Dette kaster oslofolk oftest feil i de lilla posene

Annethvert år går Renovasjon- og gjenvinningsetaten (REG) i Oslo gjennom avfallet til oslofolk. Da blir et fast utvalg avfallsposer åpnet og alt avfall analyseres. Hvor flinke er vi egentlig til å sortere avfallet vårt?

Ifølge REG har kildesorteringen i Oslo stått på stedet hvil de siste årene. Det vil si: Vi kan bli enda flinkere til å sortere avfallet vårt. For eksempel havner halvparten av matavfallet i restavfallsposen, noe som betyr at vi går glipp av verdifullt matavfall som kan omgjøres til biodrivstoff for kjøretøy. Faktisk består en gjennomsnittlig restavfallspose av over 60 prosent avfall som skulle vært sortert andre steder. Her er det forbedringspotensial!

Les hele avfallsanalysen her.

Ifølge avfallsanalysen er kun en tredjedel av plastemballasjen sortert i riktig pose. Altså den lilla. Sorteringsgraden i lilla pose er på 33 prosent. Det betyr at to tredeler plastemballasje ikke blir sortert ut. Mye av det havner også i restavfallet, faktisk over ti kilo plast per innbygger. Det tilsvarer 43 lilla poser med plast, ifølge REG.

Men, vi kaster mindre plastemballasje i år enn i 2021. Da kastet hver og en av oss 17,8 kilo, mot 16,3 kilo i år. Det mener REG er bra, og oppfordrer til mindre forbruk og enda bedre sortering fremover.

– Stikkordet er emballasje, sier Jørgen Bakke Fredriksen i Renovasjon- og gjenvinningsetaten. Det er bare plast som er rundt et produkt som skal i lilla pose. Da mener vi for eksempel plasten rundt matvarer, vaskemidler, leker og masse annet. Har plasten pakket inn noe? Da er den emballasje og skal sorteres i lilla pose.

Men hvordan sorterer vi plasten best, skal den vaskes helt ren?

– Helt generelt sier vi at vi ikke vil ha «produktrester» på plasten. Fjern synlige rester. Det er helt greit å skylle plasten litt eller ta en runde med oppvaskkosten, sier Bakke Fredriksen. Matrester er verst, for de kan mugne og begynne å lukte. Noen slumper i bunnen av sjampoflasken går derimot fint. Husk at de lilla posene kan bli lagret i noen uker før de går til gjenvinning. Det kan det bli mye lukt av, sier Bakke Fredriksen.

Matavfall
Står for 6,8 prosent av det som kastes i de lilla posene.
Det er ofte halvfulle ketchupflasker, rømmebeger med mye rømme igjen, smørbeger med smør, salatpose med vissen salat oppi, halvtomme påleggspakker, en vissen gulrot alene, nugattiboks med innhold. Emballasjene skal kastes i de lilla posene, men må være fri for produktrester. Husk derfor å skylle dem i kaldt vann!

Restavfall
Står for 7,7 prosent av det som kastes i de lilla posene.
Det kan være bleier, tørkepapir og kulepenner i plast. Dette skal kastes i restavfall. Små mengder tørkepapir med matrester kan legges i matavfallposen.

Avis, papp og kartong
Står for 1,6 prosent av det som kastes i de lilla posene.
Dette skal kastes i beholderen for papp og papir. Husk å skylle melkekartonger først.

Glass- og metallemballasje
Står for 1,2 prosent av det som kastes i de lilla posene.
Det er ofte drikkebokser i aluminium og telys. Bokser med pant skal pantes i en panteautomat. De som ikke har pantemerket, skal sorteres som metallemballasje. Hvis lyset er tomt for stearin, skal aluminiumsformen i metallemballasje.

Tekstiler
Står for 1,0 prosent av det som kastes i de lilla posene.
Det kan være sokker, crocks, truser og gummistøvler. Ødelagte sko er restavfall. Mens alt av både hele og ødelagte tekstiler kan leveres i en tekstilcontainer. De må bare være tørre og rene.

Farlig avfall og EE-avfall
Står for 0,1 prosent av det som kastes i de lilla posene.
Det er som oftest batterier, enten løse eller som fortsatt er inni en elektronisk vare. Alle produkter som går på strøm eller batteri regnes som elektrisk og elektronisk avfall. Slike produkter kan leveres gratis til forhandlere som selger tilsvarende produkter. Du kan også levere produktet gratis til kommunale mottak for EE-avfall.

– Vi kildesorterer fordi jordkloden bare har en viss mengde ressurser og råstoffer. Når vi sorterer og gjenvinner avfallet, kan vi bruke mange av disse råstoffene om igjen, og plast er ikke noe unntak. Plast lages i utgangspunktet av olje, så kildesorteringen sparer oss faktisk for bruk av råolje i produksjonen, forteller Bakke Fredriksen, og fortsetter:

Hvis vi ikke kildesorterer plasten, men i stedet kaster den i restavfallet, går den til energigjenvinning. Det betyr at den brennes. Forbrenning av plast fører dessverre til store fossile utslipp, og det er noe vi vil unngå.

Hva skjer med plastemballasjen etter den har blitt hentet?
– Først går de lilla posene gjennom et sorteringsanlegg sammen med grønne poser og restavfallsposer. De fargede posene sorteres ut til egne containere. Så blir de lilla posene presset sammen i store baller, før de blir hentet av returselskapet Norsirk. De frakter ballene med tog til Småland i Sverige, hvor plasten vaskes, sorteres etter plasttype og så til slutt går til gjenvinning, sier Jørgen Bakke Fredriksen i Renovasjon- og gjenvinningsetaten.

Selv om oslofolk kaster mindre plastavfall i år enn tidligere, har vi fortsatt en jobb å gjøre med sorteringen. Vi krysser fingrene for at vi har blitt enda flinkere til neste avfallsanalyse!