Betong med lave utslipp

Midt mellom blokker og bolighus har det dukket opp en liten landsby på Furuset i Oslo. Bak prosjektet står Oslobygg KF – Oslo kommunes eiendomsforetak og byggherre.

Furuset Hageby består av boenheter for personer med demens og kognitiv svikt, men det er også et forbildeprosjekt for klimavennlig bygging. Store deler av bunnplaten som bygget står på er støpt med lavkarbonbetongen Ekstrem. Det er en av betongtypene med lavest klimagassutslipp.

– Vi har redusert utslippene med 150 tonn CO2 ekvivalenter i bunnplaten på bygget ved å bruke Ekstrem-betong, sammenlignet med klasse A-betong, forteller prosjekteier Hans Vidar Olsen i Oslobygg KF.

Han var ansvarlig for prosjektet for Oslobygg KF og er godt fornøyd med at landsbyen har blitt utnevnt til et såkalt forbildeprosjekt av FutureBuilt. I tillegg til bunnplata er deler av fundamentene også støpt med lavkarbonbetong.

– Betong er det materialet hvor man kan spare mest CO2, fordi det som regel er det materialet det er størst mengde av i ett bygg, sier Olsen.

Lavkarbonbetong er slett ikke noe nytt, men utviklingen av hvor lave utslippene kan bli, utvikler seg hele tiden. Heidelberg Materials kan nå produsere sement med enda lavere utslipp enn Ekstrem-betongen, fordi de har installert karbonfangst på sitt produksjonsanlegg i Breivik.

Lavkarbonbetong Ekstrem kan gi noen utfordringer for byggeprosessen, forteller Olsen:

– Støp med denne betongtypen krever god planlegging, da man er avhengig av plussgrader for at betongen skal herde tilstrekkelig. På Furuset Hageby ble størsteparten av bunnplata støpt om sommeren og tidlig høst, forteller Olsen.

Det innebærer ikke bare god planlegging i forkant av et så stort byggeprosjekt, men at også fremdriften i løpet av prosjektet går som planlagt.

Betong er det mest brukte og effektive byggematerialet. Det er robust, med lite behov for vedlikehold. Lavkarbonbetong er stort sett standard krav i alle bygg som Oslo kommune skal bygge, hvor det i hovedsak brukes lavkarbonbetong klasse A. Både Tøyenbadet, det nye Deichman-bygget og Jordal Amfi kan skilte med bruk av lavkarbonbetong.

Og det finnes flere gode eksempler.

Ett av dem reiser seg i Bjørvika. Om ikke lenge skal en ny skole stå klar – med så små klimagassutslipp som muli,g selvfølgelig.

Foreløpig er det en byggeplass, med en stor byggegrop der hvor kjelleren en gang vil være.

– Det handler om å se hvordan man får mest for pengene, altså mest klimareduksjon for pengene, sier Kristine Bekkelund, bærekraftsrådgiver i OsloBygg KF, om hvordan de jobber med å planlegge klima- og miljøkrav i nye byggeprosjekter.

For at Oslobygg skal kunne planlegge i henhold til klima- og miljøambisjonene, lager de en bærekraftsprofil tidlig i byggeprosjektet. Den inneholder blant annet mål for klimagassutslipp fra materialer.

Når de vet hvilke materialer de skal bruke og mengdene av disse, gjøres det mer nøyaktige beregninger for hvor store utslippene blir. Disse beregningene gjøres flere ganger i løpet av prosjekteringsprosessen og blir mer og mer detaljerte utover i prosjektet.

– Utforming av bygget, geometri og bærepunkter, påvirker hvor mye betong som trengs. Hvordan grunnforholdene er på tomten og om man bygger under terreng eller ikke, har også mye å si for hvor store utslippene blir. Det kan for eksempel handle om hvor mye stål og betong som må til for å stabilisere grunnen, sier Bekkelund.

Godt samarbeid mellom bl.a. arkitekter, bygningsrådgivere og entreprenør kan altså gjøre at utslippene blir lavere. I tillegg kan god planlegging gjøre det mulig å bygge med betong med lavere utslipp:

– For å kunne bruke ferdigbetong Ekstem som støpes på plassen, er vi avhengige av at det ikke er frost. Herdetiden er lengre og gjør dette utfordrende på vinteren. Prefabrikkerte betongelementer kan derimot bli støpt i riktig temperatur på fabrikken, sier Bekkelund.

– Ved å bare bytte betongen i hulldekke fra klasse A-betong til Pluss-betong, altså i etasjeskillene, kan vi redusere utslippene fra dekkene med 20 prosent. Dette er ett tiltak vi har vurdert etter at entreprenør ble kontrahert, som opprinnelig ikke inne i kontrakt, og som vi vil søke Klimasats-midler for å gjennomføre, sier Bekkelund.

Slik skal det se ut til slutt: