Borettslaget som aldri går tom for energi

Styreleder Terje Holmen ser lyst på framtiden. Med solceller på taket håper han å gjøre Lohogda borettslag selvforsynte med energi.

Tekst Lise H. Eide Foto Fartein Rudjord

Terje Holmen klatrer opp den smale stigen og stikker hodet gjennom lufteluken i taket. Her skuer han ut over det som foreløpig er et vanlig, tomt tak. Forhåpentligvis blir situasjonen en annen om bare noen måneder. Borettslaget der Holmen er styreleder har nemlig søkt Oslo kommunes klimatilskudd om støtte til montering av solceller.

mann i stige

– Når vi får solceller blir vi enda mer selvforsynte med energi. Jeg sier «når» – ikke «hvis», for jeg føler meg trygg på at dette skal gå i orden, sier Holmen med et lurt smil.

Han har bodd på Lohogda siden 1986, og sittet i styret i borettslaget i syv år. De siste tre årene har han vært styreleder, og i løpet av den tiden har det skjedd mye spennende både inni, utenfor og under lavblokkene.

Klimatilskudd

  • Kommunen gir tilskudd til klima- og energitiltak i borettslag og sameier, næringsvirksomheter og privatboliger.
  • Skal være en pådriver for at både næringsliv og private tar i bruk ny og mer klimavennlig teknologi.
  • Fondets midler skal bidra til å redusere klimagassutslippene i Oslo, samt effektivisere energibruken.

– For to år siden boret vi etter bergvarme. Nå er vi i gang med isolering, og har fullisolert tre blokker og etterisolert fasader. Til våren håper vi å kunne gå i gang med montering av solceller på taket, og så snart det er i mål skal vi bytte ut alle vinduer, forteller styrelederen engasjert.

Lavere strømregning

Det er med andre ord ikke småprosjekter han har på gang, og det i et styre som drives på fritiden. Holmen synes imidlertid dette er spennende arbeid, og nå har han lyst til å inspirere andre borettslag som vurderer å gjøre det samme.

– Engasjementet var egentlig trigget av det økonomiske. Jeg så at vi hadde i overkant av to millioner kroner i strømregning, og det var bare på gårdsanlegget! Hvis vi i tillegg tok med hva alle leilighetene brukte av strøm, ble det ikke småtteri. Etter at vi fikk bergvarme som tilleggs energikilde til de nye felles brederrommene, har vi klart å redusere strømforbruket til oppvarming av varmtvann med cirka 50 prosent. Hver leilighet har spart omtrent 250 kroner i måneden i strømutgifter etter dette, og potensialet er enda større, tror han.

Holmen jobber i et elektroinstallatør-firma, men påpeker at han er ingen ekspert. Borettslaget tilhører OBOS, og han har fått mye bistand og tips fra dem om støtteordninger som er smarte å søke på. Engasjementet kan likevel ingen ta fra ham, og det er ikke blitt mindre med årene.

– Det går litt sport i det å spare strøm og penger, det er klart. Men i senere tid har også fokuset på klima og miljø blitt en stadig viktigere faktor. Spesielt merker vi at det er viktig for de yngre beboerne, forteller styrelederen.

For fellesskapet

Lohogda borettslag ble oppført i 1965 og består i dag 777 boenheter fordelt på 94 oppganger i 15 blokker. Leilighetene er fra 42 til 74 kvadratmeter og huser en god blanding av unge og eldre. Er alle like ivrige som styrelederen etter å oppgradere borettslaget med energismarte løsninger?

– Ja, det er stort engasjement, og styret har bred oppslutning. Ofte handler det om hvor fort vi klarer å sette prosjektene i gang. Det er klart at det alltid vil være noen som synes det er utfordrende med endring, og vi har for eksempel de som synes at vannet ikke ble varmt nok da varmtvannsberederne ble byttet ut med bergvarme. Men stort sett er folk fornøyde, forteller han.

Støtte til solceller

  • Alle borettslag, sameier og private yrkesbygg kan søke om støtte til installasjon av solceller.
  • Hensikten med ordningen er å bidra til at felles installasjoner benytter fornybar energi.
  • Det gis 2 000 kr / kWp installert, begrenset til 30 prosent av godkjente kostnader for tiltaket. Maksimalt tilskudd er 1 000 000 kroner.

Energisparende tiltak for så mange mennesker monner. Og for Holmen er det nok et viktig aspekt i arbeidet. Han synes at borettslaget skal gjøre sitt bidrag til fellesskapet.

– Når vi blir mer selvforsynte er vi ikke til belastning på det kommunale strømnettet. Det blir ikke behov for noen ekstra trafo eller strømledninger på grunn av oss. Behovet for energi blir ikke mindre, snarere tvert imot. Kanskje blir det ønske om elbil-ladere neste år? Da håper jeg vi kan supplere på med hydrogen i tillegg til solcelle og bergvarme! sier han optimistisk.

Viktig gulrot

Da Lohøgda boret etter bergvarme i 2018 fikk de 750 000 kroner i støtte til prosjektet av Klima- og energifondet. Totalt kom prislappen på prosjektet på 29 millioner, og Terje Holmen mener støtten var viktig.

mann på tak

På dette taket håper Holmen å få solcelleanlegg til våren. – Det vil kunne produsere mellom 70 og 100 kWp, forteller han.

– Man er avhengig av gulrøtter for å sette i gang slike tunge investeringer, og alle bidrag hjelper. Det som også er viktig å få med i beregningen er besparelsene som kommer alle beboere til gode i etterkant. Selv om kanskje fellesutgiftene går opp i en periode, vil strømregningene gå ned tilsvarende og man får mulighet til skattefradrag, minner han om.

Solcelleanlegget han håper å få oppmontert til våren skal kunne produsere mellom 70 og 100 kWp – eller kilowattpeak, som det heter. Det er målenheten man bruker for å vise toppeffekten som solcellepanelet kan produsere under gitte forutsetninger. Klima- og energifondet gir støtte på 2 000 kroner per kWp installert, opp til 30 prosent av godkjente kostnader for tiltaket. Maksimalt kan Holmen og Lohogda søke om én million kroner i støtte

borettslag

Når solcellene er på plass, ønsker Holmen å skifte ut vinduer. Det kan bli nok en stor, men viktig jobb.

– Den eneste utgiften vi som borettslag faktisk kan få gjort noe med, handler om energi. Og for å redusere kostnader ett sted, må man investere. Det har vi gjort, og det skal vi fortsette med, bekrefter styrelederen.