredeler av utslippene være kuttet med dagens vedtatte politikk. Den resterende tredelen er det ennå ikke vedtatt hvordan man skal fjerne. 

– Det gjenstår fremdeles et gap for å nå målet om å redusere utslippene med 95 prosent i 2030. Derfor jobber vi hardt for å forsterke virkemidlene og finne nye tiltak som kan ta ned utslipp. I dette klimabudsjettet tas det også et viktig grep for å sikre en mer helhetlig omstilling av byen. For første gang er energiomstillingen og indirekte utslipp med i klimabudsjettet, forteller direktør i Klimaetaten, Heidi Sørensen. 

 

Heidi Sørensen

Indirekte utslipp er klimagassutslipp som skjer utenfor kommunegrensen som et resultat av aktiviteter, varer og tjenester vi kjøper i Oslo. For første gang vil disse utslippene ha en egen tabell med virkemidler og ansvarlige etater i Klimabudsjettet. Å stille klimakrav i anskaffelser og entrepriser for Oslos bygg- og anleggsprosjekter vil ha stor effekt på de forbruksbaserte utslippene. I tillegg skal kommunen se nærmere på egne innkjøp på blant annet mat, IKT-utstyr, møbler og plast.

Dette er imidlertid nybrottsarbeid, og datagrunnlaget er begrenset. Derfor har Klimaetaten utviklet indikatorer for egen virksomhet i viktige varekategorier og sektorer.

Hvordan nå 95 prosent kutt

I tillegg til den vedtatte prolitikken, peker klimabudsjettet på  tiltak som kan minske utslippene med nær 80 prosent, men som ennå ikke er vedtatt. Dette betyr at vi må gjøre mer for å oppnå 95 prosents kutt.

– Det er gode nyheter at vi har identifisert tiltak som kan redusere utslippene med ca. 80 prosent. Vi jobber knallhardt for å finne tiltak som tar de siste 15 prosentene. Klimabudsjettet viser at vi for det meste vet hva vi må gjøre for å komme i mål, sier Sørensen og legger til:

– Kommunen skal gjøre det som er mulig for å nå klimamålene, men vi er også helt avhengig av drahjelp fra staten. Staten må bidra med sine virkemidler og det er spesielt viktig at kommunen får økt handlingsrom til å blant annet stille klimakrav i transportsektoren og gjennom plan- og bygningsloven.

Les mer: 

10 viktige satsinger for å nå klimamålet 

Dette er de største satsingene i årets klimabudsjett:

🎈Karbonfangst ved Hafslund Oslo Celsios avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud

Våren 2022 ble det inngått en avtale mellom Oslo kommune, staten og de nye eierne av Hafslund Oslo Celsio om å realisere karbonfangst på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud fra 2026. Byggingen av karbonfangstanlegget er utsatt med minst et år på grunn av økte kostnader. De neste 12 månedene vil selskapet ta en full gjennomgang av budsjett og mulige kostnadsreduksjoner.

bilde av fabrikkbygninger på Klametsrud

Hvorfor er dette tiltaket viktig: Karbonfangst på Klemetsrud vil kunne fange opp mot 95% av CO2 utslippene fra anlegget når det er i full drift. Dette tilsvarer rundt 17 prosent av de direkte utslippene i Oslo. I tillegg vil det fange utslipp fra ikke-fossile kilder. Siden utslipp fra disse kildene ikke er en del av klimaregnskapet, vil anlegget dermed gi negative utslipp i praksis. Per i dag finnes ingen ordning for å trekke fra de negative utslippene i utslippsstatistikken. Dersom det i fremtiden lages en løsning for å regne disse med vil Oslo ha redusert klimagassutslippet sitt med ytterligere 17 prosent.   

 

Hvorfor er disse tiltakene viktige: For å klare å redusere energiforbruket. Oslobygg har mål om å redusere energiforbruket i sin bygningsmasse med 15 prosent innen 2026 sammenlignet med 2021. Fra 2021 til 2022 ble energiforbruket redusert med 2,9 prosent. Vann- og avløpsetaten har også nedsatt en energiledelsesgruppe som jobber systematisk med å avdekke og gjennomføre energisparetiltak i vann- og avløpsanleggene. Kommunen jobber også opp mot sameier/borettslag, privatpersoner og næringsliv ved å gi støtte til energirådgivning og energieffektiviseringstiltak. Det er også avgjørende å øke lokal energiproduksjon. Når Oslo er en nullutslippsby vil vi bruke mer strøm. Anleggsmaskiner og kjøretøy som i dag bruker flytende drivstoff vil bruke strøm, derfor må vi både effektivisere strømbruken og øke produksjonen av den.

Oslobyggs årlige energiproduksjon fra solcelleanlegg vil være på 6 050 MWh, tilsvarende strømforbruket til om lag 350 husholdninger. Vann- og avløpsetaten bygger en vannturbin på høydebassenget på St. Hanshaugen, som vil gi en årlig energiproduksjon på 700 MWh. Klima- og energifondet gir også tilskudd til installasjon av solceller i borettslag, sameier og bedrifter.

Oslo kommune stiller minimumskrav om fossilfri drift, premierer utslippsfri drift i egne byggeprosjekter og jobber med å skifte ut egen maskinpark til å bli utslippsfri. Fra 2025 vil kravet for egne byggeplasser kun tillate utslippsfrie maskiner. I 2020 innførte byrådet krav om fossilfrie byggeplasser i nye reguleringsplaner, noe som betyr at nye private og statlige byggeprosjekter også skal være fossilfrie. Etter hvert som teknologien modnes og tilgangen på maskiner øker, vil det komme skjerpede krav om kun utslippsfri teknologi. 

elektriske gravemaskiner i arbeid

Elektriske gravemaskiner på jobb i Hovseterdalen.

Hvorfor er dette tiltaket viktig: Utslipp fra maskiner og kjøretøy som ikke er veigående utgjør 13 prosent av utslippene i Oslo. Med disse virkemidlene kan utslippene kuttes med rundt 55 000 tonn i 2027. Tiltaket vil på sikt gi byggeplasser uten klimagassutslipp i Oslo.

 

🚗Utslippsfrie personbiler

Oslo kommune jobber målrettet for å redusere utslipp fra trafikk, blant annet gjennom god arealplanlegging, kollektivsatsing, utbygging av ladeinfrastruktur og sykkelinfrastruktur, samt trafikantbetaling. Trafikantbetaling er det mest effektive virkemiddelet for å redusere utslipp fra personbiler i Oslo. Per i dag er over en tredjedel av personbilene elektriske og 80 prosent av de nye bilene som selges er elektriske

Hvorfor er dette tiltaket viktig: For å nå Oslos klimamål må alle bilene i Oslo bli nullutslipp. De største utslippene i Oslo kommer fra personbiler. Hele 22 prosent av utslippene kommer fra personbilene.

 

🚛Utslippsfrie/biogass lastebiler

Oslo satser stort på at tungtransporten skal bli utslippsfri. Med ulike insentiver for utslippsfri tungtransport i Oslo, som fritak i bomringen, tilskuddsordninger, arbeid med å fremskaffe arealer til energistasjoner og til å etablere ladeinfrastruktur, kan utslippene fra tungtransporten kuttes med rundt 11 000 tonn CO2 i 2027. Kommunen stiller allerede krav til bruk av utslippsfrie lastebiler på oppdrag for kommunen. 

Hvorfor er dette tiltaket viktig: Om lag halvparten av utslippene i Oslo kommer fra veitrafikk og nesten en tredjedel av disse utslippene kommer fra tunge kjøretøy. Det trengs sterk virkemiddelbruk for å øke antall utslippsfrie lastebiler som kjører i Oslo.  

 

Les også: Oslo kommune gir nye 25 millioner kroner i støtte til hurtigladere for lastebiler og busser

 

elektrisk lastebil

Ca halvparten av utslippene i Oslo kommer fra veitrafikk og nesten en tredjedel av disse utslippene kommer fra tunge kjøretøy.

🚚Utslippsfrie varebiler  

Oslo kommune legger til rette for bruk av utslippsfrie varebiler ved å etablere offentlig tilgjengelig hurtiglading, dedikere næringsparkeringsplasser og laste- og losselommer til elektrisk vare- og nyttetransport, samt ved å gi støtte fra Klima- og energifondet, og sikre gratis passering i bomringen. 

Hvorfor er dette tiltaket viktig: En fjerdedel av utslippene fra veitrafikken kommer fra varebiler. Det estimeres at kommunens virkemidler kan redusere utslippene med rundt 11 000 tonn CO2 i 2027. Kommunen stiller allerede krav til utslippsfri varelevering på oppdrag for kommunen.  

 

💚Indirekte utslipp: Redusert utslipp fra materialer i bygge- prosjekter

Indirekte utslipp fanges ikke opp av Oslos klimagassregnskap, men er likevel en viktig del av Oslos totale fotavtrykk. Datagrunnlaget viser at de indirekte utslippene fra Oslo er betydelig større enn de direkte utslippene. Klimakrav i anskaffelser og entrepriser for Oslos bygg- og anleggsprosjekter er virkemiddelet med antatt størst effekt på indirekte utslipp.

Hvorfor er dette tiltaket viktig: Bygg- og anleggsvirksomhet antas å være den største kilden til indirekte utslipp i Oslo. Oslobygg styrer sin portefølje av prosjekter fram mot 2030 etter et mål om at klimagassutslippene fra materialer i kommunens nye og rehabiliterte bygg skal reduseres med 30 prosent. Vann- og avløpsetaten, Fornebubanen og Bymiljøetaten stiller klimakrav til anleggsmaterialer med lavere utslipp i sine anskaffelser og entrepriser, og vekter anbud etter utslippskriterier.  

 

Les også: Slik skal Oslo få ned de indirekte utslippene fra bygging

🥦Bærekraftig mat

For å redusere kjøttforbruket i tråd med målene om halvert kjøttforbruk og reduserte indirekte utslipp, er det innført en rekke tiltak: Vegetarmat er standard på kommunens arrangementer og møter, kommunale kantiner eller kantiner med en direkte avtale med kommunen har vegetardager og alltid et vegansk alternativ og elever på videregående skole og ungdomsskolen serveres et vegetarisk måltid om dagen. I tillegg er det inngått nye samkjøpsavtaler for mat med klimavennlig menyplanleggingsverktøy, det er utarbeidet veiledningsmateriell om matsvinn og det testes ut et verktøy for nøyaktig måling av matsvinn.

Hvorfor er dette tiltaket viktig: Forbruket av kjøtt, spesielt rødt kjøtt, er en stor kilde til indirekte utslipp fra kommunens drift. Å redusere inntak av rødt kjøtt vil også ha positiv helseeffekt.  

brokkoli som skjæres på en fjøl

Klimabudsjettet: For å redusere kjøttforbruket i tråd med målene om halvert kjøttforbruk og reduserte indirekte utslipp, er det innført en rekke tiltak.

🪑Indirekte utslipp: Redusert forbruk av tekstil, engangsplast, IKT, fritidsutstyr, verktøy og møbler

Utslipp fra innkjøp av varer i kommunen reduseres gjennom krav i nye samkjøpsavtaler og avtaler for reparasjon. Dette bidrar til at flere klima- og miljøvennlige produkter velges, at levetiden til produktene forlenges og at markedet for reparasjon og sirkulære tjenester stimuleres. 

Hvorfor er dette tiltaket viktig: Innkjøp av IKT-utstyr, spesielt datamaskiner og tilbehør, er en stor kilde til indirekte utslipp for Oslo kommunes virksomhet. Det er også betydelige indirekte utslipp fra kjøp av møbler, plast og tekstil.

 

💡Helhetlig energiplanlegging i Oslo mot 2030

Oslos klimamål krever en energiforsyning tilpasset nullutslippsbyen. Oslo kommune ved Klimaetaten har initiert prosjektet “Energiforsyning i nullutslippsbyen”, et samarbeidsprosjekt mellom kommunen og relevante aktører som Elvia, Hafslund Oslo Celsio, grunneiere, utbyggere, innovative energiselskaper og nasjonale aktører. 

Hvorfor er dette tiltaket viktig: For å kunne møte det økende effektbehovet i byen. Prosjektet har som mål å utvikle verktøy for helhetlig energiplanlegging i Oslo, hvor samspillet mellom strøm og fjernvarme er sentralt. 

 

⚡Energieffektivisering og økt lokal energiproduksjon 

Kommunen jobber systematisk med å redusere energibruken i egen bygningsmasse. I tillegg til å redusere energibruken skal en større andel av energien i Oslo produseres lokalt, ifølge Oslos klimastrategi. Flere av Oslos etater og foretak skal både redusere energiforbruket sitt og tilrettelegge for mer lokal produksjon av energi. 

måler som viser energiforbruket

Klimabudsjettet viser hvordan vi kan kutte 2/3 av byens utslipp innen 2030. Energi er et viktig nøkkelord.

Hvorfor er disse tiltakene viktige: For å klare å redusere energiforbruket. Oslobygg har mål om å redusere energiforbruket i sin bygningsmasse med 15 prosent innen 2026 sammenlignet med 2021. Fra 2021 til 2022 ble energiforbruket redusert med 2,9 prosent. Vann- og avløpsetaten har også nedsatt en energiledelsesgruppe som jobber systematisk med å avdekke og gjennomføre energisparetiltak i vann- og avløpsanleggene. Kommunen jobber også opp mot sameier/borettslag, privatpersoner og næringsliv ved å gi støtte til energirådgivning og energieffektiviseringstiltak. Det er også avgjørende å øke lokal energiproduksjon. Når Oslo er en nullutslippsby vil vi bruke mer strøm. Anleggsmaskiner og kjøretøy som i dag bruker flytende drivstoff vil bruke strøm, derfor må vi både effektivisere strømbruken og øke produksjonen av den. 

Oslobyggs årlige energiproduksjon fra solcelleanlegg vil være på 6 050 MWh, tilsvarende strømforbruket til om lag 350 husholdninger. Vann- og avløpsetaten bygger en vannturbin på høydebassenget på St. Hanshaugen, som vil gi en årlig energiproduksjon på 700 MWh. Klima- og energifondet gir også tilskudd til installasjon av solceller i borettslag, sameier og bedrifter.