Size: large
Type: image
Når du streamer en film, sender en e-post eller lagrer bilder i skyen, spinner som regel en server i gang i et datasenter. Og når de jobber, blir de varme. Veldig varme. Tradisjonelt har denne varmen bare blitt sluppet ut i luften, helt bortkastet. Men ikke på Ulven.
Her har Hafslund og datasenteret til STACK funnet en løsning som gjør at overskuddsvarme fra servere bidrar til å varme opp tusenvis av Oslo-hjem.
– Hvis vi ikke hadde tatt ut denne varmen, ville den gått rett ut over taket, bokstavelig talt fyrt for kråka, forklarer prosjektleder Trond Berntsen i Hafslund Celsio. – Nå varmer den opp boliger i stedet.
Om Hafslund Celsio
Hafslund Celsio leverer fjernvarme til Oslo og deler av omegn. Fjernvarme er varmt vann som pumpes gjennom rør i bakken og inn i bygninger, hvor det varmer opp radiatorer og tappevann.
Selskapet driver et nettverk på over 600 kilometer med rør under Oslos gater. Varmen kommer hovedsakelig fra overskuddsvarme fra avfallsforbrenning, kloakk og industri – samt bioenergi.
Varmen fra Netflix-kvelden
Truls E. A. Jemtland, kommunikasjonsleder i Hafslund Celsio, setter ord på det:
– Tenk deg at du ligger på sofaen med iPaden og ser på Netflix, dette skaper varme i et datasenter. Den varmen kan så komme tilbake inn i fjernvarmenettet, slik at varmen du kjenner i radiatoren, faktisk kan være generert av akkurat den aktiviteten du holder på med.
Veggen på Ulven Energisentral prydes av planter, tre og Hafslunds egen logo. Plantene er organisert for å representere bybildet i Oslo, med festningen i venstre siden av bildet.
Fra 15 til 82 grader
Systemet bygger på to vannkretser som møtes i varmepumpene.
I den ene sirkulerer vann gjennom kjøleanlegget på taket av datasenteret og tar opp varme fra serverne. Vannet kommer til energisentralen på 15–16 grader, og sendes tilbake nedkjølt til 10 grader – klart til ny runde.
I den andre kommer fjernvarmevannet inn på rundt 50 grader. Fire varmepumper overfører varmen fra datasenteret som hever temperaturen i vannet til 80 grader før det går ut igjen til boligene.
– Vi lar ikke noe av varmen vi tar ut av datasenteret gå til spille, understreker Berntsen. – Vi har til og med store bokser i taket på vårt eget anlegg som fanger opp varmen i luften inne på energisentralen vår.
Følgende bokser er å finne i taket på anlegget. De fanger opp overskuddsvarme i rommet slik at ingen energi går til spille i anlegget Systemet leverer 5 megawatt – nok til rundt 5000 typiske Oslo-leiligheter.
Mer enn en grå boks
Energisentralen på Ulven skiller seg ut fra de typiske industribyggene. Berntsen forteller at bygget bevisst er utformet for å gi noe tilbake til nabolaget.
– Vi ville ikke bare sette opp en uinspirerende sementblokk. Bygget er satt sammen i tre og har en levende fasade med over 100 plantearter som blomstrer ti måneder i året. Det gir noe til området.
For å la forbipasserende se hva som foregår inni, er det satt inn vinduer i forskjellige høyder. Slik kan nysgjerrige kikke inn på varmepumpene som gjør overskuddsvarme om til boligvarme.
Klimavennlig varme
Beboerne på Hasle og Løren kan fyre opp radiatorene med god samvittighet.
– Beboerne på Hasle og Løren skal vite at varmen de får er klimavennlig, sier Berntsen. – I fjor brukte vi kun én prosent fossil energi i fjernvarmenettet. Alt annet er overskuddsvarme eller bioenergi.
Anlegget er landets første av sitt slag, og Trond er allerede i gang med flere lignende prosjekter.
Lønnsomt fra dag én
Prosjektet startet som en idé i 2018 – det var lønnsomt fra første dag.
– På Ulven brukte vi ingen støtteordninger, forteller Berntsen. – Det var vinn-vinn for alle. Vi tjente penger på det, datasenteret fikk reduserte kostnader til kjøling, og det er bra for byen.
Men tidene har endret seg. Byggekostnadene har økt betydelig, og Berntsen jobber nå med nye prosjekter som krever en annen tilnærming.
– Jeg jobber på et prosjekt hvor vi ser på muligheten for å hente ut varme fra et annet datasenter i Oslo. Fordi byggekostnadene har gått opp, må vi nå søke støtte. Vi har blant annet sendt inn søknad til Enova på et av våre prosjekter nå.
Infrastrukturen var allerede der
At fjernvarmerørene allerede lå i bakken på Ulven, gjorde prosjektet mulig. Celsio kunne koble seg rett på.
– Å grave og legge nye fjernvarmerør i byer er dyrt, forklarer Berntsen. – Her slapp vi det. Rørene lå der allerede, og det gjorde prosjektet både enklere og mer lønnsomt.
Nettopp derfor er nærhet til fjernvarmenettet så viktig for fremtidige prosjekter. Datasentre og industri som ligger langt fra eksisterende rør, vil ha en mye tøffere vei til lønnsomhet.
– Det er en nøkkelfordel med fjernvarme. Ligger du i nærheten av egnet infrastruktur, er mye av jobben allerede gjort.
Anlegget genererer i dag 5 MW, men har potensiale for opptil 5.9, med mulighet for utvidelse og dobling ved behov.
– Alle prosesser som har en form for overskuddsvarme, kan i stedet bruke den til noe nyttig. Oppvarming er ett av valgene.
Kan kopieres
For andre bedrifter med overskuddsvarme er budskapet klart: Dette kan kopieres.
– Jeg tror vi har mye potensial. Det er flere aktører i Oslo-området vi er i dialog med, sier Berntsen.
– Alle prosesser som har en form for overskuddsvarme, kan i stedet bruke den til noe nyttig. Oppvarming er ett av valgene, sier Truls.
