Når brukte bildeler blir førstevalget: – Vi må bruke opp det som allerede er produsert

– Det største klimaproblemet i vår bransje er den enorme bruken av nye bildeler, sier Stig Trondsen.

Han jobber med leverandøroppfølging og er bærekraftsansvarlig i Fremtind Forsikring. Og han har blitt stadig mer opptatt av hva som faktisk skjer etter at en bilskade er meldt inn. For bak hver bulk, knust frontrute og påkjørt støtfanger skjuler det seg store klimautslipp.

– Produksjon av nye bildeler representerer det største CO₂-utslippet i forbindelse med karosserireparasjoner, sier Trondsen.

Bare i Fremtind behandles rundt 40 000 karosseriskader hvert eneste år.

Det betyr enorme mengder deler, materialer og transport.

– Halvparten av kostnaden i en bilreparasjon handler om nye deler. Og det er også der mye av klimabelastningen ligger, sier Trondsen.

Tradisjonelt har løsningen vært enkel: Bytt delen.

Ny skjerm. Ny støtfanger. Ny frontrute.

Men nå forsøker Fremtind å snu tankegangen.

– Det beste er egentlig å reparere mer. Reparere frontruter, rette stål og aluminium, lime plast – bruke opp det som allerede finnes før vi produserer noe nytt, sier han.

Og hvis delen ikke kan repareres?

Da ønsker de helst å bruke en brukt del fra en bil som allerede er vraket.

Det høres kanskje selvfølgelig ut. Men i bilbransjen er det faktisk en ganske stor kulturendring.

– Bruk av brukte bildeler representerer en ny måte å tenke på. Verkstedene er ikke nødvendigvis vant til det, sier Trondsen.

For mange forbinder fortsatt brukte deler med dårlig kvalitet og usikre løsninger.

Men realiteten er ofte ganske praktisk: En ti år gammel bil trenger sjelden en fabrikkny del.

Responsen fra verkstedene varierer.

Noen har kastet seg rundt og tatt den nye tankegangen raskt. Andre trenger litt mer tid.

– Vi er i en omstillingsfase. Flere verksteder begynner å se at miljø også må være en del av måten vi reparerer biler på.

De siste årene har Fremtind jobbet aktivt for å få flere verksteder til å reparere framfor å bytte ut – og til å bruke flere brukte deler når utskifting er nødvendig.

Resultatene begynner å bli synlige.

– De siste tre årene har vi doblet bruken av brukte bildeler, sier Trondsen.

Ifølge beregningene har tiltakene redusert utslippene med rundt 240 tonn CO₂ i løpet av perioden.

– Det er vårt bidrag for å redusere utslippene fra bilreparasjoner, sier han.

Og potensialet er stort.

For hvis 40 000 skader i året kan repareres litt smartere, blir effekten betydelig.

– Til sammen er dette veldig store mengder ressurser som kanskje kunne blitt reparert eller erstattet med brukte deler i stedet for å produsere nytt.

Trondsen tror mye handler om vaner – og generasjoner.

– Jeg tror den nye generasjonen blir mer vant til å tenke at vi faktisk skal bruke opp de delene som allerede er produsert, sier han.

For i en verden der stadig flere ting byttes ut lenge før de er utslitt, mener han bilbransjen har mye å hente på å tenke annerledes.

Kanskje begynner det med noe så lite som en brukt bildør.

Eller en reparert støtfanger.

– Det viktigste er at vi begynner å se på reparasjon som en miljøhandling, ikke bare en teknisk løsning, sier Trondsen.

Fremtind er partner i Næring for klima, et klimasamarbeid mellom Oslo kommune og virksomheter i Osloregionen.