Oslos utslipp av klimagasser fortsetter å falle

Det som har bidratt mest til nedgangen siden 2009 er flere elbiler og forbudet mot bruk av oljefyr til oppvarming. Veitrafikken står fortsatt for den største andelen av utslippene i byen, med 38 prosent i 2024. Utslippene fra sektoren gikk ned med 6,3 prosent fra året før, hovedsakelig som følge av flere elbiler og noe mindre kjøring.

– Det er oppmuntrende å se at vi er på rett vei, og det viser tydelig at det arbeidet vi gjør faktisk nytter. Miljødirektoratets kommunefordelte klimaregnskap er et viktig verktøy for å følge med på klimagassutslippene i Oslo og hjelper oss å målrette innsatsen der den gjør mest nytte, sier direktør i Klimaetaten, Heidi Sørensen.

Utslipp fra annen mobil forbrenning, blant annet bygg- og anleggsmaskiner og transportrelaterte tjenester, økte ifølge utslippsregnskapet fra Miljødirektoratet i 2024. Dette skyldes økt nasjonal bruk av anleggsdiesel. Samtidig var utslippene fra avfallsforbrenning og energiforsyning stabile, med en svak nedgang som følge av redusert bruk av fossile kilder i fjernvarmeproduksjonen.

Utslippene fra oppvarming ble kraftig redusert i 2024, med en nedgang på 29 prosent fra året før, hovedsakelig på grunn av redusert bruk av gass (LPG). Også utslippene fra avfall og avløp gikk ned, blant annet som følge av lavere metanutslipp fra nedlagte deponier.

For første gang er utslipp av såkalte F-gasser inkludert i regnskapet. Dette er klimagasser som blant annet stammer fra kjøle-, klima- og varmepumpeanlegg. F-gasser utgjorde rundt 8 prosent av Oslos samlede utslipp i 2024, og har ført til at utslippsnivået i regnskapet er justert opp for hele perioden tilbake til 2009.

Oslos klimamål om 95 prosent reduksjon av klimagassutslipp innen 2030, inkluderer ikke F-gasser, men karbondioksid, (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O). Dersom F-gassene ekskluderes fra utslippsregnskapet viser tallene fra Miljødirektoratet at utslippene i Oslo er redusert med 34,4 prosent siden 2009.

– F-gassene utgjør en stor del av det nye regnskapet. Selv om de ikke er en del av Oslos klimamål, er dette viktige klimagasser som vi må på alvor. Derfor vil vi vurdere lokale tiltak for å få ned F-gassene i klimabudsjettet for 2027 sier Heidi Sørensen.

Selv om klimagassregnskapet viser en klar nedgang i utslippene, er det knyttet betydelig usikkerhet til deler av tallgrunnlaget, særlig for sektorene veitrafikk og annen mobil forbrenning. Regnskapet er blant annet basert på nasjonale datakilder og fordelingsnøkler for å sikre sammenlignbarhet mellom kommuner. Dette gjør at lokale forhold og utslippsreduserende tiltak, som for eksempel bruk av elektriske maskiner og biodrivstoff på kommunens egne bygg- og anleggsplasser, i liten grad fanges opp. Utslippsnivået i disse sektorene er dermed for høyt, og den reelle nedgangen i Oslos klimagassutslipp kan derfor være større enn det som kommer frem i i klimagassregnskapet. På den andre siden, kan det være andre utslippskilder i regnskapet som er underestimerte.

Klimaetaten beregner at Oslo kan ha kuttet 40 prosent av klimagassutslippene sine, hvis man bruker lokale data for å korrigere utslippsnivået i veitrafikk og annen mobil forbrenning og utelater F-gassene.

– Vi ser at tallgrunnlaget blir unøyaktig for enkelte sektorer, fordi lokale hensyn og beregninger ikke tas høyde for. I Oslo har vi for eksempel gode lokale tall på bilbestand og bompasseringer for veitrafikk, og utslippsfrie anleggsplasser i annen mobil forbrenning. Hvis effekten av disse tallene legges til grunn, kan det faktiske utslippskuttet i Oslo være på 40 prosent. Vi håper derfor det kan bli mulig å inkludere lokale data i klimagassregnskapet i årene fremover, sier Sørensen.

For veitrafikk bruker Miljødirektoratet for eksempel kjørelengde registrert av SSB, som ikke tar høyde for hvor bilene faktisk kjører. I Oslo har vi gode lokale data om hvilke kjøretøy som befinner seg i kommunen, og hvor mange el- og biogasskjøretøy som passerer bomringen. Med utgangspunkt i tall for bestand og bompasseringer, viser Klimaetatens analyser at utslippene fra veitrafikk er om lag 35 000-40 000 tonn CO2e lavere enn det som ligger i klimagassregnskapet til Miljødirektoratet.

I kategorien «annen mobil forbrenning» fordeles utslippene til kommunene basert på nasjonale tall og ulike fordelingsnøkler, for eksempel befolkning eller antall ansatte i bestemte næringer. Innenfor bygg og anlegg er tallene overestimert, fordi lokale tiltak, som utslippsfrie anleggsmaskiner, ikke fanges opp i regnskapet. I 2024 ble 85 prosent av arbeidet på kommunens bygge- og anleggsplasser utført med elektriske maskiner, mens 14 prosent benyttet biodrivstoff. Dette tilsvarer en reduksjon på 15 000 tonn CO₂e sammenlignet med om arbeidet var gjort med fossil energi.

For utslipp fra maskiner brukt i tilknytning til transporttjenester, fikk Oslo tildelt et utslipp på om lag 60 000 tonn CO2e i 2024. I 2025 kartla Cicero og Sweco, på oppdrag fra Klimaetaten, disse utslippene til å være i størrelsesorden 12 000 og 18 000 tonn CO2e. Dette er utslipp som sannsynligvis er overestimerte i hele perioden tilbake til 2009.

Dersom vi legger til grunn utslippsnivået som er kartlagt av Cicero og Sweco for utslippskilden Tjenester tilknyttet transport, korrigerer for bruk av utslippsfrie maskiner og biodrivstoff på kommunens bygge- og anleggsplasser, benytter lokale data for veitrafikken og utelater f-gasser, så viser analysen at utslippene kan være redusert med opptil 40 prosent i 2024 sammenliknet med 2009-nivå. Samtidig kan det være andre utslippskilder i regnskapet som er underestimerte.

Selv om tallgrunnlaget usikkert, gir klimagassregnskapet et viktig og konsistent grunnlag for å følge utviklingen i klimagassutslipp over tid.