Klimaarbeid er en integrert del av Oslos økonomiske budsjett

Klimaarbeidet er integrert i Oslo kommunes ordinære budsjettprosess gjennom klimabudsjettet. Klimabudsjettet følger samme årshjul som det økonomiske budsjettet. Dette sikrer at klimahensyn vurderes på lik linje med øvrige samfunnsoppgaver i kommunens strategiske og økonomiske planlegging.

Kommunens budsjett viser konkrete handlinger for å følge opp kommuneplanen. Budsjettprosessen involverer alle virksomheter i kommunen og foregår hele året. I kommende år skal virksomhetene gjennomføre det som er vedtatt i budsjettet og fastsatt i deres tildelingsbrev. Klimaarbeidet inngår som en del av føringene i budsjettrundskriv, som sendes fra byrådsavdelingene til kommunens virksomheter. Klimabudsjettet viser konkrete handlinger for å følge opp Oslos klimastrategi mot 2030. Her kan du lese mer om årshjulet for klimabudsjettprosessen.

Byrådet legger frem budsjettforslaget for bystyret. Dette inkluderer forslag til klimabudsjett. Budsjettprosessen avsluttes med bystyrets endelige budsjettvedtak.

Ansvaret for utviklingen av klimabudsjettet er tredelt, mellom byrådsavdeling for finans, byrådsavdeling for miljø og samferdsel og Klimaetaten.

Tredelt ansvar for klimabudsjettet

Oslos klimabudsjett eies formelt av byrådsavdeling for finans (FIN), som også eier kommunens økonomiske budsjett. Dette sikrer sammenheng mellom klimapolitikk og overordnet økonomisk styring.

Byrådsavdeling for miljø og samferdsel (MOS) er ansvarlig for faglig innhold inn mot de årlige budsjettkonferansene, samt endelig forslag til årlig klimabudsjett. MOS har også ansvar for forankring i andre byrådsavdelinger. MOS har også ansvar for forankring i andre byrådsavdelinger. Det er MOS som er ansvarlige for endelig ferdigstillelse av klimabudsjettet, men dette skjer i samarbeid med Klimaetaten.

Klimaetaten er ansvarlige for utarbeidelse av klimabudsjettets faggrunnlag og koordinering på tvers av kommunens virksomheter. Det inkluderer utarbeidelse av klimabudsjettets faggrunnlag og å være en pådriver for klimaarbeidet i kommunen. Klimaetaten er videre ansvarlig for metodikk og beregninger, og i tillegg til å utarbeide utkast til selve klimabudsjettet og et tilhørende teknisk vedlegg.

Klimabudsjettet gir en transparent oversikt over klimaarbeidet

Klimabudsjettet viser status for klimaarbeidet, hvem som har ansvar for gjennomføring av de vedtatte virkemidlene og hvem som skal rapportere på dem. Dette gir politikere, administrasjon, næringsliv og innbyggerne en oversikt over kommunens klimaarbeid, og et transparent bilde av hva kommunen skal jobbe videre med for å tette gapene mot klimamålene i 2030.

Status
Klimabudsjettet viser hvor langt kommunen har kommet i sitt klimaarbeid. En del av budsjettet er å vurdere effekten av virkemidlene og hvordan Oslo ligger an til å nå klimamålene i 2030. Det finnes ulike rapporteringer og regnskap som gir viktig informasjon i vurdering av progresjon og måloppnåelse for klimabudsjettet. Eksempler på dette er kommunens klimarapportering, Klimabarometeret, Energibarometeret og Miljødirektoratets kommunefordelte klimagassregnskap og regnskap for utslipp og opptak fra skog og arealbruk.

Klimaetaten har kommet langt med å kvantifisere effekten av ulike virkemidler. Arbeidet er samtidig både metodisk- og tidskrevende. For direkte utslipp finnes det gode datakilder, mens for de andre klimamålene er det per i dag færre lokale data og standardiserte metoder for å analysere utviklingen.

Ansvarsfordeling og gjennomføring
Klimabudsjettet viser hvem som har ansvar for gjennomføring av de vedtatte virkemidlene og hva konkret som skal gjøres. Denne tydelige ansvarsfordelingen er avgjørende for å få til endring.

Rapportering
Å være ansvarlig for et virkemiddel i klimabudsjettet, innebærer at virksomheten skal rapportere på prognose og fremdrift for gjennomføringen av det. Dette gjør klimaarbeidet forpliktende. Rapportering skjer i sammenheng med den ordinære økonomiske rapporteringen.

Klimabudsjett 2026 viser at utslippene kan reduseres med 70 prosent i 2030, sammenlignet med 2009-nivå, med byrådets forslag til virkemidler. Figur: Klimaetaten

Systematisk oppfølging og kontinuerlig utvikling

Klimabudsjettets struktur gjør det til et levende og dynamisk verktøy for kommunens klimaarbeid. Dette gir en systematisk oppfølging av de vedtatte klimavirkemidlene og en operasjonalisering av kommunens vedtatte klimamål. Gjennom den årlige budsjettprosessen justeres klimaarbeidet i takt med ny kunnskap, endrede rammebetingelser og resultater fra tidligere års innsats. Dette brukes for å vurdere hva mer som bør gjøres for å tette gapet til klimamålene i 2030. Dette innebærer at klimabudsjettet er i kontinuerlig utvikling.

Klimaarbeidet er integrert i styringen, i budsjettene og i ansvaret til hver eneste virksomhet. Og dette følges opp hvert år – igjen og igjen.