2. Utvikling i klimagassutslippene i Oslo fra 2009 til 2020

Miljødirektoratets kommunefordelte klimagassregnskap (Miljødirektoratet, 2022a) ligger til grunn for utarbeidelsen av klimabudsjettet. Siste publisering gjelder for årene 2009-2020.

Klimagassregnskapet er fordelt på 9 utslippssektorer og 45 utslippskilder og viser utslipp for årene 2009, 2011, 2013 og 2015-2020. Det er ikke beregnet utslipp for år før 2009.

Klimagassregnskapet inkluderer utslipp av klimagassene karbondioksid (CO₂), lystgass (N₂O) og metan (CH₄). Klimagassene regnes om til CO₂-ekvivalenter (CO₂-ekv.) ut fra gassenes oppvarmingspotensial (GWP-verdier) i henhold til FNs klimapanels (IPCC 2007) fjerde hovedrapport. GWP-verdiene for CO₂, N₂O og CH₄ er henholdsvis 1, 298 og 25. CO₂-utslipp fra biogen masse (trevirke etc.) telles som netto nullutslipp.

2.1 Status for klimagassutslippene i Oslo

Klimagassregnskapet viser at klimagassutslippene i Oslo i 2020 var på om lag 1,08 millioner tonn CO₂-ekv. Fra 2019 til 2020 gikk utslippene ned med 5,2 %, i hovedsak grunnet en økning i andel elbiler og redusert kjøring. Redusert kjøring er et resultat av restriksjoner i forbindelse med koronapandemien. At utslippene gikk noe opp i 2017-18 skyldtes en økning i utslipp fra dieseldrevne motorredskaper og redusert bruk av biodrivstoff i veitrafikk. Klimagassutslippene fra sektorene avfall og avløp, industri, olje og gass, luftfart, oppvarming og veitrafikk var i 2020 på sitt laveste nivå siden 2009. Sammenliknet med 2009-nivå har utslippene i Oslo gått ned med 25 % (Figur 1).

Klimagassutslipp i Oslo fordelt på utslippssektor, 2009-2020

Som vist i Figur 2, var de største utslippskildene i 2020 veitrafikk (52 %), avfallsforbrenning og energiforsyning (25 %, i hovedsak forbrenning av fossilt avfall) og annen mobil forbrenning (12 %).

Klimagassutslipp i Oslo fordelt på utslippssektor, 2020

2.2 Klimagassregnskapet for Oslo fordelt på utslippssektorer

Veitrafikk

Utslippene fra veitrafikk stammer fra personbiler, varebiler, tunge kjøretøy og busser og var på i underkant av 564 600 tonn CO₂-ekv. i 2020. Dette er en nedgang på 4,9 % fra 2019, tilsvarende i underkant av 30 000 tonn CO₂-ekv. Nedgangen skyldes i hovedsak en økt andel elbiler og redusert kjøring. Redusert innblanding av biodrivstoff bidro i motsatt retning. Klimagassutslipp fra veitrafikken er den største utslippskilden i kommunen og utgjorde 52 % av de totale utslippene i Oslo i 2020.

I 2020 sto personbiler og varebiler for henholdsvis 48 og 20 % av utslippene fra veitrafikken i Oslo, mens tunge kjøretøy og busser stod for henholdsvis 25 og 6 %. Utslippet fra personbiler hadde en nedgang på 9 % fra 2019 til 2020, mens varebiler hadde en nedgang på 4,5 %. Utslippet fra tunge kjøretøy hadde en liten økning i utslipp tilsvarende 2 % fra 2019 grunnet redusert innblanding av biodrivstoff, mens busser hadde en liten reduksjon tilsvarende 1 %.

Utslippene fra veitrafikk har hatt en nedgang alle år siden 2009, med unntak av en økning på 1,5 % fra 2017 til 2018. Denne økningen var i hovedsak et resultat av en nedgang i innblanding av biodrivstoff i Norge. Både i 2019 og i 2020 gikk utslippene fra veitrafikk ned med i underkant av 5 % sammenlignet med foregående år.

Avfallsforbrenning og energiforsyning

Utslippssektoren avfallsforbrenning og energiforsyning omfatter utslipp fra kildene avfallsforbrenning, annen fjernvarme og elektrisitetsproduksjon og annen energiforsyning. Oslo har kun utslipp fra avfallsforbrenning og annen fjernvarme. Utslipp fra sektoren var på om lag 266 600 tonn CO₂-ekv. i 2020. Nesten hele utslippet stammer fra avfallsforbrenning, hvor energien benyttes i fjernvarmeproduksjonen. Utslippene ble redusert med 4,4 % fra 2019 til 2020, tilsvarende om lag 12 000 tonn CO₂-ekv. Reduksjonen skyldes i hovedsak at det nesten ikke ble brukt fossile energikilder (spisslast) i fjernvarmeproduksjonen i 2020. Samtidig varierer bruken av spisslast fra år til år, avhengig av strømpriser og temperatur.

Annen mobil forbrenning

Utslippene innen annen mobil forbrenning stammer fra bruk av avgiftsfri diesel til ikke-veigående motorredskaper brukt i bygg og anlegg, jordbruk, skogbruk, tjenester tilknyttet transport og behandling av avfall. Avgiftsfri diesel brukt i snøscootere er også inkludert.

I 2020 var utslippene fra sektoren på om lag 135 000 tonn CO₂-ekv. Utslipp fra maskiner tilknyttet bygg og anlegg ga de største utslippene og stod for nesten 70 000 tonn CO₂-ekv. «Andre næringer» og «Tjenester tilknyttet transport» er de to nest største utslippskildene, begge med utslipp på nesten 30 000 tonn CO₂-ekv. i 2020.

Utslippene fra sektoren gikk ned med 6,8 %, tilsvarende i underkant av 10 000 tonn CO₂-ekv., fra 2019 til 2020. Miljødirektoratets beregningsmetode for utslipp fra annen mobil forbrenning er imidlertid usikker, noe som gjør det utfordrende å forklare både utslippsnivå og -trend i sektoren. Utslippene fra annen mobil forbrenning varierer fra år til år ut ifra byggevirksomhet.

Oppvarming

Utslippssektoren omfatter utslipp fra oppvarming av næringsbygg og husholdninger, fordelt på utslippskildene fossil oppvarming og vedfyring. I 2020 var utslippene fra sektoren på 22 000 CO₂-ekv., en nedgang på 21,1 % fra 2019. Reduksjonen er knyttet til en kraftig nedgang i bruk av fossile oppvarmingskilder, et resultat av oljefyringsforbudet gjeldende fra 1. januar 2020.

Den største utslippskilden i sektoren er bruk av LPG som resulterte i et utslipp på i overkant av 12 300 tonn CO₂-ekv. i 2020. Utslipp fra forbrenning av parafinvoks og vedfyring stod begge for i underkant av 5 000 tonn CO₂-ekv.

Sjøfart

Utslippssektoren omfatter næring- og passasjertrafikk på sjø innenfor kommunens grenser. I 2020 var utslippene fra sektoren på om lag 40 300 tonn CO₂-ekv., en nedgang på under 1 % fra 2019. Effekten av landstrøm fanges opp, men kun i 2020. Statistikken før dette vil derfor være noe for høy.

I 2020 ble utslipp fra cruisetrafikken redusert med mer enn 80 % sammenliknet med 2019, grunnet koronapandemien. I tillegg er utslipp fra kjemikalietankere og stykkgodskip noe redusert. Dette kan delvis skyldes at det var færre leveranser av flydrivstoff til Oslo havn, grunnet nedgang i flytrafikk på grunn av koronapandemien. Utslipp fra passasjersegmentet økte med 20 % fra 2019 til 2020 og skyldes at utenriksfergene som trafikkerer Oslo-Kiel tilbragte langt mer tid innenfor kommunegrensen enn de gjorde før pandemien.

Industri, olje og gass

Utslippssektoren industri, olje og gass inkluderer utslipp fra både industriprosesser og forbrenning. Oslo har kun utslipp fra forbrenning. I 2020 var utslippet i Oslo fra forbrenning i industrien i underkant av 2 700 tonn CO₂-ekv., en nedgang på 12 % fra 2019. Anleggene som har rapportert til Miljødirektoratet er FATLAND OSLO AS, GE Healthcare, Nordox og Tine meieriet Oslo avd. Kalbakken. Ifølge Norske utslipp er det Nordox som har redusert sine utslipp fra 2019 til 2020.

SSB beregner utslipp fra forbrenningsanlegg som ikke rapporterer til Miljødirektoratet. Disse utslippene er utelatt fra klimagassregnskapet, men vist som tilleggsinformasjon til klimagassregnskapet som supplerende utslipp beregnet av SSB. Årsaken til at disse utslippene er utelatt er usikkerhet knyttet til den årlige utviklingen i disse utslippene, da beregningen til SSB er basert på en utvalgsundersøkelse der ikke alle virksomheter blir spurt om energibruk hvert år. I 2020 var disse utslippene på om lag 25 700 tonn CO₂-ekv.

Avfall og avløp

Sektoren avfall og avløp omfatter utslippskildene avfallsdeponigass, biologisk behandling av avfall og avløp. Utslippene fra sektoren var i 2020 på om lag 53 200 tonn CO₂-ekv., en nedgang på 3 % fra 2019.

82 % av utslippene i sektoren kommer fra avfallsdeponigass som produseres ved de nedlagte deponiene i Oslo. Deponiene er den største kilden til metangassutslipp i Oslo.

Luftfart

Utslippene fra denne sektoren stammer fra utslipp fra fly og helikoptre som lander eller tar av. I 2019 ble Oslo tilskrevet et utslipp på 0,2 tonn CO₂-ekv. fra take-off og landing av helikoptre på Rikshospitalet og Ullevål sykehus i Oslo. Disse utslippene er ikke inkludert i regnskapet for 2020, så tidsserien i Miljødirektoratets klimagassregnskap er ikke konsistent for denne utslippskilden.

2.3 Usikkerhet

Miljødirektoratets klimaregnskap er under kontinuerlig forbedring, men har fortsatt store usikkerheter. Tilgangen på datakilder som beskriver utslippsnivået varierer mellom utslippskildene, og det vil derfor være variasjoner rundt hvor sikre utslippsberegningene i klimagassregnskapet er. Oslo kommune ved Klimaetaten vil fortsette dialogen med direktoratet i 2023. Framtidige metodeendringer vil påvirke utslippene i hele tidsserien, fra 2009 til siste år med statistikk.

Klimaetaten har i samarbeid med Miljødirektoratet gått gjennom eksisterende metode og vurdert potensialet for å ta i bruk lokale data for å få en mer treffsikker historisk tidsserie. En analyse gjort av CICERO (2020) på bestilling av Klimaetaten identifiserte en gjennomgående utfordring med at det kommunefordelte klimagassregnskapet ikke fanger opp effekten av lokale virkemidler som Oslo kommune gjennomfører. Dette er særlig en stor utfordring innenfor utslippssektoren annen mobil forbrenning, hvor klimaeffekten ved bruk av biodrivstoff i Oslo ikke fanges opp i regnskapet. Det er også enkelte mindre kilder til utslipp, som ikke inngår i Miljødirektoratets klimagassregnskap, blant annet fordi det mangler gode data. Mindre industriaktører som ikke har krav om å rapportere til myndighetene er et eksempel på dette. Det er viktig at Miljødirektoratet videreutvikler klimagassregnskapet slik at det gjenspeiler reelle klimagassutslipp i Oslo og fanger effekten av virkemidlene i klimabudsjettet.

Til årets publisering forbedret Miljødirektoratet tallene for beregning av utslipp fra bygg- og anleggsmaskiner og motorredskaper. Utslippene er nå fordelt basert på SSBs energibalanse i stedet for salgsstatistikken for petroleumsprodukter. Energibalansen har bedre informasjon om hvilke næringer som bruker avgiftsfri diesel, og hvor mye de bruker. Den inneholder derimot ikke geografisk fordeling på forbruket av diesel. Utslippene er derfor fordelt til kommuner etter ulike fordelingsnøkler, som varierer etter næringer. Til tross for metodeforbedringene, er det fremdeles en betydelig usikkerhet rundt den geografiske fordelingen av utslippene.

For veitrafikk modelleres trafikkmengden ved hjelp av NERVE-modellen, der trafikktall hentes fra RTM. RTM er en regional trafikkmodell som benyttes i trafikkanalyser for biltrafikk og kollektivtrafikk i hele Norge. For Oslo brukes modellen RTM region øst, en modell for hele det sentrale Østlandet. Sammenliknet med tellinger i trafikken i Oslo, gir modellen et for høyt trafikkarbeid. Oslo får dermed etter all sannsynlighet tilskrevet for høye utslipp fra veitrafikken, særlig for lette kjøretøy. En analyse gjennomført av Urbanet Analyse (2020) på oppdrag fra Klimaetaten i Oslo kommune, har vist at usikkerhet i utslipp som beregnes i NERVE-modellen kan reduseres om den tar i bruk RTM23+. RTM23+ er en lokal modell for Oslo- og Akershusområdet.

For beregning av utslippene fra avfallsforbrenning benyttes en nasjonal utslippsfaktor som er basert på flere punktvise målinger og antakelser om avfallets sammensetning. Denne faktoren er flere år gammel og reduserte fossilandeler i restavfallet vil ikke bli fanget opp i utslippstallene uten etablering av en oppdatert anleggsspesifikk utslippsfaktor. Renovasjon- og gjenvinningsetaten jobber med å få godkjent en ny utslippsfaktor med utgangspunkt i egne avfallsanalyser.