Oslo etterlyser kraftigere grep for sirkulær økonomi

I sitt høringssvar til Klima- og miljødepartementet om rapporten Ikke rett fram slår Oslo kommune fast at omstillingen til en sirkulær økonomi haster – og at det må kraftigere lut til. Ekspertgruppen bak rapporten får ros for et grundig arbeid og mange gode forslag, men kommunen etterlyser mer ambisiøse virkemidler og større vilje til å utfordre dagens rammeverk.

– Det er ikke nok å støtte opp om samarbeid og regelverksutvikling – vi trenger også nasjonale støtteordninger som gjør det mulig å starte sirkulære virksomheter og å håndtere nye krav lokalt, sier direktør Heidi Sørensen i Klimaetaten.

Kommunen ønsker et utvidet produsentansvar der produsentene må dekke kostnader for innsamling, sortering og gjenvinning, velkommen – spesielt innen tekstiler. I høringsinnspillet er også Oslo tydelig på at produsentene må dekke hele kostnaden for innsamling, sortering og materialgjenvinning.

– Produsentene må ta hele kostnaden for avfallshåndteringen. Hvis ansvaret ikke er tydelig nok, ender kommunene og innbyggerne opp med regningen – samtidig som vi mister insentivene som trengs for å drive fram en reell sirkulær økonomi, sier Sørensen.

Temaet ble også løftet under Arendalsuka, da Storbynettverket, som består av Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger inviterte til debatt med klimasjefer, bransjeaktører og politikere. Der ble tekstilfloken – produksjon, forbruk og avfall – brettet ut i tre deler.

– Det ble tydelig at vi må gjøre mer for å fremme kvalitet og reparerbarhet i stedet for overforbruk. Vi trenger EU-krav, strengere norsk lovgivning og støtte til reparasjon, forteller Sørensen.

Video: Loke har rotet seg inn i en tekstilfloke. Den er det ikke så rett fram å finne ut av.

I sitt høringssvar peker Oslo kommune på at virkemidler som tekstilavgift, produsentansvar og rett til reparasjon må innrettes klokt. Eksempelvis må en tekstilavgift ikke favorisere plastbaserte tekstiler fordi de veier mindre enn naturlige alternativer.

Det foreslås også at Norge vurderer en egen lovfestet rett til reparasjon av tekstiler – ikke bare for elektronikk – og at vi raskt innfører EUs kommende økodesignforordning.

På bygg og anlegg etterlyser kommunen virkemidler som gjør det mulig å gjenbruke hele bygg, ikke bare enkeltmaterialer. Staten må støtte opp under utviklingen av ombruk og sirkulære løsninger, i stedet for å pålegge kommunene ansvaret alene.

Til slutt peker kommunen på behovet for mer forskning, mer samarbeid, styrket utdanningstilbud, og bedre koordinering mellom aktører. Det er behov for å støtte opp om eksisterende initiativer som FutureBuilt, Leverandørutviklingsprogrammet og Klimasats – og forsterke dem.

Oslo forventer at innspillene blir tatt på alvor i den videre utviklingen av politikk for sirkulær økonomi. Klimaetaten vil fortsette å løfte tematikken nasjonalt og internasjonalt – og jobbe for at Oslo tar sin del av ansvaret, med kunnskap og klare krav.