Koronavaner som kan sette seg: Jobbe mer hjemmefra og bruke Oslos grøntområder

Det var mye som endret seg brått og brutalt en tidlig vårdag i 2020. Verden lukket ned og mange av oss ble sittende igjen ved kjøkkenbordet. Vår ble til sommer, sommer ble til høst, høst ble til vinter og vinter ble til vår og sommer.

Så kom oktober 2021. Restriksjonene er opphevet. Men en del av vanene vi fikk under pandemien har vi fortsatt. Ser vi konturene av «den nye normalen»?

Årets Klimaundersøkelse som ble gjennomført i mars viste at folk hørte på myndighetens råd om å begrense mobiliteten og unngå kollektivtrafikk da det stod på. 55 prosent oppgir at de enten i større grad eller i mye større grad jobber på hjemmekontor. Like mange (54 prosent) sier de har reist mindre i forbindelse med arbeid. 79 prosent sier at de har reist mindre på fritiden.

Dette er tall som også stemmer med studier Susanne Nordbakke, forskningsleder ved Transportøkonomisk Institutt (TØI) har utført det siste halvannet året. Hun har forsket på hjemmekontor og reiserestriksjoner, i forbindelse med pandemien.

Nordbakke har utført sju undersøkelser og er nå i ferd med å ferdigstille den siste i rekken. Den handler om hvem av oss som kommer til å fortsette med hjemmekontor. Det er mange. Funnene kan tyde på varige endringer i folks reisevaner.

– Mange sier de kommer til å jobbe hjemmefra også fremover, forteller Nordbakke, og påpeker at hele 70 prosent av Oslo og omegnskommunenes arbeidsstyrke har anledning til å ha hjemmekontor.

– Før korona oppgav 20 prosent at de hadde hjemmekontor én gang i uka – nå er det 45 prosent som sier at de ønsker hjemmekontor minst én gang i uka.

Nordbakkes undersøkelse viser også at det er de som reiste med kollektivtransport før pandemien, som i størst grad oppgir at de vil ha hjemmekontor minst én dag i uken i en normalsituasjon.

Beredskapsetaten i Oslo kommune har også hatt et travelt år. Etaten har fulgt mobilitetsendringer tettere enn noen og sitter på verdifull innsikt. Ved hjelp av et mobilitetsdashbord utviklet i samarbeid med Telia har strategisjef Osman Ibrahim og hans kolleger kunnet følge med på hvordan vi har forflyttet oss.

– Mobildata er den eneste kilden som dekker hele kommunen og gir oss innsikt i hvordan befolkningen beveger seg, og vi har  aktivt fulgt med på konsekvensene av ulike tiltakspakker, forteller Ibrahim engasjert og viser oss det interaktive kartet.

Beredskapsetaten har benyttet mobildata fra Telia for analyse av mobilitetsendringer ukentlig siden 12. mars i fjor. Noe adferd peker seg spesielt ut.

– Vi har sett en markant økning i bruk av marka og grønne friarealer. Ekebergskrenten hadde på et tidspunkt en økning på 150 prosent for eksempel.  Et annet område, Grønlia i Oslo syd, ble brukt veldig mye, men først og fremst av folk fra andre siden av Oslogrensa – altså de fra Tårnåsen. Det var interessant. Nordmarka ble selvsagt brukt mye i hele perioden, men etter hvert ble faktisk Østmarka brukt mer blant befolkningen i Oslos indre bydeler, forteller Ibrahim.

– Det vi ser er at folk har brukt grøntområdene for alt det er verdt. Og folk har utforsket nærområdene sine.

– Hva med annen mobilitet?

–Mobiliteten er der, vi har ikke sluttet å flytte på oss. Men vi ser at flere reiser på en annen måte. Reduksjon i kollektivtransporten betyr ikke nødvendigvis at vi ikke reiser lenger. Vi så flere perioder en økning i den generelle mobiliteten uten at vi så tilsvarende økning i kollektivtransporten, men derimot i biltrafikken. At mobiliteten flytter seg mellom forskjellige transportmidler er tydelig, ved at eksempelvis flere også sykler eller går mer, påpeker Ibrahim.

Likevel ligger bruken av byen fortsatt under 2019-tall totalt sett.

– Det blir spennende å se hva som blir «den nye normalen», det er godt mulig at flere av våre nye vaner er kommet for å bli, spesielt når det gjelder pendling og hjemmekontor.

– Pendlerne har ikke returnert til Oslo. For ekstern mobilitet ligger vi fortsatt 24 prosent under normalen. Spørsmålet da er om vi i stedet får mer lokal mobilitet, forteller Ibrahim som fortsatt kommer til å bruke mobilitetsinnsikten aktivt:

– Fremover vil vi bruke mobilitetsinnsikt til å følge med på hva den «nye normalen» blir og samtidig aktivt bruke våre erfaringer fra utviklingsprosjektene med Telia til å utforske nye bruksområder, som for eksempel innsikt i CO2-utslipp fra transport.

Det er ingen tvil om at reisevanene våre i 2020 og 2021 ser ganske ulike ut alle andre år, men spørsmålet er hvordan de vil se ut fremover. Dersom vi lener oss på svarene fra Klimaundersøkelsen er det mange som tror at flere av deres nye hverdagsreisevaner blir permanente:

87 prosent av osloborgere oppgir at de enten allerede har begynt å gå mer eller planlegger å gå mer de kommende årene. Det er en økning fra 2020, da 82 prosent svarte det samme. Videre oppgir 59 prosent at de enten allerede sykler mer eller planlegger å sykle mer de to kommende årene. Det er også er en økning fra 50 prosent i fjor.

I undersøkelsen svarer 18 prosent at de vil reise mindre kollektivt. Det er en trend som bekymrer flere, men ikke noe som er unikt for Norge og Oslo. I alle storbyer har kollektivtrafikken opplevd en dramatisk reduksjon av reisende.

I New York falt den med 90 prosent. I London 95 prosent. Antall reiser i de fleste europeiske byer er på rundt 40 prosent av det som var normalt før pandemien, skriver Financial Times.

Samtidig viser trafikktall at biltrafikken er tilbake der den var før pandemien. 

Kommunikasjonssjef i Ruter, Gro Janborg, forteller om en kollektivtrafikk som siden august og frem til høstferien har ligget på 70 prosent av normalen. Men nå er oppfordringen å ta i bruk buss, trikk, T-bane, båt og tog igjen fremfor å sette seg bak rattet.

– Målet i ny normal er ikke mest mulig reiseaktivitet, men riktig mobilitet når det er behov for å reise, sier kommunikasjonssjef i Ruter Gro Janborg.

– Det ble ble færre arbeidsreiser under pandemien, og presset særlig i morgenrushet avtok. Folk fordelte reisene sine mer jevnt utover dagen, som ga bedre plass til de som var avhengig av å komme seg til jobb på et bestemt tidspunkt.

– Dersom fleksibiliteten med hybride arbeidsvaner kan bidra til at rushtidsperiodene utvides, vil det være en fordel. Det kan gi mindre press og følelse av trengsel om bord, infrastrukturen blir utnyttet jevnere gjennom dagen og det kan gi økt fremkommelighet på veiene og bedre forutsigbarhet, tror Janborg.

Prognosen ved årsslutt tilsier en reiseaktivitet på ca 85 prosent sammenlignet med før pandemien. Men det forutsetter at flere reiser kollektivt enn i dag.

– Målet i ny normal er ikke mest mulig reiseaktivitet, men riktig mobilitet når det er behov for å reise. Vi vil støtte opp om nye grønne vaner som innebærer mer sykling og gåing. Gjerne i kombinasjon med å reise kollektivt på de lengre reisene. Økningen i bilbruk er en trend som må snus, for å unngå kø, kork og kaos. Det handler om å tilrettelegge for bærekraftige mobilitetsløsninger tilpasset folks behov.

Nettopp derfor vil Ruter bruke tid i en overgangsperiode til å foreta riktige valg basert på innsikt fra nye reisedata, uttesting av mobilitetstjenester og vil invitere nye og gamle kunder ombord  igjen.

– Det er mange hensyn som skal ivaretas. Vi må treffe kundenes behov ved å være fleksibel og motivere til bærekraftig reiseadferd, samtidig som vi sikrer en bærekraftig økonomi.

– Vi vil forvalte den tilliten folk har gitt oss også inn i ukjent landskap. For «den nye normalen» er ikke her enda. Vi skal gjennom en omstillingsperiode, men vi kommer nok ikke tilbake dit vi var.

La oss avslutningsvis spole litt tilbake til det omdiskuterte hjemmekontoret.

– Vil bruken av hjemmekontor forsterke sosiale forskjeller?  Spørsmålet går til TØI-forskeren:

– Ja, jeg tror det. De som ikke har mulighet til å ha hjemmekontor må fortsette med arbeidsreisen. Det at de slipper å bruke tid på arbeidsreisen er en av de fremste fordelene som trekkes fram blant de som har hjemmekontor. Ved å ha hjemmekontor får man mer tid og fleksibilitet i hverdagen. De fleste mener er at det å ha hjemmekontor én dag i uka eller oftere, øker livskvaliteten. Vi kan anta at det vil bli forskjeller i livskvalitet mellom de som har og de som ikke har hjemmekontor i  hverdagen, sier Nordbakke.

Hun legger til:

– I ytterste konsekvens vil en del av jobbene kunne forsvinne dersom folk jobber mer hjemmefra. Det vil gå ut over handelsstanden i sentrum, det vil påvirke folk som jobber i kantiner eller som vaskepersonell i kontorlokaler i sentrum. Studier fra USA viser at hjemmekontor har en «doughnut-effekt» på folks flyttemønster. Altså folk flytter bort fra byene men bosetter seg i randsonen. Dette kan bidra til økt aktivitet og mobilitet i nærmiljøet, der folk bor.

Samtidig er hjemmekontor et godt klimatiltak ifølge forskeren:

-Hjemmekontor er et tiltak som vil redusere bilbruk uten å skape protester. Mens andre bilrestriktive tiltak som bompenger eller skatt ofte møter stor opposisjon vil ikke hjemmekontor gjøre det på samme måte, tror hun.

Det kan utgjøre et betydelig utslippskutt også:

-TØI har gjort beregninger som viser at 24 prosent av de som vanligvis kan reise med bil kan jobbe hjemmefra og være like eller mer effektive enn på jobbkontoret.