Hva er det de bygger?

Når kraftig regnvær skyller over Oslo er det ofte områder lenger nede i byen, nedstrøms, som rammes hardest. Oslo kommune tester om noen store trestokker og steiner, kalt stokkdammer, kan holde tilbake vann i skogen for å unngå skade på veier, hus og infrastruktur i byen. Trestokkene fungerer som små, enkle barrierer som skal bremse og holde igjen store vannmengder når regnet står på som verst. Vannet holdes igjen i et område der det ikke gjør skade, men heller bidrar positivt for naturen.  

Nylig ble en ny stokkdam bygget noen hundre meter nord for Isdammen på Tonsenhagen. Pilotprosjektet er et samarbeid mellom Bymiljøetaten, Vann- og avløpsetaten og Klimaetaten. Det er den femte demningen i Oslos skoger som er bygget på denne måten, så langt.

– Vi bygger barrierene for å holde igjen vannet der det gagner naturen, samtidig som de beskytter byen mot skade fra oversvømmelser og flom. De er enkle å bygge, i snitt har det tatt en halv dags arbeid med to personer per barriere. Det er rett og slett et rimelig klimatiltak – og kun ved bruk av naturens egne materialer, sier klimatilpasningsrådgiver i Klimaetaten, Linn Marie Heimberg.  

Det skal kun brukes lokale materialer når stokkdammene konstrueres, uten at det gir negative konsekvenser for lokalt naturmangfold. Det skal heller ikke påvirke normalvannføring. Hver barriere er tilpasset det lokale området den er satt opp i. Noen barrierer er satt opp for å holde tilbake vann, og andre for å holde tilbake kvister og annet avfall som kan tette til kulverter nedstrøms og føre til skade.

Hittil har prosjektet gitt lovende resultater.   

– Resultatene så langt viser at det er stor forskjell på vannstanden foran og bak barrierene som er satt opp, noe som betyr at barrierene fungerer etter planen, sier sjefsingeniør Bent Braskerud i Vann- og avløpsetaten. 

I tillegg til ovenfor Isdammen er det bygd stokkdam i Skådalen, i Lunnedalen ved Voksenåsen og to ved Ljabru. I Lunnedalen har barrieren fungert helt som den skal. I Skådalen ble hele anlegget fylt til randen tre ganger under ekstremværet Hans, med påfølgende styrtregn i Oslo. I den siste hendelsen ble anlegget overfylt, slik at den øverste stokken flyttet på seg. Likevel holdt anlegget tilbake store mengder vann.  

– Når stokkdammene legges i nedkant av ei flat myr, kan det holde tilbake store vannmengder kun ved lav, midlertidig oppdemming. I tilfellet med Skådalen holdes minst 500 kubikkmeter tilbake per 10 cm oppstuvning. Anlegget overtoppes ved 40 cm, så det betyr 2000 kubikkmeter tilbakeholdt midlertidig. Ei myr må ha vann, så dette er en vinn-vinn-situasjon, sier Bent Braskerud, og fortsetter: 

– Det er veldig bra at vi gjør oss disse erfaringene i pilotfasen, slik at vi kan forebygge i nye anlegg. Anleggene ved Ljabruveien er en annen type. Her er det ingen bekk med fast vannføring, så da kan vi legge stokkene helt ned til bakken. Terrenget er bratt, så det blir ikke samlet opp så mange kubikkmeter. Til gjengjeld samles skrammel og skrot som kommer flytende med styrtregnet. Dette tetter stikkrenna som går under veien og fører til oversvømmelse. Nå håper vi at det skjer sjeldnere, sier Braskerud.   

Nå ønsker Oslo kommune å videreføre og oppskalere prosjektet. Det er gjort befaring av flere områder som kan være aktuelle for nye barrierer. 

Hvilke områder egner seg for nye stokkdammer? 

– Vi må identifisere de områdene der avrenning fra marka påvirker byggesonen negativt. Da vil det være mulig å spesifikt rette tiltak mot de mest kritiske områdene slik at vi får redusert flomrisiko og begrense overvannskader nede i byen. Alle aktuelle områder vi har sett på gir mulighet for å bygge barrierer også fordi det er tilgengelig materialer, som stokker og steiner, og passende terreng. Ofte er det snakk om områder i nedkant av flate myrer, forteller seksjonssjef for Nordmarka, Knut Johansson i Bymiljøetaten. 

Prosjektet har funnet aktuelle områder i både Østmarka og Nordmarka. I tillegg ønsker kommunen et samarbeid med relevante direktorat eller forskningsinstitusjoner, for å forbedre utforming og plassering av barrierene, dokumentere effekten av tiltakene og gjøre det enklere å dele erfaringer fra arbeidet med andre kommuner. 

Arbeidet med å bygge nye stokkdammer går i gang fullt våren 2026.