— Det ser ikke ut som om solcellepanelet må vaskes med det første, sier Ida Christine Løland, prosjektleder i Kultur og idrettsbygg i Oslo kommune.

De svarte platene bader i sol på taket av Bislett stadion. Løland og seksjonsleder eiendomsfag, Ståle Ottesen i Kultur og idrettsbygg i Oslo kommune, ser på solcellepanelet som er plassert langs hele taket av tribunene på idrettsanlegget. Det er de to som står bak prosjektet med å få solcelleanlegg på Bislett stadion.

1100 m² av taket på tribunene er nå dekket av solcellemoduler. I følge vedlikeholdsinstruksen må panelene vaskes en gang i året, men her så det fint ut.

Solcelleanlegget var første steg mot å gjøre Bislett stadion mer klimavennlig. Nå er andre steg tatt.

Ida Christine Løland og Ståle Ottesen ute i vindvær

Ida Christine Løland og Ståle Ottesen i Kultur og idrettsbygg i Oslo kommune ser utover solcelleanlegget som dekker taket av Bislett stadion. Det er det første idrettsanlegget som fikk solcelleanlegg i Norge.

Elbilbatterier lades av solcellestrøm

I kjelleren, mellom innendørsbanen og uteanlegget, står tre skap bak en låst dør. Der inne ligger 30 gamle elbilbatterier og lader seg. Strømmen kommer fra solcelleanlegget og er overskuddstrøm som ikke blir brukt på idrettsanlegget – ennå.

Det er et stykke pionerarbeid som gjøres her.

For Bislett stadion er første idrettsanlegg i Norge som lagrer solcellestrøm på brukte elbilbatterier.

— Gjenbruk av gamle batterier vil bli mer og mer vanlig, tror Ottesen.

rekke med elbilbatterier

30 brukte elbilbatterier gjør nytte for seg som lager for solenergi på Bislett.

Hvordan er det mulig?

Solcelleanlegget produserer 150.000 kWh per år. Det utgjør 15 % av det totale strømforbruket i løpet av et år på Bislett stadion. De klarer altså ikke å produsere all strømmen de trenger til idrettsanlegget i løpet av et år.

Enkelte dager med lite aktivitet på Bislett stadion produserer de likevel mer enn de klarer å bruke. Hvis de ikke kunne lagre elektrisiteten i elbilbatteriene, måtte de selge denne strømmen på det åpne strømmarkedet. Nå kan de lagre energien og bruke den på dager hvor strømprisen er høy, eller det er generelt høy aktivitet i idrettsanlegget. For innendørsløpebanen på Bislett er populær, og det krever mye strøm å holde ventilasjonssystemet i gang.

 — Batterisystemet har nok lagringskapasitet i seg til å redusere strømtoppene på store arrangementer, men det kan også fungere som et nødaggregat hvis strømmen skulle gå, sier Løland. 

Christine Løland utenfor skap med elbilbatterier

Elbilbatteriene i dette skapet vil også fungere som nødstrøm hvis det er behov, sier Ida Christine Løland i Kultur og Idrettsbygg.

På den måten kan de bruke batteriene på dager der trenger det. De sparer strømnettet og penger på strømregningen.

— Det er en vinn-vinn situasjon, sier Ottesen