Klimaetaten og Bymiljøetaten har vurdert ulike klimatiltak ut fra føringen om at tiltak som gir positiv effekt både for klima, naturmangfold og friluftsliv skal prioriteres. I vurderingen av klimahensyn har vi vurdert hvordan skogen kan gjøre Oslo mer klimarobust, opptak av karbon i skogen, lagring av karbon i skog og jordsmonn og reduserte utslipp i andre sektorer gjennom bruk av skogråstoff som erstatter fossile produkter. Notatet er begrenset til å se på forvaltning av de skogene Oslo kommune eier, og vurderer ikke klimahensyn for skog eid av andre eller på andre tiltak som ikke ligger i oppgaven som skogsforvalter.

Friluftsliv- og verneinteressene skal i henhold til gjeldende retningslinjer være det bærende grunnlag for forvaltning og drift av kommuneskogene, jamfør byrådssak 211/2018. For å oppnå dette er det bl.a. gitt en føring om at skogforvaltningen i størst mulig grad skal simulere naturlig skogdynamikk. Dette krever en helhetlig tilnærming i vurderingen av hvordan klimahensynet kan inkluderes i skogforvaltningen.

Asplan Viak, Resirqel og Aase Teknikk har på oppdrag fra Oslo Kommune, Klimaetaten, gjennomført en kartlegging av virkemidler for økt ombruk, samt av utførte klimagassberegninger for bygg og anlegg i Oslo. Oppdraget er delt i tre deler, og presenteres i to separate rapporter. Denne rapporten omfatter delleveranse 2 og 3.

Delleveranse 1 omfatter kartlegging av virkemidler som kan fremme mer ombruk av materialer og andre komponenter i bygg, samt av erfaringer med igangsatte tiltak for å fremme ombruk av materialer, møbler og interiør i kommunale virksomheter.

Delleveranse 2 omfatter kartlegging av utførte klimagassberegninger for bygg og anlegg i Oslo, samt beregning av anbefalte referansenivåer for indirekte utslipp fra bygge- og anleggsprosjekter i Oslo. Delleveranse 3 omfatter kartlegging og anbefalinger for klimavennlige materialvalg, barrierer mot bruk av klimavennlige løsninger og tilnærminger for å måle klimaprestasjon i prosjekter.

Klimaetaten i Oslo kommune har gitt CICERO Senter for klimaforskning og Norsk institutt for naturforskning (NINA) i oppdrag i å vurdere kunnskap fra rapporter fra FNs klimapanel (IPCC) og det internasjonale Naturpanelet (IPBES) og hva dette innebærer for Oslo. Fra klimapanelet kom det to spesialrapporter i 2019, en om klimaendringer og landarealer (Landrapporten) og en om klima, hav og is (Hav- og israpporten). Naturpanelet lanserte i 2019 sin globale rapport om biologisk mangfold og naturgoder.

Vi har vurdert funnene i lys av Oslo kommunes strategier og planer, deriblant Byrådssak 214/19 “Oslo kommunes klimastrategi mot 2030”. Flere av hovedkonklusjonene i rapportene er allerede tatt opp i Oslo kommunes egne dokumenter og planer. Basert på funnene i de tre rapportene og tiltak/strategier Oslo allerede har iverksatt har vi identifisert områder det vil være fornuftig at Oslo fremover har et ekstra fokus på. Av alle de tre rapportene (Landrapporten, Hav- og israpporten og Naturpanelrapporten) kommer det klart frem at flere hensyn må sees i sammenheng hvis man skal oppnå en bærekraftig klima- og naturforvaltning. Arealkonflikter kan fort oppstå i forvaltningen av både bebygde områder og utmark, og det er ikke alltid opplagt hva som er den beste løsningen for både klima og natur.

Det går også klart frem av rapportene at beslutninger for byplanlegging og infrastruktur som tas i dag må ta innover seg at klima og natur er i endring, og at tilpasning til denne mer usikre fremtiden bør gjøres allerede nå. For å nå sitt mål om å være en internasjonalt ledende miljøby kan Oslo derfor gjøre tiltak for å bevare biologisk mangfold og eksisterende karbonlagre, søke å gjenopprette tapt mangfold og karbonlagre, og samtidig utvikle byen til å være fleksibel og motstandsdyktig i møte med fremtidens vær og klima.

Mapping to assess power consumption and limitations of power connections at construction sites in Norway. What causes peaks in power demand, and what should be included in contract requirements for the automatic collection of consumption data from zero-emission construction sites?

Sweco has conducted a study on behalf of the Climate Agency in the City of Oslo. The purpose of the survey was to collect data from ongoing construction projects within the municipality to gain a better overview of energy, and particularly power demands, for zero-emission and partially zero-emission projects. This is intended to provide the municipality and the industry with a better knowledge base regarding actual power capacity and energy needs.

The final delivery contains findings from the survey of data and related data analysis for ongoing construction projects: Tøyenbadet, Stovnerbad, Sophies Minde, and selected historical infrastructure projects. In the work of mapping energy and power demands, the following general points and issues, regardless of construction and infrastructure projects, should be addressed:
– To what extent is power availability a limiting factor for the operation of zero-emission construction sites?
– Proposals to avoid undesirable power peaks.
– Specify the necessary prerequisites for optimal planning by contractors and developers.
– Assess the measures and prerequisites needed to optimize the planning of a zero-emission construction site.
For each of the analyzed construction projects, the objective has been to analyze energy needs, power demands, and the causes of power peaks.

Miljøstiftelsen ZERO og Hafslund Rådgivning har, på vegne av Klimaetaten, gjennomført et todelt oppdrag bestående av 1) en utslippskartlegging og 2) en virkemiddelanalyse for overgang til utslippsfri tungtransport i Oslo. Sistnevnte og herværende rapport bygger på blant annet funnene til Hafslund Rådgivning.

Rapportens mål er å belyse forsterkede virkemidler for at Oslo skal kunne bli en pilotby for utslippsfri tungtransport, og redusere klimagassutslippene i byen med 95 prosent innen 2030. Eksisterende lokale og nasjonale virkemidler blir kartlagt og beskrevet, før nye aktuelle virkemidler blir skissert og vurdert.

Et bredt flertall i Oslo bystyre har vedtatt mål at byen skal ha tilnærmet null utslipp av klimagasser innen 2030. Perioden fram til midten av dette tiåret er avgjørende for å nå 2030-målet. Det er nå det trengs flere effektive virkemidler for å få opp farten på omstillingen til utslippsfri tungtransport som trengs for å få til fullt skifte innen 2030.

I rapporten er det behandlet nullutslippskjøretøy med elektrisitet og hydrogen, samt biogass i tråd med de politiske vedtakene i Oslo. Med tungtransport i rapporten menes fra store varebiler til store lastebiler. Det er omtalt også kort om status for også mindre varebiler da dette er relevant for vurdering av effekten av dagens virkemidler for et kjøretøysegment for varetransport som har mer modent marked enn for tyngre kjøretøy. Arbeidet med rapporten har bestått av ulike faser av kartlegging, informasjonsinnhenting, involvering og vurdering.

Reduksjon i klimagassutslipp fra veitrafikken er en av Oslos største utfordringer.Miljødirektoratets utslippsstatistikk for 2018 viser at utslipp fra veitrafikk sto for 45 prosent av de totale utslippene. Tunge kjøretøy stod for 23 prosent av utslippene fra veitrafikken. Oslo kommunes referansebane for utslipp mot 2030 viser at utslipp fra tunge kjøretøy ikke er forventet å gå ned uten ytterligere klimatiltak. Dette skyldes i hovedsak lav og usikker innfasingstakt for nullutslippsteknologi, utvikling i energieffektivitet for gjenværende dieselkjøretøy og usikker vekst i antall kjørte kilometer mot 2030. Nye, kraftfulle tiltak rettet
mot denne sektoren er derfor helt avgjørende for å sikre måloppnåelse i 2030.

Hafslund Rådgivning og Miljøstiftelsen ZERO har, på vegne av Klimaetaten, gjennomført et todelt oppdrag bestående av (1) en utslippskartlegging og (2) en virkemiddelanalyse for overgang til utslippsfri tungtransport i Oslo. Denne rapporten representerer utslippskartleggingen av det samlede oppdraget.

Hovedmålet med kartleggingen har vært å øke forståelsen for utslippene fra tungtransporten i Oslo, forklare drivere for
utslippsutviklingen og fordelingen av klimagassutslippene i sektoren, Kartleggingen skal deretter brukes videre som grunnlag for å utvikle treffsikre tiltak og virkemidler rettet mot tungtransporten i Oslo.