Fra 2500 engangsbatterier i søpla til null

Det kunne vært en vanlig konsertkveld i Store Studio. Rommet rigges om til julekonserten til Nitimen, men noe har endret seg med riggen til kringkastingsorkesteret. De siste 10-15 årene har det blitt mer og mer vanlig å bytte ut de klassiske monitorhøyttalerene med in ears, et trådløst lyttesystem som lar orkesteret høre hverandre og dirigenten krystallklart, på øret. 

Systemet krever batterier. Mange batterier. 

– Vi snakker om nesten 2500 engangsbatterier i året, sier orkestersjef Rolf Lennart Stensø. 

Hver musiker trenger to batterier i sin mottaker. Pop-produksjoner, jazz og TV-sendinger tømmer batteribeholdningen raskest, fordi musikerne er avhengige av lytteutstyret for å treffe riktig. 

Før var det monitorer på gulvet som spredte lyden. Nå har trådløse enheter tatt over i hele bransjen. Resultatet er et batteriforbruk ingen hadde sett for seg. 

For seks år siden begynte NRK Produksjon å se nærmere på batteriforbruket. Mengden som gikk i søpla etter konserter og TV-produksjoner var for stor til å ignorere. 

Johanne Sæther Houge er bærekraftsrådgiver for grønn medieproduksjon i NRK og peker på at det gjør det enklere med en ildsjel som kan eie prosjektet i sin avdeling. I KORK er det Scenemester Trond Hernes som holder i driften og bruken av systemet. 

– Det har vært avgjørende for første implementering at det er korte beslutningsveier, sier Houge. – Når NRK skal rulle ut andre steder, for eksempel på distriktskontorene, er ansvaret fordelt på flere. Da kan det bli vanskeligere. 

NRK Produksjon brukte egne innovasjonsmidler på prosjektet. Stensø understreker at det var til stor hjelp. 

– Produksjonsbudsjettet er lagt for å skape innhold og konserter. Hvis slike tiltak skal konkurrere med det, blir det vanskelig å prioritere, sier han. 

Investeringen inkluderer 40 ladestasjoner og et nytt ladesystem som håndterer mange batterier raskt. Den smarte laderen tar opptil 48 batterier samtidig og viser nøyaktig hvor lang tid ladingen tar. 

Løsningen er enkel i bruk. Etter hver konsert samles batteriene inn og settes på lading. Når neste produksjon starter, har alle 100 prosent kapasitet. 

Før KORK kunne bytte til oppladbare batterier, måtte de finne utstyr som faktisk fungerte i profesjonell skala. Vanlige hjemmeladere var for trege. De andre løsningene fra de store lydprodusentene var for dyre og tok for mye plass. 

– Å kvitte seg med engangsbatterier har vært et stort problem vi ikke har klart å løse før, sier Houge. 

Løsningen kom fra KLVR, et Oslo-basert teknologiselskap startet av lydteknikere og produksjonsprofesjonelle. Sammen med NRK utviklet de KLVR Charger Pro – en rack-montert lader som tar 48 batterier samtidig i én enkelt rackenhet. Til sammenligning krever tilsvarende løsninger fra etablerte lydprodusenter tre rackenheter for samme kapasitet. 

Batteriene som følger med har 1200 ladesykluser og 30 prosent høyere kapasitet enn vanlige oppladbare. Et intuitivt display viser nøyaktig hvor lang tid ladingen tar. 

– Teknologien sikrer grønn utvikling uten at det går på bekostning av lydkvaliteten, sier Stensø. 

Johanne peker på at opp til 80 prosent av engangsbatteriene i kultursektoren kastes. 

– Hovedproblemet er at det er vanskelig å lade mange batterier samtidig, sier Houge. – Alle har en batterilader hjemme for fire batterier. Den bruker tre-fire timer. Det fungerer ikke i profesjonell skala.

Nå jobber NRK med å teste systemet i miljøer uten én dedikert ansvarlig. Målet er å kunne kutte engangsbatterier helt. 

– Men vi må ta det steg for steg, sier Houge. – Det verste som kan skje er at oppladbare batterier ender i søpla fordi utrullingen ikke er gjennomtenkt. 

Et vanlig spørsmål er om oppladbare batterier holder mål i profesjonell bruk. Stensø har ikke merket noen forskjell. 

– Vi bytter batterier før de er tomme, så vi tester aldri grensene, sier han. – Men vi har heller ikke opplevd problemer. Lydkvaliteten er den samme. 

Han viser til erfaringer fra elbilbransjen, der 15 år gamle Tesla-batterier fortsatt har over 80 prosent kapasitet. 

KORK har laget en egen «Grønn plakat» som konkretiserer miljøtiltak i det daglige arbeidet. Orkesteret scorer høyere enn NRK-gjennomsnittet på spørsmål om miljøhensyn i medarbeiderundersøkelsen – med en økning på 0,7 poeng fra i fjor. 

Stensø ser miljøarbeid som en del av orkesterets fremtid. 

– Når unge musikere søker jobb, spør de hvordan vi jobber med bærekraft. Det er en forventning, sier han. 

Houge mener tiltaket viser hvordan små grep kan ha stor effekt. 

– Det handler om å sette av ressurser og si at dette er viktig nok til å gjøre det skikkelig, sier hun.