What happens in Oslo, does not stay in Oslo

Dette er Lederens beretning fra Klimaetaten årsberetning for 2025.

Da FNs klimapanel samlet forfatterne av sin kommende spesialrapport om byer her i januar, fikk de se hvordan konkrete løsninger i vår by bidrar til utslippskutt – og inspirerer storbyer verden over. -Byene er avgjørende for klima, sa lederen av klimapanelet, Jim Skea, da han var her. Og han har rett. For i en verden der stadig flere bor i byer, er det nettopp urbane valg som vil avgjøre om vi lykkes med klimakampen.

Halvparten av verdens befolkning bor i byer. Innen 2050 vil to tredjedeler bo i by. Og all befolkningsvekst skjer i byer. Skal vi møte klimautfordringen må vil lære oss å leve, bygge og bo i byer uten at det fører til klimagassutslipp. Det er bakgrunnen for FNs klimapanels spesialrapport. Oslo var vertskap for et av tre skrivemøter for spesialrapporten som skal være ferdig våren 2027.

12. januar var klimapanelforfatterne samlet i Oslo rådhus. I den samme hallen hvor FNs klimapanel fikk Nobels fredspris i 2007. Byrådsleder Eirik Lae Solberg sa det så fint i sin tale til forfatterne: “What happens in Oslo, does not stay in Oslo”. Det er nemlig hele poenget. Vi fortsetter å dele erfaringer globalt. Det haster å få ned utslipp, og derfor er vi for «copy paste». Ingen skal måtte finne opp alt på nytt, det er avgjørende at vi deler kunnskap mellom byer og land skal vi klare å handle raskt nok.

Samtidig markerte vi 10 år med klimabudsjett – et styringsverktøy som startet i Oslo og nå brukes av storbyer over hele verden.

I 2025 vedtok Oslo sitt tiende klimabudsjett – et tegn på byens langvarige målrettede arbeid. Det startet med initiativet i 2016, da bystyret introduserte verdens første kommunale klimabudsjett. Det har siden utviklet seg til et komplett styringsverktøy som favner hele kommunens klimaarbeid, fra direkte utslipp og energibruk til indirekte utslipp, klimatilpasning og naturlig karbonlagring.

Klimabudsjettet kobler miljøpolitikk til økonomistyring. Det viser hvilke mål vi har, hvilke tiltak som skal gjennomføres, hvem som er ansvarlig – og ikke minst, hvilken utslippsreduksjon vi forventer. Dette gjør klimabudsjettet til et kraftfullt verktøy for å holde oss på sporet mot Oslos ambisjon om 95 % utslippsreduksjon innen 2030.

London, New York og Mumbai har vedtatt sine klimabudsjett etter mønster fra Oslo, og innen 2030 skal alle de nesten 100 C40 byene vedta sine klimabudsjetter. Til sammen bor 23 % av verdens befolkning i en av disse byene. Det må være lov å si at klimabudsjettet har blitt en viktig eksportartikkel for Oslo. Det gir grunn til klimaoptimisme.

2025 ble et år som minnet oss om hvor raskt klimaendringene skjer – og hvor viktig det er å handle. Meteorologisk institutt melder at året var det varmeste som noen gang er målt i Norge, med en årstemperatur 1,5 °C over normalen og hele 2,8 °C varmere enn før-industriell tid. Også havet satte varmerekorder. Nylig kom EUs klimaovervåkingstjeneste Copernicus med nyheten om at med dagens tempo kan 1,5-gradersgrensen bli brutt før 2030, over ti år tidligere enn forskerne trodde da Parisavtalen ble inngått.

Menneskeskapte klimaendringer er hovedårsaken, mens konsekvensene gjør samfunnet mer sårbart og forsterker eksisterende konflikter. Derfor kan vi ikke snakke om beredskap uten å ta med oss trusselen fra klimaendringer. Beredskapsjobben blir mye tyngre om utslippene ikke kommer under kontroll. Følgelig må utslippskutt, klimatilpasning og naturforvaltning sees i sammenheng for å møte en ny, mer ustabil hverdag.

I 2025 fikk vi gjennomslag for en rekke saker vi har arbeidet hardt med over tid. Nasjonale myndigheter gir Oslo og andre byer og kommuner et større handlingsrom til selv å redusere klimagassutslippene i kommunen:

• Nasjonal forskrift for utslippsfrie byggeplasser: Regjeringen vedtok en forskrift som gjør utslippsfrie byggeplasser til en nasjonal standard. Forskriften gir oss mulighet til å stille krav om nullutslipps anleggsvirksomhet også når det er private eller staten som bygger. Oslo har lenge vært en pådriver for dette, og i 2025 sendte kommunen sin egen lokale forskrift på høring. Målet er å sikre at alle bygge- og anleggsprosjekter i byen blir utslippsfrie, noe som vil redusere både klimagassutslipp og lokal luftforurensning.
• Signal om nullutslippssoner: Regjeringen kom også med en viktig avklaring: kommuner skal få hjemmel til å fastsette forskrift om nullutslippssoner. Dette gir Oslo mulighet til å innføre soner der kun nullutslippskjøretøy kan kjøre, et kraftig virkemiddel for å omstille kjøretøyparken og kutte utslipp. Klimaetatens faglige ståsted er at første fase av en nullutslippssone bør innrettes til å gjelde varebiler og lastebiler.
• Klimasats forlenget til 2030: Den statlige støtteordningen Klimasats ble gjort gjeldende fram til 2030. Dette gir kommunene forutsigbarhet og mulighet til å planlegge langsiktige klimatiltak, noe som er avgjørende for å nå nasjonale og lokale klimamål.

Også lokalt ble det fattet viktige vedtak:

• Nye standardkrav for utslippsfrie løsninger: Oslo innførte nye krav til utslippsfrie bygg- og anleggsplasser og til transport til kommunen. Dette setter en tydelig standard for leverandører og entreprenører, og bidrar til å drive markedet i en mer klimavennlig retning.
• Solskinn gir trygghet: Solkraft kan gjøre Oslo mer robust i møte med urolige tider. I 2025 utarbeidet vi et veikart for sol. Samtidig stenger oslofolk døra for energilekkasjer. Kommunen ga tilsagn på nesten 145 millioner kroner til klima- og energitiltak, hvor energitiltak sto for over 60 % av summen. Dette viser at både innbyggere og næringsliv prioriterer energieffektivisering og solkraft. Tilgang på strøm og kapasitet i strømnettet er en forutsetning for nullutslippsløsninger – derfor er denne støtten avgjørende.
• Investeringsbeslutning for karbonfangst på Klemetsrud: Etter flere års planlegging ble det tatt en historisk beslutning om å investere i karbonfangst ved Klemetsrud-anlegget. Dette er det største enkeltstående klimatiltaket i Oslo, og vil bidra til å kutte store mengder utslipp fra avfallsforbrenning. Prosjektet er en del av Langskip-satsingen og setter Oslo på kartet som en pionerby for karbonfangst. Da FNs klimapanel kom til Oslo første uka i januar 2026 for å jobbe med sin spesialrapport om byer og klima, var Klemetsrud-anlegget noe av det som det var størst interesse for å besøke og lære mer om.

Også i år har Oslo hentet hjem en klimapris. I Rio i november tok byrådsleder Eirik Lae Solberg med seg hjem Bloombergs Local Leadership Award for arbeidet vi har gjort med å gjøre Oslo til en foregangsby for utslippsfri tungtransport. For fem år siden bestod tungtransporten i Oslo nesten utelukkende av diesellastebiler. I 2025 var 30 % av nye lastebiler over 12 tonn elektriske eller gikk på biogass – mer enn dobbelt så mange som landsgjennomsnittet. Dette er ikke bare en lokal suksesshistorie, men et tydelig signal om at ambisiøs klimapolitikk virker. Når Oslo går foran, følger andre etter – og utslippene går ned i større tempo.

Byrådet startet 2026 med å vedta at vi skal lage klimastrategi for 2040. Klimamålene for 2030 ligger fast, men nå skal målene for 2040 lages. Arbeidet vil prege Klimaetaten i 2026 og vi ser fram til et godt samarbeid med alle som vil bidra til et godt kunnskapsgrunnlag for klimaarbeidet i årene som kommer. Jeg gleder meg!