Group 2 Copy

Nye tiltak kreves for å nå Oslos klimamål

Klimabudsjettet viser at klimamålene for Oslo kan nås. Her kan du lese hvordan klimabudsjettet er bygd opp, og hva som skal til for å skape en sunnere by med lavere utslipp.

Tekst Merete Agerbak-Jensen Foto Oda Hveem

Les mer om Klimaetatens faggrunnlag for klimabudsjettet 2018.

Oslos andre klimabudsjett ble lagt frem sammen med det ordinære kommunebudsjettet 27. september 2017. Klimaetaten har laget faggrunnlaget for klimabudsjettet og konkluderer med at det er mulig å redusere Oslos klimagassutslipp med 36 prosent i 2020. Resultatet forutsetter at både eksisterende og nye identifiserte tiltak blir fullført med planlagt effekt.

Hva er klimabudsjettet?

Klimabudsjettet er Oslo kommunes viktigste verktøy for å styre klimautslippene og har lik innretning som et ordinært, kommunalt budsjett. Effekten av de de klimagassreduserende tiltakene anslås og summeres, og ansvaret for å gjennomføre enkelttiltak er plassert i de relevante kommunale virksomhetene. Tiltakene i klimabudsjettet som vil ha størst effekt fram til 2020 er utfasing av fyringsolje og fossilt brensel, nytt trafikantbetalingssystem (inkludert nye bomsnitt og ladestasjonsløsninger), omsetningskrav om 20 % biodrivstoff og planene for fossilfri kollektivtrafikk i 2020.

− Målet er å kutte 460 000 tonn CO2-ekvivalenter innen 2020, og klimabudsjettet viser at det er mulig, sier direktør Heidi Sørensen i Klimaetaten.

Nybrottsarbeid

Klimabudsjettet for 2018 er oppgradert. Sammenlignet med årets versjon, er blant annet beregningsmetodene forbedret.

− Arbeidet med klimabudsjettet er nybrottsarbeid. Årets utgave er tydeligere på hvordan hvert enkelt tiltak bidrar med utslippskutt. Vurderingene er mer transparente, og usikkerheten i vurderingene vises på en bedre måte, sier Sørensen.

Faggrunnlaget for Klimabudsjettet inneholder også en referansebane som understreker at Oslo ikke vil nå målene sine uten å forsterke innsatsen fremover.

 

Målet er å kutte 460 000 tonn CO2-ekvivalenter innen 2020, og klimabudsjettet viser at det er mulig.

Heidi Sørensen, direktør i Klimaetaten

 

Skal kutte 460 000 tonn CO2

Klimabudsjettet deler tiltakene inn i to grupper: Én gruppe tiltak som er kvantifisert og vurdert enkeltvis, og en annen gruppe som krever grundigere utredning. Tiltakene i den første gruppen i utgjør rundt 360.000 tonn CO2-ekvivalenter, den andre gruppen har et potensial på mellom 25.000 og 140.000 tonn. Målsettingen til Oslo kommune krever at klimagassutslippene reduseres med 460.000 tonn.

Styrket klimaledelse i kommunen

Klimaetaten publiserer Klimabarometeret hvert kvartal, mens tiltakene i Klimabudsjettet blir rapportert sammen med den ordinære budsjettrapporteringen i Oslo kommune.

− I 2018 vil Klimabudsjettet styrkes ytterligere, gjennom tettere bånd mellom tiltakene i klimabudsjettet, tildelingsbrevene til virksomhetene og rapporteringsrutiner. Dermed får kommunen enda bedre kontroll på fremdriften i kommunens klimaarbeid, sier Sørensen.

Likt utslippsnivå som i 1990

I arbeidet med klimabudsjettet for 2018 har Klimaetaten tatt utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås (SSB) utslippsstatistikk for kommuner og supplert tallene med data fra andre kilder. Funnene viser at Oslos totale klimagassutslipp i 2015 var omtrent likt som i 1990, til tross for at antallet innbyggere har vokst fra 461.600 innbyggere til 667.000 i samme periode. Utslipp per innbygger har med andre ord gått betydelig ned.

– Hovedårsaken er en kraftig reduksjon i byggsektoren som følge av at oljefyrer fases ut. Her er det for øvrig varslet et statlig forbud fra 2020, og det er en fordel for Oslos innbyggere at vi greier å ligge i forkant av utviklingen. I perioden 2013 -2015 ble utslippene redusert med 16 prosent. At reduksjonen ble så stor kan også tilskrives at andelen elektriske kjøretøy og lavsutslippsbiler øker, sier Sørensen.

 

Klimabudsjettet for 2018 understreker at kommunikasjon, involvering og mobilisering av befolkningen er vesentlig for å nå målene.

 

Nye klimatiltak er nødvendig

Klemetsrud og Oslos klimamålsetninger

Målene for reduksjon i Oslos klimagassutslipp er 36 prosent i 2020, 50 prosent snarest mulig etter 2022 og 95 prosent i 2030.

Byrådets mål om 50 prosent reduksjon i 2020 må forskyves i tid som følge av at Stortinget først vil behandle spørsmålet om CO2-rensing på Klemetsrudanlegget i 2019. Et anlegg med CO2-rensing kan dermed tidligst stå klart i 2022. Ambisjonsnivået fra Klima- og energistrategien ligger fast.

I dag utgjør de totale klimagassutslippene i Oslo kommune 1,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud er den største enkeltfaktoren bak Oslos CO2-utslipp, og CO2-rensning ved anlegget vil fjerne minst 165.000 tonn. Samtidig kan anlegget bli verdens første karbonnegative avfallsanlegg, på grunn av den høye andelen biologisk materiale som forbrennes. Beregnes denne fordelen inn, vil resultatet bli et kutt i CO2-ekvivalenter på hele 315.000 tonn. I så fall vil CO2-rensing på Klemetsrud bli et vesentlig norsk bidrag til å nå globale klimamål.

Hun påpeker at mange nye svar vil komme med fire nye tiltakspakker som foreslås utredet i klimabudsjettet: Klimavennlige jobbreiser (kartlegge hvilke virkemidler som finnes for å øke andelen som går, sykler eller reiser kollektiv), utredning av lavutslippssoner (med mål om et fossilfritt sentrum innenfor Ring 3), mer effektiv og miljøvennlig varetransport (inkludert samlastingssentraler) og økt andel lav-/nullutslippskjøretøy (inkludert maskiner i anleggsvirksomhet).

Klimabudsjettet for 2018 understreker at kommunikasjon, involvering og mobilisering av befolkningen er vesentlig for å nå målene. Oslo er Europeisk as miljøhovedstad i 2019, noe som er en fin mulighet til å engasjere byens innbyggere ytterligere i klimaspørsmålet. Det er også et sentralt mål å informere befolkningen om mulighetene som ligger i kommunale og statlige støtteordninger, og å trekke enda flere Oslo-bedrifter med i nettverket «Næring for klima».

Store grep fra 2020-2030

Hovedfokus for klimabudsjettet i 2018 er perioden frem til 2020. Samtidig er det viktig å tenke langsiktig for å kunne oppfylle målet om 95 prosent utslippsreduksjon i 2030. Klimaetaten understreker i sitt faggrunnlag at utredningen av et gradvis, fossilfritt sentrum innenfor Ring 3 blir spesielt viktig for å nå målet, sammen med tids- og miljødifferensierte satser i bompengeringen og nye plasseringer av bomstasjonene. I perioden 2020-2030 vil også effekten vise seg av store kollektivprosjekter som Fornebubanen, ny sentrumstunnel for T-banen, ny trikkepark og flere jernbaneprosjekter.