Size: large
Type: image
Oslo har et betydelig kraftunderskudd og et høyt strømforbruk, særlig om vinteren. For å nå klimamålene og hindre at kraftsystemet begrenser elektrifiseringen av transport, samt bygg- og anleggsvirksomheten, må byen både redusere energibehovet og øke den lokale energiproduksjonen.
I utkastet til nytt veikart for sol i Oslo foreslår Klimaetaten at Oslo kommune vedtar et mål om minst 400 MW installert solenergikapasitet innen 2040. Det tilsvarer en tidobling av dagens kapasitet, og vil kunne produsere rundt 0,3 TWh strøm årlig, hovedsakelig i sommerhalvåret. For å nå målet vil det være behov for at det settes av 40 millioner kroner til tilskuddsordninger for installering av solenergi.
– Oslo har mange grå arealer – tak, fasader, parkeringsplasser – hvor vi kan produsere strøm nær forbruket, uten å legge press på naturen. Ved å utnytte sol på byens tak og fasader, kan vi gjøre byen mindre sårbar i perioder med høyt strømforbruk , sier Heidi Sørensen, direktør i Klimaetaten.
Klimaetatens kartlegging viser at småhusområdene i Vestre Aker, Nordre Aker, Nordstrand og Østensjø har det største potensialet for solenergi i Oslo. Her kan mange boligeiere få god effekt av solceller på taket. Også for næringsbygg er det lyse utsikter – spesielt i bydelene Alna og Bjerke, hvor store takflater kan gi rikelig med solenergi.
Klimaetaten mener det blant annet må bli mulig å:
* redusere byråkratiske hindre som søknadsplikt, dispensasjonskrav og estetiske vurderinger
* effektivisere saksbehandling og styrke kompetanse i byggesaker
Staten må også tydeliggjøre kommunenes handlingsrom til å stille krav om lokal energiproduksjon i reguleringsplaner
Klimaetatens faggrunnlag: Solenergi i nullutslippsbyen
Solenergi i nullutslippsbyenSolenergi – den enkleste formen for lokal produksjon
Faggrunnlaget understreker at energieffektivisering og smartere bruk av strøm fortsatt bør være hovedstrategien for å møte Oslos strømbehov, men samtidig er solenergi den mest realistiske måten å produsere strøm lokalt på. Klimaetaten foreslår at Oslo setter i gang egne tiltak, og håper staten kan bidra ved å forenkle byggesaksreglene og tydeliggjøre hva som kan stilles av krav i reguleringsplanene. Det vil gjøre det lettere å få fart på solenergiutbyggingen.
Utbyggingen av solkraft hos husholdninger og mindre næringsaktører har de siste årene bremset kraftig opp på grunn av lave strømpriser, som følge av strømstøtten, og svake støtteordninger. For å nå de nasjonale målene for solenergi, må det altså bli mer lønnsomt for folk flest å investere. Da blir det helt avgjørende at også Enova må gi bedre støtte til privatpersoner og borettslag som ønsker å satse på sol.
Målet om 400 MW innen 2040 er krevende og forutsetter:
* mer enn en dobling av dagens årlige utbyggingstakt
* ambisiøse krav til solenergi i planer og forskrifter
* minst 40 millioner kroner i årlig offentlig støtte, med økt kapital i kommunens tilskuddsfond, Klima- og energifondet
Slik kan det gjøres! Ravnkollen borettslag på Romsås har montert over 3000 kvadratmeter med solceller på garasjetak. De produserer rundt 400 000 kilowattimer i året. Nestleder Thomas Holmesland og styreleder i borettslaget, Tommy Kojen, viser fram anlegget til miljøbyråd Marit Vea og klimadirektør Heidi Sørensen.
– Når staten selv har vedtatt et mål om 8 TWh solkraft innen 2030, må det også følge med virkemidler som faktisk får fart på utbyggingen. Vi i Oslo har laget et konkret veikart, men står uten de verktøyene vi trenger. Staten må gjøre det enklere å bygge sol, sier Heidi Sørensen i Klimaetaten.
Faggrunnlaget leveres nå til byrådsavdeling for miljø og samferdsel, som vil gå gjennom de foreslåtte målene og virkemidlene for å få fart på utbyggingen av solenergi i Oslo.
– Solenergi er en viktig del av løsningen når vi skal gjøre Oslo mer selvforsynt med fornybar energi. Derfor har jeg bedt om dette faggrunnlaget. Jeg ser frem til å gå gjennom de faglige vurderingene og anbefalingene fra Klimaetaten, sier byråd for miljø og samferdsel, Marit Vea
