Tiltak og virkemidler for å redusere direkte utslipp

Tabellen «Tiltak og virkemidler for å redusere direkte utslipp» nedenfor viser vedtatte tiltak og virkemidler i Klimabudsjettet og anslått utslippsreduserende effekt av disse innenfor økonomiplanperioden. Tabellen viser også hvilken virksomhet som er ansvarlig for gjennomføring av virkemiddelet og hvem som har rapporteringsansvar.

Effekten som oppgis er utslippsreduksjoner som skjer innenfor kommunens geografiske grense. Klimaeffekten av virkemidlene er målt mot en referansebane, med anslått utslippsutvikling i Oslo mot 2030 uten nye virkemidler. Det er altså kun tilleggseffekten utover det som allerede er anslått utvikling i referansebanen som er inkludert.

Enkelte virkemidler er overlappende, det vil si at de påvirker samme utslippskilde, slik som en del virkemidler som reduserer utslipp fra personbiler. I slike tilfeller vil effekten som oppgis i tabellen være justert for å unngå dobbelttelling.

For noen av virkemidlene er det ikke oppgitt utslippsreduserende effekt. Det skyldes enten at datagrunnlaget for å kunne estimere effekt er for svakt eller at virkemidlene tilrettelegger for utslippsreduksjoner og derfor ikke kan kvantifiseres. For eksempel gir ikke etablering av ladere for elbiler en direkte klimaeffekt, men er tilretteleggende for at man skal kunne bruke og velge å kjøpe en elbil.

Beregninger av effekt av virkemidler i klimabudsjettet og utvikling i referansebanen har stor usikkerhet. Utdypende informasjon om referansebanen og metoden for å beregne effekt av virkemidlene i tabellen nedenfor er nærmere beskrevet i kapittel 5 i Vedlegg til Klimabudsjett 2024.

Tiltak og virkemidler for å redusere direkte utslipp

UtslippssektorNr.Tiltak/VirkemidlerAnsvarligEffekt 2024 (tonn CO2e)Effekt 2027 (tonn CO2e)
Avfallsforbrenning og energiforsyning   
Avfallsforbrenning med karbonfangst1Karbonfangst på KlemetsrudNOE*98 000
Avfall og avløp 
Uttak av deponigass2Vedlikehold av deponigassanlegg på Rommen og GrønmoEBY*, REGIkke beregnetIkke beregnet
Veitrafikk 
Overordnete virkemidler3Innkjøp av utslipps- og fossilfrie kjøretøy i kommunenAlle*, UKE*4 2006 000
4Utslippsfri (inkl. biogass) og transporteffektiv leveranse av varer og tjenester på oppdrag for kommunenAlle*, UKE*, KLI5 2005 000
Redusert trafikk5Insentiver for økt sykling og gange (tilskudd klimavennlige jobbreiser, infrastruktur sykkel, fartsreduksjon for bil m.m)BYM*, KLI*Ikke beregnetIkke beregnet
6Forbedre kollektivtransporten (øke framkommelighet, reduserte priser, nye trikker, utbedringer for t-banen mm)Ruter*, BYM*Ikke beregnetIkke beregnet
7Tilrettelegge for bruk av deleløsninger (bildeling, elsykkeldeling mm)BYM*, Ruter*Ikke beregnetIkke beregnet
8Parkeringsvirkemidler (øke takster, beboerparkering, fjerne parkeringsplasser, parkeringsnorm)BYM*, PBEIkke beregnetIkke beregnet
9Redusere transport av masser og avfallKLI*, FOB, UKE, Oslobygg, Oslo havn, PBE, EBY, BYM, VAVIkke beregnetIkke beregnet
Utslippsfrie personbiler10Etablere ladeinfrastruktur for personbilerBYM*Tilretteleggende virkemiddelTilretteleggende virkemiddel
11Insentiver for utslippsfrie drosjer (krav, tilskudd, ladeinfrastruktur mm)BYM*, KLI*8 70011 900
Utslippsfrie varebiler12Insentiver for utslippsfrie varebiler (etablere/tilskudd til ladeinfrastruktur, samlastsentre, lastelommer, parkering mm)KLI*, BYM*4 20011 100
Utslippsfri/biogass busser13Insentiver for utslippsfrie tur- og ekspressbusser (etablere/tilskudd til ladeinfrastruktur)KLI*, BYM*, UDE, UKEIkke beregnetIkke beregnet
Utslippsfri/biogass lastebiler14Krav til bruk av utslippsfrie lastebiler til transport av masser og avfall på oppdrag for kommunenAlle*, UKE*4 20011 100
15Insentiver for utslippsfri tungtransport i Oslo (fritak i bomringen, etablere/tilskudd til ladeinfrastruktur, fremskaffe arealer til energistasjoner mm)KLI*, EBY, BYM*4 20011 100
Annen mobil forbrenning 
Utslippsfri bygg- og anleggsvirksomhet16Krav om utslippsfri bygg- og anleggsvirksomhet på oppdrag for kommunenAlle*, UKE*18 60019 200
17Krav om fossilfri bygg- og anleggsvirksomhet i reguleringsplanerPBE*, KLI*15 90031 900
Utslippsfrie maskiner og motorredskaper18Tilrettelegge for utslippsfri håndtering av varer og last på Oslo havnOslo Havn*9002 200
19Innkjøp av utslippsfrie maskiner i Oslo kommunes maskinparkAlle*, UKE*4 9005 200
20Insentiver til utslippsfrie motorredskaper og arrangementer (tilskudd, strøm til arrangementer)KLI*, BYM*3 90010 200
Sjøfart 
Utslippsfri havneligge21Etablere landstrøm for container-, cruise- og sementskipOslo havn*, NOE3 1006 000
Summert effekt av virkemidler i klimabudsjettet73 800217 800

*Angir rapporteringsansvar

 

Under gis det en kortfattet beskrivelse av virkemidlene i tabellen over. Innledningsvis gis en beskrivelse av hva som forårsaker utslippene i sektoren, og hva som må til for å redusere disse ytterligere utover eksisterende, vedtatte virkemidler.

Avfallsforbrenning og energiforsyning

Utslipp fra avfallsforbrenning og energiforsyning i Oslo kommer hovedsakelig fra forbrenning av avfall til fjernvarmeproduksjon, men det brukes også noe fossil energi til spisslast i fjernvarmeproduksjonen. Bruk av fossil energi til fjernvarme gikk betydelig ned fra 2009 til 2013, men har variert i omfang siden 2015 og det er fremdeles et potensial for videre utfasing av fossil gass.

Med fangst av karbon fra det største avfallsforbrenningsanlegget i Oslo på Klemetsrud, vil utslippene fra denne sektoren kunne reduseres med i overkant av 50 % i 2030 sammenlignet med 2009-nivå. Byrådet har også igangsatt et arbeid for å vurdere virkemidler for å redusere utslipp fra kommunens eget avfallsforbrenningsanlegg på Haraldrud. Byrådet foreslår å sette av 11 mill. til beslutningsgrunnlag og utredninger tilknyttet 65 % gjenvinningsgrad og utslippsfri avfallshåndtering i 2024.

Avfallsforbrenning med karbonfangst

1. Karbonfangst på Klemetsrud

Tiltaket innebærer at CO2-utslipp fra avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud blir fanget og lagret permanent under Nordsjøen. Karbonfangstanlegget vil kunne redusere utslippene opp mot 95 % når det er i full drift. Anlegget er utsatt med minst et år på grunn av økte kostnader. Selskapet har varslet at de jobber for å legge frem en ny prosjektplan med oppdaterte og kvalitetssikrede kostnadsestimater innen mai 2024.

Karbonfangst og -lagring fra forbrenning av avfall
Et avfallsforbrenningsanlegg har utslipp av CO2, metan og lystgass som oppstår ved forbrenning av både fossilt materiale (plast mv.) og biogent materiale (trevirke, papp mv.). Utslipp av CO2 fra forbrenning av biogent materiale er ikke inkludert i klimagassregnskapet, fordi utslipp fra forbrenningen blir tatt opp igjen av planter og trær i det korte karbonkretsløpet, gitt at arealene drives bærekraftig.

Samtidig, dersom biogent CO2 fanges og lagres, kalles det negative utslipp. Slike negative utslipp synliggjøres p.t. verken i det nasjonale eller kommunefordelte klimaregnskapet, men er like verdifulle for atmosfæren som fossile utslippsreduksjoner. Karbonfangst på Klemetsrud kan fange opp til 95% av både biogent og fossilt CO2. Dette er fremstilt grafisk i figuren nedenfor. De grå og mørkegrønne søylene i figuren under viser utslipp på Klemetsrudanlegget før karbonfangst (2026) og beregnet restutslipp frem mot 2030 med karbonfangst. De lysegrønne søylene viser forventede negative utslipp som følge av karbonfangstanlegget.

tabell viser karbonfangst og lagring (CCS) på Klementsrud

Avfall og avløp

Metan varmer opp atmosfæren rundt 28 ganger mer enn et CO2. Metangass som siver ut fra nedbrytning av biologisk materiale fra nedlagte avfallsdeponi, er hovedkilden til utslipp av metan i Oslo. Anleggene på Grønmo og Rommen har begge systemer for fangst av metan. Det er behov for å øke fangsten av metangassen frem mot 2030. Den fangede metangassen forbrennes og omdannes til CO2 som dermed reduserer det samlede klimagassutslippet.

Uttak av deponigass

2. Vedlikehold av deponigassanlegg på Rommen og Grønmo

Eiendoms- og byfornyelsesetaten har gassoppsamlingsanlegg på avfallsdeponiene på Rommen og Grønmo. For å sikre høyt uttak av metan i anlegget, er det behov for kontinuerlig vedlikehold og oppgradering.

Eiendoms- og byfornyelsesetaten har mottatt 0,4 mill. fra Klimasats til å etablere ny drensløsning og bedre gassuttaket på deler av Grønmo avfallsdeponi, samt 0,3 mill. til å kvantifisere diffuse gassutslipp på Rommen avfallsdeponi.

Veitrafikk

Utslippene fra veitrafikk har hatt en stabil nedgang siden 2009. Dette skyldes i hovedsak økt andel elektriske personbiler og økt innblanding av biodrivstoff. Samtidig står veitrafikk fortsatt for over halvparten av utslippene i Oslo.

Bomringen i Oslo har over lang tid bidratt til å begrense trafikkmengden i byen, i tillegg til å gi insentiv for å velge utslippsfrie biler gjennom rabattordninger/fritak for slike biler. Virkemidler som krav i anskaffelser og parkeringstakster har også vært viktig for å redusere utslippene fra veitrafikk.

Dersom Oslo skal nå klimamålet i 2030, blir det særlig viktig å redusere utslipp fra varebiler og tunge kjøretøy fremover. Derfor var det viktig for Oslo å få enighet i Oslopakke 3-forhandlingene i 2022 om fritak for tunge kjøretøy på biogass i bomringen i tillegg til el og hydrogen. Det er gitt forutsigbarhet for at fritaket gjelder til minst 2027. Oslo kommune har i tillegg flere prosjekter som vektlegger disse utslippene, blant annet bidrar Oslo inn i prosjektet Varelevering i E18 Vestkorridoren, et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Bærum, Asker, Oslo og Drammen og Viken fylkeskommune som har mottatt 8 mill. i støtte fra Klimasats for å videreføre og utvikle arbeidet med å teste ut tiltak for å redusere transport og utslipp fra varelevering. Plan- og bygningsetaten (sammen med Asker, Bærum, Lørenskog, Lillestrøm, Ullensaker, Nordre Follo og Ås kommuner og Viken fylkeskommune) har også mottatt 1 mill. fra Klimasats til å styrke koordineringen og planleggingen av klimavennlig bylogistikk med mål om utslippsfri tungtransport, redusert biltrafikk og bedre arealutnyttelse og bruk.

Overordnete virkemidler

3. Innkjøp av utslipps- og fossilfrie kjøretøy i kommunen

85 % av kommunens egen bilpark er utslippsfri eller går på bærekraftig fornybart drivstoff. Den høye andelen er et resultat av Oslo kommunes ambisiøse mål om utslippsfri kjøretøypark i løpet av 2025. Byrådssaken “Oslo kommunes handlingsplan for en utslippsfri og delingsbasert maskin- og kjøretøypark i løpet av 2025” (1078/23) viser hvordan kommunens virksomheter skal innrette sin praksis for anskaffelser og forvaltning av egne kjøretøy, maskiner og utstyr.

For enkelte virksomheter kan det være krevende å skifte deler av kjøretøyparken til utslippsfritt i løpet av 2025, blant annet fordi det kan gå på bekostning av samfunnssikkerheten der det ikke finnes beredskapskjøretøy eller andre spesielle kjøremodeller tilgjengelig i markedet. I slike tilfeller vil det bli gitt dispensasjon fra kravet. Byrådet foreslår å sette av 65 mill. i 2025, i tillegg til tidligere bevilgede midler for å skifte ut renovasjonsbiler.

Utviklings- og kompetanseetaten har mottatt 0,3 mill. fra Klimasats til å kartlegge muligheter og barrierer for å ta i bruk utslippsfrie beredskapskjøretøy. Per i dag er ikke markedet for utslippsfrie beredskapskjøretøy godt nok utviklet for kunne operere uavbrutt i lang tid under krevende arbeidsforhold.

4. Utslippsfri (inkl. biogass) og transporteffektiv leveranse av varer og tjenester på oppdrag for kommunen

Alle etater er ansvarlig for å bruke kommunens standard klima- og miljøkrav til transport i anskaffelser av varer og tjenester. Det innebærer at det siden 2019 har blitt stilt krav om nullutslipp for transport i de aller fleste nye kontrakter (der det er mer enn tre leverandører som kan tilby), unntaksvis fossilt drivstoff. Det stilles også klima- og miljøkrav til transport i kommunens kontrakter innen bygg- og anlegg. Det innebærer som minimum bruk av fossilfritt drivstoff, mens nullutslipp- eller biogassteknologi premieres høyt. Det er forutsigbarhet ved at det har vært kjent i flere år at fra 01.01.2025 tillates bare el, hydrogen og biogass. Kravene retter seg mot den siste transportstrekningen i forbindelse med leveranse av varer eller tjenester til kommunens lokasjoner, også omtalt som “last-mile” og gjelder for anskaffelser fra kr 500 000 ekskl. mva. Energieffektiv kjøring, fornuftig planlegging og ruteoptimalisering av transport, i tillegg til mer gods og varer over på elsykler, skal også inkluderes i relevante anskaffelser. Krav og veiledning er publisert i kommunens elektroniske anskaffelsesveileder.

Redusert trafikk

Mål om trafikkreduksjon
Gange, sykkel og kollektivtrafikk skal være førstevalgene for reiser i Oslo. Det er et mål at biltrafikken skal reduseres med en tredjedel innen 2030 sammenliknet med 2015. Dette kan skje enten ved å redusere befolkningens reisebehov, for eksempel ved bruk av hjemmekontor, digitale møter og handel- og servicetilbud nærmere der folk bor, eller ved at flere bruker kollektiv, sykkel eller gange når man reiser. For næringstransporten er det et potensial for effektivisering ved å sørge for mest mulig fullastet bil og bedre planlegging av ruter. Redusert trafikk gir redusert kø, bedre luftkvalitet, og bedre helse for byens innbyggere. Arealplanlegging som reduserer transportbehovet vil også kunne frigjøre arealer til andre formål som grøntområder, boareal og næring.

Siden 2016 har byrådet jobbet målrettet for å redusere trafikk, blant annet gjennom god arealplanlegging, kollektivsatsing, utbygging av sykkelinfrastruktur, trafikantbetaling, og redusert transport av masser i kommunale prosjekter. Dette har resultert i at Oslo har hatt en stabil biltrafikk, selv med en befolkningsøkning på over 8 % siden 2015.

Utslippene fra trafikken i Oslo blir redusert gjennom å fase ut fossile kjøretøy. Det er samtidig større sannsynlighet for å redusere utslippene dersom trafikken også̊ reduseres. Dersom Oslo oppnår målet om å redusere trafikken med en tredjedel i 2030, sammenliknet med 2015, kan dette bidra til å redusere det årlige utslippet med om lag 50 000 tonn CO2-ekv. i 2030 utover de vedtatte virkemidlene i dette klimabudsjettet. Beregningen har stor usikkerhet og er basert på en faglig vurdering av potensialet for trafikkreduksjon for tunge og lette kjøretøy og elektrifisering av kjøretøyparken mot 2030.

5. Insentiver for økt sykling og gange (tilskudd klimavennlige jobbreiser, infrastruktur sykkel, bedre tilrettelegging for gående mm)

Bymiljøetaten tilrettelegger for gående ved å oppgradere og bygge nye snarveier som gjør det enklere og raskere å forflytte seg som fotgjenger. Videre jobber Bymiljøetaten med å tilpasse veinettet bedre for dem som går og sykler gjennom blant annet ombygging av kryss, fartsreduserende tiltak for bil, etablering av mindre fortau, flytting av gangfelt og skilting.

Bymiljøetaten jobber også med å skape et sammenhengende sykkelveinett, vedlikeholde og oppgradere eksisterende sykkelinfrastruktur (sykkelparkering mm). Bymiljøetaten bruker også kommunikasjon og kampanjer aktivt for å påvirke befolkningens reisevaner.

Klimaetaten har flere tilskuddsordninger rettet mot private bedrifter med formål om å tilrettelegge for at ansatte skal velge å gå, løpe eller sykle til jobb: Trygg sykkelparkering på jobbAktiv til jobb og Vrakpant for parkeringsplass. Her støttes blant annet oppgradering av garderobe, ladestasjoner for elsykkelbatterier og sykkelvask.

6. Forbedre kollektivtransporten (økt framkommelighet, reduserte priser, nye trikker, utbedringer for t-banen mm)

Gjennom mange år med langsiktig og målrettet satsing, har kollektivtilbudet i Oslo blitt et konkurransedyktig alternativ til privatbil.

Utbygging av Fornebubanen, nytt signal- og sikringsanlegg, samt oppgradering av Majorstua stasjon slik at stasjonen får større kapasitet, er viktige, prioriterte infrastrukturprosjekter de kommende årene. Innen utgangen av 2024 vil alle de nye trikkene være satt i drift. De nye trikkene har økt kapasitet og bedre løsninger for tilgjengelighet, og gir Oslo et forsterket og robust trikketilbud med plass til flere om bord.

Bedre framkommelighet for bybussene er viktig for å styrke kollektivtilbudet. Bymiljøetaten har ansvar for å etablere kollektivfelt, omdisponere gateareal, bedre skilting, samt forbedre framkommeligheten gjennom prosjektet «Kraftfulle fremkommelighetstiltak» (KFT) som vil videreføres i 2024.

I tillegg jobber byrådet systematisk for å redusere prisene på kollektivtransporten, og har fått gjennomslag for flere rabatter de siste årene.

7. Tilrettelegge for bruk av deleløsninger (bildeling, elsykkeldeling mm)

Bymiljøetaten legger til rette for økt bruk av deleløsninger ved å forbeholde arealer til delebiler, stativer til bysykkelordning og til utleie av elektriske sparkesykler og sykler. Bymiljøetaten har gjennomført en prøveordning der 600 offentlige parkeringsplasser ble forbeholdt bildeling, og jobber med å forbeholde ytterligere 400 parkeringsplasser til bildeling. Byrådet vurderer også løsninger for å øke elbilandelen blant bildelingsbilene, som å stille krav til at bildelingsplassene er forbeholdt elbiler.

Ruter har integrert bysykkel og elektriske sparkesykler i Ruter-appen og vurderer hvordan andre former for delemobilitet kan integreres for å muliggjøre en sømløs reise med ulike former for transportmidler. Ruter har også satt i gang en pilot med delte selvkjørende kjøretøy, samt samkjøring av passasjerer og gods.

8. Parkeringsvirkemidler (øke takster, beboerparkering, fjerne parkeringsplasser, parkeringsnorm)

Kommunen bruker parkeringstakster, fjerning av parkeringsplasser og beboerparkering aktivt for å redusere trafikk i byen. Beboerparkering gir dem som bor i området, reduserte årspriser for parkering, mens besøkende må betale avgift per time. Beboerparkering ble i første omgang introdusert i indre by, men flere bydeler i ytre by vedtar innføring av beboerparkering i hele bydelen eller i enkelte gater. Siden 2015 har også Bymiljøetaten fjernet over 6000 parkeringsplasser for å bruke arealene til andre formål.

I 2022 ble det vedtatt en ny parkeringsnorm for nye reguleringsplaner. Denne er sentral for å utvikle Oslo til en mindre bilbasert by og fremme utslippsfrie kjøretøy. Det er satt en maksgrense for antall parkeringsplasser i stedet for en minimumsgrense, det stilles krav om lademuligheter på minst halvparten av parkeringsplassene, og det er krav til antall plasser og kvalitet på sykkelparkering. Parkeringsnormen stadfester også at det skal vurderes om opp mot 10 % av parkeringsplassene i større parkeringsanlegg bør settes av til bildeling og at muligheter for sambruk skal vurderes i reguleringsplaner.

9. Redusert transport av masser og avfall  

Kommunen jobber aktivt for å redusere transport av masser og avfall fra bygge- og anleggsplasser i Oslo ved å øke gjenbruk av masser i kommunale prosjekter eller internt i byen. Leverandører som kan frakte masser og avfall kort belønnes i anbudskonkurranser. Utviklings- og kompetanseetaten jobber for å øke kunnskapen blant kommunens innkjøpere om hvordan masser kan gjenbrukes.

En tverretatlig kommunal arbeidsgruppe, bestående av Plan- og bygningsetaten, Klimaetaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Oslobygg KF, Oslo Havn KF, Bymiljøetaten, Vann- og avløpsetaten og Fornebubanen vurderer nye løsninger og logistikk for å få mer lokal og klimavennlig massehåndtering. Plan- og bygningsetaten har mottatt 0,2 mill. fra Klimasats for å lage en veileder for massehåndteringsplaner, samt å gjennomføre en behovskartlegging av massetyper.

Utslippsfrie personbiler

10.  Etablere ladeinfrastruktur for personbiler

Oslo kommune legger til rette for bruk av elbiler ved at Bymiljøetaten etablerer både ordinære ladepunkter og hurtig- og lynladere i byen. Et godt tilbud av ladeinfrastruktur er også avgjørende for en vellykket innføring av klimakrav til drosjenæringen og i en fremtidig nullutslippssone. Særlig viktig er normallading i de områdene der mange beboerne ikke har egen parkeringsplass. Bymiljøetaten har anskaffet et nytt system for kommunale ladere som vil gjøre app-løsningen mer intuitiv og brukervennlig.

Gjennom Klima- og energifondet gir kommunen tilskudd til ladeplasser for elbil i borettslag og sameier. Ordningen er viktig for å gi mulighet for overgang til elbil for alle som trenger tilgang til bil, også de som bor i borettslag og sameier. Siden tilskuddsordningens oppstart i 2017 har tilskuddene muliggjort over 60 000 ladepunkter.

11. Insentiver for utslippsfrie drosjer fra november 2024 (krav, tilskudd, ladeinfrastruktur mm)

Kommunen har vedtatt at drosjer som utfører oppdrag innenfor Oslo kommunes grenser skal være utslippsfrie innen november 2024, etter forskrift om miljøkrav for drosjetransport i Oslo. Bymiljøetaten har ansvar for å bidra til nye normalladepunkter forbeholdt drosjer enten ved å bygge ut i kommunal regi eller gjennom samarbeid med andre aktører. Etaten har også ansvar for å tilrettelegge for at utslippsfrie drosjer er prioritert på drosjeholdeplasser. Dette vil kreve nye statlige reguleringer og er pt. ikke tillatt. Gjennom Klima- og energifondet gis det tilskudd til hjemmelading for drosjesjåfører.

Utslippsfrie varebiler

12. Insentiver for utslippsfrie varebiler (etablere/tilskudd til ladeinfrastruktur, samlastsentre, lastelommer parkering mm)

Oslo kommune legger til rette for bruk av utslippsfrie varebiler ved at Bymiljøetaten bidrar til at det etableres offentlig tilgjengelig ladepunkter gjennom kommunal involvering og dedikerer næringsparkeringsplasser og laste- og losselommer til elektrisk vare- og nyttetransport. Elektriske varebiler passerer gratis i bomringen og står gratis parkert på kommunale parkeringsplasser (ikke på ladeplasser).

Gjennom Klima- og energifondet gir kommunen støtte til lading hos bedrifter og hurtigladere for elektriske varebiler, samt støtte til næringsaktører som ønsker å etablere bylogistikk­terminaler. Eiendoms- og byfornyelsesetaten fremskaffer arealer til ladestasjoner og samlastsentre til næringstransporten, på bestilling fra relevante kommunale virkemidler.Insentiver for utslippsfrie tur- og ekspressbusser (etablere/tilskudd til ladeinfrastruktur)

Oslo stiller krav i anskaffelser om at busser som kjører på oppdrag for kommunen skal være utslippsfrie. Det brukes allerede elektriske turbusser til skoleskyss, og flere selskaper har anskaffet elektriske busser for å kunne kjøre på oppdrag for kommunen.

Kommunen tilrettelegger også for utslippsfri busskjøring ved at Klimaetaten gir tilskudd til ladere for lastebil og buss gjennom Klima- og energifondet og Bymiljøetaten etablerer offentlig tilgjengelige hurtigladere tilrettelagt for tunge kjøretøy. Et Oslopakke 3-vedtak som gir forutsigbarhet for at tunge kjøretøy på nullutslipp og biogass har avgiftsfritak i bomringen til ut 2027, reduserer risikoen ved å investere i utslippsfrie busser for selskaper som kjører mye i Oslo.

Utslippsfrie/biogass lastebiler

13. Krav til bruk av utslippsfrie lastebiler til transport av masser og avfall på oppdrag for kommunen

Fra 2020 har Oslo kommune stilt krav om fossilfri transport av masser og avfall til og fra byggeplass i egne prosjekter. I tillegg brukes tildelingskriterier for å fremme bruk av elektrisitet, hydrogen og biogass. Alle relevante virksomheter stiller krav i nye kontrakter der det er aktuelt.

14. Insentiver for utslippsfri tungtransport i Oslo (fritak i bomringen, etablere/tilskudd til ladeinfrastruktur, fremskaffe arealer til energistasjoner mm)

Oslo kommune har en rekke virkemidler for å få tungtransporten over fra bruk av fossile drivstoff til el, hydrogen eller biogass.

Bymiljøetaten vil bidra til at det etableres ladepunkter til tungtransport gjennom kommunal involvering og jobber med å skilte om attraktive arealer for varelevering til å være forbeholdt nullutslipp- og biogasskjøretøy. Klimaetaten og Eiendoms- og byfornyelsesetaten jobber for å legge til rette for energistasjoner som tilbyr hurtiglading og fylling av biogass og hydrogen.

Klima- og energifondet har gitt tilsagn til etablering av til sammen 55 ladepunkter. Hvis alle disse prosjektene realiseres, vil det i løpet av 2024 bli et betydelig bedre offentlig ladetilbud for tungtransport i Oslo sammenlignet med i dag. I tillegg gir Klima- og energifondet tilskudd til fyllestasjoner for biogass og etablering av normallading til tungtransport på eget område for bedrifter.

I 2022 ble det med tilleggsavtalen til Oslopakke 3 vedtatt at nullutslipp- og biogasslastebiler ikke skal betale i bomringen til og med 2027. Dette gjør at både el- og biogasslastebiler får lavere driftskostnader i Oslo. Klimaetaten fikk i 2022 midler fra Klimasats til å videreføre arbeidet med å gjøre Oslo til en foregangsby for utslippsfri tungtransport til 2025. En viktig del av dette arbeidet er å ha god dialog med næringslivet, samt målrettet kommunikasjon til relevante aktører.

Annen mobil forbrenning

Utslippene fra maskiner som bruker anleggsdiesel (ikke-veigående maskiner) gikk ned fra 2020 til 2021 og var da på det laveste nivået siden 2011. Gjennom Oslos målrettede arbeid for å få ned utslippene fra bygge- og anleggsplasser, antas utslippene å reduseres videre i årene som kommer. Oslo har også data fra egne prosjekter som viser at forbruket av fossil anleggsdiesel har gått mer ned de siste årene enn hva som vises i klimagassregnskapet fra Miljødirektoratet.

Samtidig stammer omtrent halvparten av utslippene fra annen mobil forbrenning fra maskiner brukt andre steder enn på bygge- og anleggsplasser. I Oslo er det over 2000 bedrifter innen ulike næringer som inngår i denne statistikken. Generelle økonomiske virkemidler, som blant annet en høy CO2-avgift og gjeninnføring av grunnavgift for mineralolje, vil være de mest effektive virkemidlene for å redusere utslippene framover. Oslo kommune jobber for at staten skal forsterke bruken av avgifter som klimavirkemiddel.

Utslippsfri bygg- og anleggsvirksomhet

15.  Krav om utslippsfri bygg- og anleggsvirksomhet på oppdrag for Oslo kommune

Oslo kommune stiller krav til at alle maskiner som benyttes på kommunale bygge- og anleggsplasser benytter fossilfritt drivstoff og premierer utslippsfrie løsninger (inkl. biogass) gjennom tildelingskriterier. Fra 2025 vil kravet forsterkes til utslippsfrie maskiner.  Utvikling- og kompetanseetaten (UKE) har ansvar for å følge opp kravene.

UKE leder en intern kommunal arbeidsgruppe for alle virksomheter som lyser ut bygge- og anleggsoppdrag, for å kunne utveksle erfaringer og sikre omforent praksis når det gjelder anbudskonkurranser og oppfølging av kontrakter.

16. Krav om fossilfri bygg- og anleggsvirksomhet i reguleringsplaner

Fra 2020 har Oslo også stilt krav til fossilfri bygge- og anleggsplasser til private og statlige aktører gjennom nye reguleringsplaner. Det antas at om lag 40 % av byggeaktiviteten omfattes av kravet i 2024. Plan- og bygningsetaten har ansvar for å følge opp kravet.

Hjemmelsgrunnlaget for kravet er uklart. Oslo kommune vil jobbe for at regjeringen raskt sender ny hjemmel om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser ut på høring.

Klima- og energifondet gir tilskudd til Mobile ladestasjoner til byggeplasser. Gjennom ordningen kan byggherrer og entreprenører få tilskudd til å kjøpe, leie eller lease mobile ladestasjoner til bruk på bygg- og anleggsplasser. Ladestasjonene skal ha energilagring og kan både flyttes internt på byggeplass og mellom byggeplasser.

Utslippsfrie maskiner og motorredskaper

17.  Innkjøp av utslippsfrie maskiner i Oslo kommunes maskinpark

Oslo kommune jobber med å skifte ut alle egne maskiner og kjøretøy til å være utslippsfrie innen 2025 og det er bevilget midler til denne utskiftingen i tidligere budsjetter.  Virksomhetene må selv melde inn behov som en del av ordinære budsjettprosesser, men kan også søke gjennom tilskuddsordninger som Klimasats og Enova. UKE bistår virksomhetene med rådgiving.

18. Utslippsfri håndtering av varer og last på Oslo havn

Oslo havn jobber med å tilrettelegge for at all aktivitet og transport ved godshåndtering på havneområdet blir utslippsfri. Godshåndteringen omfatter i denne sammenheng lasting og lossing med kraner og maskiner på havna, men ikke kraner og utstyr som er en del av skipene.

19. Innkjøp av utslippsfrie maskiner i Oslo kommunes maskinpark 

Oslo kommune jobber med å skifte ut alle egne maskiner og kjøretøy til å være utslippsfrie innen 2025. Utviklings- og kompetanseetaten bistår virksomhetene med rådgivning. Byrådssaken “Oslo kommunes handlingsplan for en utslippsfri og delingsbasert maskin- og kjøretøypark i løpet av 2025” (1078/23) viser hvordan kommunens virksomheter skal innrette sin praksis for anskaffelser og forvaltning av egne kjøretøy, maskiner og utstyr.

20. Insentiver til utslippsfrie motorredskaper og arrangementer

Bymiljøetaten jobber for å bytte ut dieselaggregater på kommunale arealer som leies ut til utendørs arrangementer, som konserter og festivaler. Det er allerede lagt til rette for bruk av strøm på blant annet Rådhusplassen, Vaterland og Kontraskjæret. Anlegget på Vaterland kan eksempelvis forsyne strøm til tivoli, isbane, turnebuss og andre arrangementer. Kulturetaten og Bymiljøetaten har fått 1,5 mill. fra Klimasats for å etablere strøm til arrangementer på Voldsløkka.

Gjennom Klima- og energifondet kan bedrifter søke støtte til innkjøp av elektriske motorredskaper, for eksempel traktorgressklippere, løvblåsere, dampveivalser eller traktorer. Det stilles krav til at motorredskapet som kjøpes inn, må ha effekt på minimum 5 kWh. Oslos tilskuddsordning utfyller Enovas tilskuddsordning for utslippsfrie anleggsmaskiner, og det gis ikke tilskudd til maskiner som Enova har utlyst støtte til.

Sjøfart

Utslippene fra sjøfart sto for omtrent 4 % av klimagassutslippene i Oslo i 2021. Utslippene omfatter næring- og passasjertrafikk på sjø innenfor kommunens grenser. Det er iverksatt en rekke tiltak for å få ned utslippene de siste årene: Nesoddbåtene og båtene til øyene i Oslofjorden ble elektriske i 2020 og 2022. Utenriksferjene tok i bruk landstrøm fra 2019 (Vippetangen). Sementskip fikk landstrømanlegg i 2021. I tillegg til arbeid med å etablere landstrøm for container- og cruiseskip som er beskrevet nedenfor i virkemiddel 19 så har også Oslo Havn nylig fått innvilget henholdsvis 20 og 10 mill. for å etablere landstrøm for cruiseskip på Filipstadkaia, og på tankskiputstikkeren. Havnestyret har ikke vedtatt en endelig investeringsbeslutning.

Utslippsfri havneligge

21.  Etablere landstrøm for container-, og cruiseskip og optimalisere bruk av landstrømanlegget til sementskip

Oslo Havn er i prosess med å etablere landstrømanlegg på Sydhavna for containerskip og på Vippetangen for cruiseskip. Anleggene skal ferdigstilles i 2024. Det har vært utfordringer med å oppnå full effekt av landstrømanlegget for sementskip som var bygget i 2021, og det jobbes med å optimalisere bruk av anlegget. Landstrøm erstatter bruk av fossilt drivstoff når skipene ligger til havn. Skipene bruker likevel noe diesel til blant annet oppvarming, selv om de er tilknyttet landstrøm. I tillegg til å redusere klimagassutslipp, bidrar landstrøm til mindre luftforurensning og støy.