Oslos arbeid med å følge opp klimastrategien

Gjennomføring av Klimastrategi for Oslo fram mot 2030 er en forutsetning for å nå Oslos ambisiøse klimamål. Byrådet skal i de årlige budsjettene vise hvordan klimastrategien følges opp. I kapitlene nedenfor er det gitt en kort beskrivelse av de viktigste satsningene i 2024 og arbeidet som vil bli gjort i økonomiplanperioden innenfor mål 2, 3 og 4. Mål 1 og 5 om direkte og indirekte utslipp er omtalt i de foregående kapitlene.

Oslos energiforbruk omfatter elektrisitet, fjernvarme, vedfyring, fyringsolje/-parafin, petroleumsprodukter og biodrivstoff. Det finnes i dag ikke et nasjonalt kommunefordelt energiregnskap, slik det finnes et nasjonalt kommunefordelt klimaregnskap. Kommunen har derfor selv sammenstilt tall for energiforbruket basert på statistikk fra SSB, Miljødirektoratets kommunefordelte klimagassregnskap og Norsk Fjernvarme. Dette er vist i figuren under. Sammen med Stavanger, Bergen og Trondheim, har Oslo bedt nasjonale myndigheter om at det gjenetableres et nasjonalt energiregnskap for norske kommuner.

Det samlede energiforbruket i Oslo har gått ned med over 8 % fra 2009 til 2021. Nedgangen er hovedsakelig et resultat av elektrifisering av transportsektoren og forbud mot bruk av fyringsolje til oppvarming av bygg gjeldende fra 2020. Forbruk av de andre energivarene har holdt seg relativt stabilt siden 2009, til tross for befolkningsøkning på 21 % i samme periode.

Fra 2020 til 2021 økte energiforbruket med 3 % på grunn av høyere forbruk av strøm og fjernvarme grunnet en kald vinter i 2021. Det er anslått at strømforbruket vil fortsette å øke i årene som kommer som følge av økt bruk av elbiler og elektriske maskiner i bygg- og anleggssektoren.

Det finnes ikke en statistikk for biodrivstofforbruk i den enkelte kommune. Det antas at bruk av biodrivstoff til bygge- og anleggsprosjekter har økt i tidsperioden 2009 til 2021 som følge av Oslo kommunes krav om bruk av fossilfritt drivstoff i slike anskaffelser. Samlet energiforbruk antas derfor å være noe større enn det figuren viser.

Oslo kommune tilrettelegger for økt energiproduksjon og energieffektive og smarte energiløsninger gjennom sin rolle som planmyndighet, eiendomshaver, utbygger og strøm- og biogassprodusent. Kommunen produserer biogass fra avløpsslam ved Bekkelaget renseanlegg og Vestfjordens avløpsselskap (Veas AS), og det produseres biogass fra Oslos husholdningers matavfall på Romerike biogassanlegg.

Siden juni 2020 har kommunen gitt tilsagn til totalt 127 solcelleanlegg i borettslag og sameier med en samlet årlig energiproduksjon på om lag 19 800 MWh, tilsvarende strømforbruket til om lag 1 170 husholdninger. Oslo kommune har videre gitt tilsagn til totalt 1 536 energieffektiviseringstiltak siden oktober 2020.

Det er i vedtatt budsjett for 2023 bevilget midler i økonomiplanen til Oslobygg for å installere solceller og redusere energiforbruket i bygg og anlegg driftet av kommunen. Per juni 2023 hadde Oslobyggs solcelleanlegg en samlet årlig energiproduksjon på om lag 3 900 MWh, tilsvarende strømforbruket til om lag 280 husholdninger. I tillegg kommer anlegg blant annet på Rådhuset, energisentralen på Ryen med mer. Klima- og energifondets støttesatser for energieffektiviseringstiltak og etablering av solceller i borettslag og sameier ble også økt høsten 2022, frem til utgangen av 2023 som del av en energikampanje.

Oslos klimamål krever en omlegging fra fossil til fornybar energi og en energiforsyning tilpasset nullutslippsbyen. I lys av både dette, samt høye kraftpriser og den krevende energisituasjonen i Europa, har kommunen trappet opp sin innsats for energieffektivisering og -produksjon. I det følgende kapitlet er kommunens arbeid innen energifeltet systematisert, og det gis en samlet oversikt over eksisterende tiltak og virkemidler.

I Klimastrategien er det vedtatt at en større andel av energien i Oslo skal produseres lokalt og at ulike energiløsninger skal utfylle og avlaste hverandre. Bygg i Oslo skal bruke elektrisitet og varme effektivt og redusere energibruken. På bakgrunn av disse målene retter Oslo innsatsen mot tre hovedsatsingsområder: økt lokal energiproduksjon, økt energifleksibilitet og energieffektivisering.

Prosjekter innen Futurebuilts innovasjonsprogram
Kommunen har flere prosjekter i FutureBuilts innovasjonsprogram for energismarte og klimavennlige bygg og byområder. Dette er forbildeprosjekter som bidrar til energieffektivisering, lokal energiproduksjon og energifleksibilitet, i tillegg til lavere klimagassutslipp (for eksempel bruk av lavkarbonbetong).

Hafslund Rådgivning har på vegne av Klimaetaten utredet elektrisitetsbehovet for bygg- og anleggsektoren og tungtransporten ved en gradvis utskiftning til utslippsfri teknologi. Rapporten konkluderer med at omstillingen til nullutslippsbyen vil øke byens energi- og effektbehov og vil kreve en storstilt utbygging av kapasitet i distribusjonsnettet og sentralnettet. Utbygging av lokal fornybar energi som solenergianlegg (solceller og solfangere) og bruk av fjorden som energikilde for varme og kjøling vil være en viktig del av løsningen.

Energiproduksjonen i Oslo kommune har økt de siste årene, men det er behov for å styrke innsatsen. Det er et stort potensial for lokal solenergiproduksjon på tak i Oslo, opp mot 1,5 TWh for solceller.

Økt energiproduksjon i kommunal virksomhet
Oslos virksomheter som eier bygg og anlegg, som Oslobygg, Boligbygg, Bymiljøetaten og Vann- og avløpsetaten, vurderer solenergianlegg for produksjon av energi.

Fra og med 2022 er det tatt inn i kravsspesifikasjonene (SKOK) for kommunens formålsbygg at alle nye bygg og større rehabiliteringer som hovedregel skal ha plusshusstandard. Solceller på tak og fasader skal installeres der det er mulig. Oslobygg jobber også for å ettermontere solceller ved rehabilitering av eksisterende tak. Det skal etableres 32 nye solcelleanlegg innen 2026. Oslobyggs årlige energiproduksjon fra solcelleanlegg vil da være på 6 050 MWh, tilsvarende strømforbruket til om lag 430 husholdninger.

Vann- og avløpsetaten bygger en vannturbin på høydebassenget på St. Hanshaugen, som vil gi en årlig energiproduksjon på 700 000 kWh.

Tilskudd til etablering av solceller
Gjennom Klima- og energifondet kan borettslag, sameier og bedrifter få støtte til rådgivning, kjøp og installasjon av solceller.

Elektrifisering av bygg- og anleggsplasser, havnevirksomhet og tungtransport vil kreve økt tilgang til elektrisk effekt. Dette gir et behov for helhetlig energiplanlegging i byutviklingen, og nye løsninger som blant annet markeder for kjøp og salg av fleksibilitet (se nedenfor) og batterier for å sikre tilstrekkelig energi og effekt i nettet til enhver tid.

Piloter for fleksibilitet til kraftsystemet og mikronett i Hovinbyen
I samarbeid med kommunens strømleverandør, Energi Salg Norge AS, har Oslobygg en pilot for å tilby fleksibilitet til kraftsystemet i perioder hvor det er knapphet på effekt. Oslobygg skal blant annet tilby å koble ut elkjeler for å frigjøre effekt i nettet.

Plan- og bygningsetaten har fått 0,3 mill. fra Klimasats for å initiere et samarbeid mellom eiendomsutviklere, borettslag, energileverandører mv. for å finne løsninger for å etablere mikronett for energi i Hovinbyen. Formålet er å få erfaring med hvordan mikronett, et lokalt avgrenset overføringsnett som kan frikobles fra det overliggende strømnettet, kan produsere, lagre og distribuere energi, og samtidig avlaste strømnettet i Oslo.

Helhetlig energiplanlegging i Oslo mot 2030
Oslo kommune ved Klimaetaten har initiert prosjektet “Energiforsyning i nullutslippsbyen”, et samarbeidsprosjekt mellom kommunen og relevante aktører som Elvia, Hafslund Oslo Celsio, grunneiere, utbyggere, innovative energiselskaper og nasjonale aktører. Prosjektet har som mål å utvikle verktøy for helhetlig energiplanlegging i Oslo, hvor samspillet mellom strøm og fjernvarme er sentralt for å kunne møte det økende effektbehovet i byen.

Oslo kommune tilrettelegger for at bygg i Oslo skal bruke elektrisitet og varme effektivt og redusere energibruken. Kommunen jobber systematisk med å redusere energibruken i egen bygningsmasse. I planlegging og utbygging av bygningsmassen, brukes standard kravspesifikasjon for Oslo kommune (SKOK). SKOK inneholder strengere krav til energibruk i nybygg enn minimumskravene i Byggteknisk forskrift (TEK17).

Batterielektriske motorer er omtrent tre ganger mer energieffektive enn forbrenningsmotorer, og overgangen fra fossile til elektriske biler bidrar derfor til redusert energibruk. Virkemidler for elektrifisering av transport dekkes under direkte utslipp i klimabudsjettet.

Tilskudd til energieffektivisering
Gjennom Klima- og energifondet gir kommunen støtte til energirådgivning og energieffektiviseringstiltak som isolasjon og bytte av vinduer og dører i husholdninger.

Kampanjer om energieffektivisering
Klimaetaten arrangerer kampanjer rettet mot befolkning og næringsliv for å øke kunnskapen om nytten av energieffektiviseringstiltak, spesielt ved rehabilitering av bygg og bolig.

Redusere energibruken i kommunale bygg
Oslobygg har et vedtatt mål om å redusere energiforbruket i sin bygningsmasse med 15 prosent innen 2026 sammenliknet med 2021 (korrigert for årlige temperaturforskjeller). Fra 2021 til 2022 ble energiforbruket redusert med 2,9 prosent. Oslobygg analyserer data for energibruk per time fra alle strøm- og fjernvarmemålere i sine bygg, og gjennomfører tiltak der det avdekkes store energi- og effektsluk.

Øke energieffektiviteten og redusere energibruken i vann- og avløpsanleggene
Det kreves store mengder energi for å drifte vann- og avløpsanleggene i byen. Vann- og avløpsetaten har nedsatt en energiledelsesgruppe som jobber systematisk med å avdekke og gjennomføre energisparetiltak i vann- og avløpsanleggene. Tiltakene er nattsenking av vanntrykket på ledningsnettet, optimert temperatur i alle anlegg og heving av nivå for avløpsvann for å redusere behovet for pumpeeffekt.

Redusere energibruk til belysning av gate- og parkanlegg og byrom
Bymiljøetaten jobber systematisk med å redusere energiforbruk knyttet til belysning av gate- og parkanlegg og offentlige byrom. Bymiljøetaten har etablert et styringssystem for vei- og gatelys og andre kommunale lysanlegg og jobber kontinuerlig med å skifte ut eldre lysarmaturer til mer energieffektive lysanlegg.

Veiledning for energieffektivisering av eldre og verneverdige bygg
Byantikvaren, Plan- og bygningsetaten og Klimaetaten skal utvikle en veileder for energieffektivisering av eldre og verneverdige bygg. Veiledningen skal være lett tilgjengelig for Oslos innbyggere og gjøre det enkelt å få oversikt over gode energieffektiviseringstiltak for ulike typer bygg.

“Fang energityven” i bygg driftet av Oslo kommune
Oslobygg arrangerer “Fang energityven” årlig, hvor energirådgivere går gjennom alle energianlegg i utvalgte bygg og identifiserer driftsfeil og energisluk. I 2022 ble “Fang energityven” arrangert på fire skoler og fire barnehager, og det ble avdekket “energityver” på til sammen 860 000 kWh årlig. I 2024 vil Oslobygg gjennomføre “Fang energityven” i minimum 10 bygg.

Med klimaendringene opplever Oslo mer styrtregn som gir utfordringer med overvann og urban flom. Derfor har kommunen vedtatt en handlingsplan for overvannshåndtering (sak 291/19). Arbeidet med overvannshåndtering koordineres av Plan- og bygningsetaten. Temakart for overvann og urban flom vil bli et sentralt faggrunnlag for trygg håndtering av overvann i Oslo. Arbeidet med å utarbeide et slikt temakart pågår. Det er utarbeidet Retningslinjer og veiledning for overvannshåndtering. Dette skal være et viktig verktøy i dialogen med utbyggere og privatpersoner for å sikre god overvannshåndtering.  Plan- og bygningsetaten reviderer norm for blågrønn faktor. Dette er et verktøy som brukes for å ivareta blågrønn struktur (vannveier og grøntområder) i byggeprosjekter i byen. Bystyret tok strategi for grønne til orientering i sak 160/22. Flere grønne tak og fasader skal bidra til at naturen får mer plass i byggesonen og at byen settes bedre i stand til å møte klimaprognosene om mer styrtregn, overvann, varme og tørke.

Vann- og avløpsetaten fortsetter sitt arbeid med bekkeåpninger. Som en del av oppgraderingen av Klosterenga park ble Hovinbekken gjenåpnet i 2023.  Klimaetaten koordinerer pilotprosjekter for å legge til rette for fordrøyning av overvann i Marka.

Riktig arealforvaltning er viktig i Oslos arbeid med å bli en klimarobust by. Derfor er det foreslått nye bestemmelser til kommuneplanens arealdel som legger grunnlaget for at Oslo kan utvikles for å håndtere klimaendringene. Sentralt i dette er forslag til planbestemmelser knyttet til risiko- og sårbarhetsanalyser og arbeid med å ivareta vannveier og grøntområder i byggesonen. Det å ta vare på byens naturlige vannveier og grøntområder, er viktig for natur i by, naturlig overvannshåndtering, temperaturregulering og opplevelseskvaliteter. Bykubens prosjekt «Oslotrær», med målsetning om at det skal plantes 100 000 flere trær i byen, er et viktig bidrag i dette arbeidet og i 2022 ble det plantet nesten 2 300 trær. Det er i tidligere budsjett satt av 9,5 mill. årlig for årene 2023-2026.

Byrådet er opptatt av å ta vare på biologisk mangfold og økosystemer som gir naturen evne til å tilpasse seg klimaendringene. Byrådet vedtok nylig en handlingsplan for biologisk mangfold i Oslo. Formålet med planen er å styrke arbeidet med å restaurere og øke mengden av og kvaliteten på natur i byggesonen, i fjorden og i Marka. For klimatilpasning og karbonlagring er restaurering av natur av særlig stor betydning. Klimaetaten og Bymiljøetaten har iverksatt et pilotprosjekt for reintroduksjon av ålegras i Oslofjorden. Ålegras gir habitat for yngel, forbedrer vannkvaliteten og forhindrer erosjon. En vellykket reintroduksjon av ålegras vil gi positive virkninger for biologisk mangfold og karbonopptak- og lagring. Bymiljøetaten gjør også et omfattende arbeid med å forebygge og bekjempe fremmede arter som lettere får fotfeste i et endret klima.

Oslo er en skogkommune, der over 60 % av arealet er skog. Dette gir store opptak av karbon. Ifølge Miljødirektoratets kommunefordelte utslippsregnskap for skog, arealbruk og arealbruksendringer, økte opptaket i skog i Oslo med om lag 7 000 tonn CO2-ekv. fra 2010 til 2015. I 2015 var opptaket i skog på om lag 114 000 tonn CO2-ekv. Samtidig var det et utslipp på rundt 20 000 tonn CO2-ekv. fra 2010 til 2015 som følge av nedbygging i Oslo.  Utslippsregnskapet har store usikkerheter. Ny publisering er forventet i løpet av 2023, hvor det skal være flere metodeforbedringer.

En analyse gjort av Plan- og bygningsetaten basert på NIBIOs arealressurskart AR5, viser at mellom 2016-2022 har byggeaktiviteten i Oslo primært skjedd på allerede utbygde arealer. De arealene som har blitt bygd ned, har i størst grad vært arealer med små karbonlagre («annen utmark»). Forslaget til ny arealdel i kommuneplanen øker arealet som skal beholdes ubygd med nesten 2000 dekar. Dette er beregnet til å spare utslipp tilsvarende nesten 8 000 tonn CO2-ekvivalenter fra unngått nedbygging.

I samarbeid med Trondheim, Stavanger og Bergen fikk Oslo kommune (ved Klimaetaten) i 2023, Norsk institutt for naturforskning til å oppsummere eksisterende kunnskap og gi anbefalinger til hvordan kommunene kan få mer kunnskap om karbon i jord. Hovedkonklusjonen er at det er svært lite data og kunnskap om karbon lagret i jord i ulike norske naturtyper og at kartene over norsk natur ikke er nøyaktige nok til at man kan bruke dem for å vite hvor mye karbon som vil slippes ut ved ulike arealinngrep. Dette er noe Oslo vil jobbe opp mot nasjonale myndigheter for å forbedre.

I forvaltningen av Oslo kommunes egen skog, skal tiltak som har positiv effekt for klima, naturmangfold og friluftsliv prioriteres. Byrådsavdeling for miljø og samferdsel har gitt Bymiljøetaten og Klimaetaten en bestilling med flere tiltak for å styrke klimahensyn i forvaltningen av Oslo kommunes skoger. I tillegg er Klimaetaten bedt om å vurdere mulige tiltak og virkemidler for at klimahensyn ivaretas på skogarealer som ikke eies av kommunen. For kommunens skog er Bymiljøetaten blant annet bedt om å fortsette å praktisere en skogsdrift som simulerer naturlige prosesser, med mål om å oppnå en variert skog med kontinuerlig plantedekke og rikt naturmangfold. En slik skånsom skogsdrift ivaretar karbonlagrene i skogsjorden og bunnvegetasjonen, og gir mulighet til å bygge opp karbonlagrene over tid, samtidig som man unngår utslipp og jordforringelse som følge av flatehogst. Som hovedregel skal det praktiseres lukkede hogstformer, og Bymiljøetaten skal etterstrebe å unngå enhver form for hogst eller andre inngrep i gammel naturskog.

Bymiljøetaten har allerede konvertert flere grandominerte skogsområder til furu- eller blandingsskoger. Det er også gjort forsøk med konvertering fra granskog til edellauvskog ved såing av eikenøtter. Begge konverteringsformer vil få stor oppmerksomhet i årene fremover. Bymiljøetaten skal videre sikre redusert avskoging. Tiltak som innebærer avskoging, skal kun gjennomføres når det foreligger tungtveiende grunner for dette, og bør gjennomføres på en måte som begrenser omfanget av avskogingen. I områder med gammel naturskog skal det ikke gjennomføres avskoging.

Etatene er også bedt om å gi en oversikt over arealer som er vernet eller underlagt andre restriksjoner samt vurdere hvilke arealer av gammelskog, naturskog og myr- og sumpskogsmark som kan være aktuelle for vern for å sikre robuste økosystem med et bredere naturmangfold. Over 30 % av kommuneskogen er allerede vernet, og andelen vil øke til over 50 % dersom det blir vedtatt nasjonalpark i Østmarka. Byrådet ønsker samtidig at det fortsatt skal drives skogbruk i kommuneskogen og at Oslo kommunes alternative driftsformer kan inspirere andre skogeiere til å legge om driften i mer miljø- og klimavennlig retning. Dette skal tas med i vurderingen av mulig utvidelse av vernet skog.

Myr er den naturtypen som lagrer mest karbon. Bymiljøetaten jobber med å restaurere myrer og skal videreutvikle og øke omfanget av restaurering av myr på en måte som sikrer best mulig effekt for klima og naturmangfold. Det er gjennomført vegetasjonsanalyser som skal gjentas noen år etter restaurering, for å ha grunnlag for å vurdere effekten av tiltakene nærmere. I samarbeid med Statens naturoppsyn har Bymiljøetaten restaurert 435 dekar myr fra 2017 til og med 2023. Myrrestaurering bidrar også til at Marka kan holde igjen større nedbørsmengder, at skogen tåler tørke bedre og reduserer også skogbrannfare.