Halv pris, dobbel verdi: Slik gir universitetet møbler nytt liv

Line Gry Thorkildsen løsner de siste stiftene fra setet på en slitt kontorstol. Trekket er nedslitt etter år med bruk på et kontor tilknyttet universitetet. Hun legger det til side og måler opp nytt stoff. 

– Selve stolen er jo helt fin. Det er bare trekket som er ferdig, sier driftslederen som også er utdannet møbelsnekker. 

Om noen timer vil stolen se ut som ny. Den skal tilbake til campus, ikke til containeren. 

Universitetet i Oslo er på størrelse med en liten by, med sine rundt 30 000 studenter og 7 000 ansatte. Med så mange mennesker er behovet for møbler enormt – og behovet for å bytte ut møbler konstant. I 2024 etablerte universitetet et eget gjenbrukskontor for å håndtere strømmen av brukte stoler, bord og sofaer på en mer systematisk måte. I år har de løftet det til et nytt nivå. 

Tidligere lå de brukte møblene i kjellere og lagre spredt utover de forskjellige lokasjonene, ikke glemt, men lite synlig. Nå har gjenbrukskontoret fått egne sentrale lokaler og en synlig plassering. 

– Vi har jobbet med gjenbruk av møbler i mange år. Men det var mye mindre synlig før – møbler spredt utover flere lokasjoner og kjellere. Nå har vi et gjenbrukskontor, et sted folk kan komme til og se i hverdagen, sier Kim Tone Hansen, seksjonssjef for logistikk og gjenbruk ved UiO. 

Fire ganger i året kan avdelinger og enheter søke om midler fra en pott på to millioner kroner til omtrekk og reparasjoner. Et team vurderer søknadene og avgjør hvilke møbler som lar seg fikse samt hvilke avdelinger som trenger det mest. 

– Vi tar inn alt vi ser har potensiale. Stoler, sofaer, bord. Så lenge det fungerer, bruker vi alle delene vi kan, sier Hansen. 

Den vanligste oppgaven er å trekke om kontorstolene. Antti Kukkonen, gjenbruksrådgiver ved UiO, har regnet på tallene. 

– En ny kontorstol koster mellom 6 000 og 8 000 kroner. Å trekke om en stol koster mellom 2 000 og 3 000 kroner, sier Kukkonen. 

Universitetet sparer altså rundt 5 000 kroner per stol. Bord får ofte nytt liv gjennom foliering – en ny overflate som legges oppå den gamle. Prisen ligger på rundt 1 000 kroner per bord. 

I løpet av 2025 regner gjenbrukskontoret med at de har behandlet rundt over 450 stoler. I tillegg kommer bord, sofaer og annet inventar. 

Tilbake i verkstedet fester Thorkildsen det nye trekket med raske, presise bevegelser. Hun har trukket om flere stoler for universitetet. 

– Det handler om å se hva som kan reddes. Noen ganger er det bare setet som må byttes. Andre ganger tar vi hele stolen fra hverandre og bygger den opp igjen, sier hun. 

Gjenbrukskontoret har avtale med Glomma Industri, en bedrift som utfører omtrekk og reparasjoner når det blir større kvanta. Universitetet har også satt opp et lite fotostudio der de dokumenterer møblene før og etter – dels for egen oversikt, dels for å vise ansatte hva som er mulig og for å markedsføre tiltaket internt. 

En utfordring med gjenbruk er å få folk til å tenke på det som et reelt alternativ. Ved UiO går bestillingene gjennom kontorsjefene på hver enhet. 

– Vanlige ansatte kan ta initiativ overfor lederen sin. Men det må gå gjennom kontorsjefen, for det koster jo penger, sier Hansen. 

Planen er å innvie lokalene på Blindern offisielt etter nyttår og invitere koordinatorer og ledere til en visning. 

– Vi har vært litt tilbakeholdne med å spre det mens vi bygget opp kapasitet. Nå er vi klare til å gjøre det mer synlig. 

Vi spør om hun har et favorittmøbel. Hansen ser ned på sofaen vi sitter i. 

– Denne her. Den var på vei i containeren. Jeg fikk stoppet det. 

Sofaen så ikke ut til å være verdt å redde. Trekket var slitt, setet nedslitt etter årevis med bruk. Men rammen var solid. 

– Vi fikk den omtrukket. Nytt stoff, nytt sete. Nå sitter vi i den. 

Hansen understreker at de ikke har funnet opp hjulet på nytt. Flere norske universiteter jobber med lignende ordninger. 

– Vi lærer av hverandre. Alle universitetene jobber med dette på sin måte, sier hun. 

Men hun tror potensialet er stort også utenfor akademia. 

– Folk har mer fokus på gjenbruk nå enn før. Det gjelder nok både universiteter og andre virksomheter.