– Hvis dere kunne velge mellom å bli kjørt eller å gå til skolen?

– Å gå!

Det er grytidlig på en onsdag, og på Haugerud har fem skolekamerater akkurat ønsket hverandre god morgen. Nå står de klare med skolesekk og gode sko – klare til å rusle, skravle og leke hele veien til skolen.

– Det er mye bedre å gå enn å kjøre bil. Det er deiligere, og da får man mer frisk luft, forteller åtte år gamle Nora.

– Man får jo litt mer energi av å gå, skyter gå-kompis Isai kjapt inn.

Små skritt for barna...

Den unge følgegruppa på Haugerud er en del av en stadig økende gå-trend i Oslo.

Ved forrige måling utgjorde nemlig gange 38 prosent av alle reiser i hovedstaden (Reisevaneundersøkelsen 2023). Det er en økning på syv prosentpoeng siden 2019.

...store skritt for Oslo

– Det er allerede veldig mange som går, og gange er den største transportformen i byen. Sånn sett er vi veldig fornøyde, men vi har også mye som kan bli bedre, forteller Gaute Thorsnes.

Han er mobilitetsplanlegger i Bymiljøetaten i Oslo kommune. Der jobber han med å gjøre byen bedre for de som bruker bein eller rullestol til å komme seg frem. Dette arbeidet er en del av Oslos egen gåstrategi, som ble vedtatt i 2023.

Strategien skal føre til at flere går mer.

Gaute Thorsnes forteller at tre prinsipper bør være oppfylt for at folk skal velge å bruke føttene som transportform.

  • Gangvennlig bystruktur
  • Trygge omgivelser
  • Attraktive omgivelser

– Den første biten er at det skal være enkelt å gå, og korte avstander til der du skal. Det skal være mange steder å gå til, f.eks. butikker eller skole. Da er det veldig effektivt å bruke beina, forteller mobilitetsplanleggeren.

Gangvennlig bystruktur

– Så heldig jeg er som ser det her på vei til jobb. Særlig på morgener som dette!

Ordene tilhører Linn Lunder.

Hun har for lengst oppdaget nærområdets gangvennlige bystruktur, og med lange klyv strener hun svært effektivt nedover Cort Adelers gate på vei til jobb. Her ser hun morgensolen stige opp over Akershus festning – et av høydepunktene på hennes daglige gåtur fra Frogner til Kvadraturen.

– For de som har mulighet til å bruke tid, og som har omgivelsene som gjør at man kan gå enten hele veien til jobb eller deler av veien til jobb, så er det en utrolig fin måte å særlig starte dagen på. Jeg anbefaler i hvert fall å prøve det, oppfordrer gå-entusiasten.

Linns tips for å optimalisere gåturen

–  Jeg velger rute litt i forhold til hvilken vei som er hyggelig å gå, men kanskje aller mest hva som er effektivt. Så jeg unngår lyskryss – i den grad det er mulig.

– Gode sko er viktig for meg når jeg går. Og så liker jeg å gå med sekk fremfor veske over skulderen. Det er kanskje fordi jeg liker å gå litt raskt. Og det er ekstra fint å ha med seg sekk i stedet for å ha på noen tykke plagg. Da kan man lett ta av jakka og ha en genser under hvis det blir varmt.

– Hvis jeg reiser kollektivt, så hører jeg alltid på musikk. Men når jeg går i byen, så liker jeg aller best å høre på lyden av byen. Det jeg også har hatt veldig glede av, er at jeg har gått den samme ruta med Oslo-guider. De har fortalt historien om byggene og akkurat denne delen av byen.

– Det neste prinsippet som er viktig for gå-opplevelsen er at turen skal være trygg. Og det gjelder både trafikalt og sosialt. Det skal oppleves trygt å gå, og det skal være trafikksikkert.

I Grønlandsleiret rusler travle oslofolk forbi Gaute som ivrig forteller videre om hovedstadens gå-strategi.

Bak ham, der bilene tidligere dominerte gatebildet, er det nå de myke trafikantene som har forrang. Her har beplantning og benker overtatt noe av plassen til det som tidligere var en travel bilvei.

– Her har vi fått ned hastigheten og stengt for gjennomkjøring bak oss. Hvis vi hadde sittet rett ved en vei som hadde fartsgrense på 40-50 km/t, så hadde ikke vi kunnet hatt denne samtalen på grunn av støy. Så det er viktig å få ned hastigheten på trafikken av flere grunner, men den viktigste er at det blir tryggere.

Trygg skolevei

Følgegruppa på Haugerud trenger kun å krysse én bilvei for å komme seg trygt fram til skolen.

– Det tredje prinsippet er at det skal oppleves attraktivt å gå. Det kan både være det vi kaller behagelighetsfaktorer, som er fravær av støy, eller hvordan mikroklimaet er. Om du har sol der du skal ha sol, eller skygge når det er varmt, det skal ikke være  for mye vind – og det skal være grønne omgivelser. Folk liker også å være der det er menneskelig aktivitet – der det er ting som skjer, forteller mobilitetsplanlegger Thorsnes.

 

Barna på Haugerud tar gjerne en stopp ved den lokale lekeplassen på vei til skolen.

– Har du alt det; gangvennlig bystruktur, trygge og attraktive omgivelser, så vil det oppleves som et bra sted å gå i. Ett eksempel på dette er øvre del av Karl Johan, hvor mange svarer at de liker å ferdes i, forteller Gaute Thorsnes.

Ikke langt fra hovedstadens paradegate, spaserer Linn Lunder over Rådhusplassen på vei til jobb. Hun synes de gode gå-områdene har blitt flere med årene.

– Av og til så tenker jeg hvor store endringer som har skjedd fra jeg var liten, og dette var liksom en stor trafikkmaskin. Da var det masse, masse biler. Og hvordan byen endrer seg over tid og blir mer vennlig, kanskje mer for mennesker enn for biler – heldigvis.

Linn Lunder

Arbeidet fortsetter

Nå fortsetter Gaute og kommunens arbeid med å skape flere gåvennlige omgivelser i Oslo.

– Vi jobber nå med det som heter parkgater. Det er en gate hvor vi legger til rette for mer grønt, bedre oppholdsplasser, mer park- og byromskvaliteter i gatene – slik at det blir hyggeligere å oppholde seg der. Den første parkgata bygges i Seilduksgata på Grünerløkka, og så ser vi nå på flere egnede steder.

– Ambisjonen vår er at flere skal gå mer. Og så er gående også en vid gruppe. Det gjelder også de som sitter i rullestol, f.eks. Behovsbredden er veldig stor, og universell utforming er en viktig bit av det arbeidet, avslutter Thorsnes – før han sier farvel og går.