Sammendrag

Hovedformålet med dette oppdraget har vært å levere kunnskap om muligheter for restaurering og reintroduksjon av ålegrasenger i Oslofjorden innenfor Oslo kommunes grenser, og ålegrasengers potensiale for klimatilpasning, karbonopptak og lagring. Spesifikt ønsket Klimaetaten:

1. En utredning av kunnskapsgrunnlaget og kartlegging av muligheter for restaurering eller reintroduksjon av ålegrasenger, og hvordan det vil påvirke karbonopptak og klimatilpasning i Oslofjorden
2. En praktisk veileder om reintroduksjon og restaurering av ålegras
3. Et oppdatert kartgrunnlag av ålegras i Oslo med forslag til lokaliteter for tiltak

I denne rapporten presenteres kunnskapen innhentet i forbindelse med punkt 1, mens den praktiske veilederen (punkt 2) er tilgjengelig i et eget dokument (Infantes et al. 2022). Det oppdaterte kartgrunnlaget og forslag til lokaliteter for restaurering og potensielle donor-enger er presentert i
denne rapporten (kap. 5.1).

Ålegrasenger er en marin naturtype som finnes i grunne bløtbunnsområder i tempererte områder. Det er ingen kjente forekomster av ålegras innenfor Oslo kommunes grenser i dag, men det er flere relativt store ålegrasenger i Bærum og Asker.
Totalarealet for ålegrasenger i Indre Oslofjord er beregnet til ca. 900 000 m².

Friske ålegrasenger fungerer som en naturbasert løsning for klimatilpasning som gjør kystområdene mer robuste i møte med klimaendringene. For eksempel bidrar ålegrasenger til å

• opprettholde og beskytte et rikt biologisk mangfold som øker
  økosystemenes motstandsdyktighet mot effekter av
  klimaendringene
• beskytte mot konsekvensene av
  økt ekstremvær ved å binde sedimentene
• produsere oksygen som bufrer mot havforsuring

I tillegg bidrar ålegrasenger til å fjerne klimagasser fra atmosfæren. Ålegrasenger tar opp og lagrer karbon både gjennom høy lokal primærproduksjon og sen nedbrytning i sedimentene, og ved at de «fanger» partikler fra omkringliggende områder som blir lagret i sedimentene. Sedimentene er derfor det viktigste karbonlageret i ålegrasenger. Basert på studier fra andre nordiske land kan vi anta at ålegrasengene i Oslofjorden lagrer ca. 79 g karbon m-2 i plantene, 2600-4800 g karbon m-2 i
sedimentene og tar opp og langtidslagrer (sekvestrerer) 51 g karbon m-2 per år. For ålegrasengene i Indre Oslofjord tilsvarer det en lagring av ca. 71 tonn karbon i ålegraset, 2340-4370 tonn karbon i sedimentene og et årlig opptak på ca. 46 tonn karbon.

Det har vært en reduksjon i utbredelsen og tilstanden til ålegrasenger i Indre Oslofjord de siste årene, sannsynligvis på grunn av økt havtemperatur, overgjødsling, overfiske, formørking, og utbygging i strandsonen. Bevaring og bærekraftig forvaltning av eksisterende ålegrasenger er derfor nødvendig for å opprettholde de økologiske funksjonene knyttet til denne naturtypen. I tillegg kan transplantering av ålegras fra nærliggende enger brukes som tiltak for å introdusere ålegras til nye områder eller restaurere der ålegraset har blitt borte. Det har vært gjort en rekke restaureringsforsøk med ålegras globalt, men kun noen få små-skala forsøk i Norge.

For at restaureringen skal være vellykket er det viktig å forstå årsakene til at ålegraset har blitt borte og å motvirke de negative pressene på ålegraset. Generelt er lokale miljøforhold viktigere enn den spesifikke restaurerings-metoden som blir brukt. De mest effektive tiltakene for å sikre robuste ålegrasenger i møte med framtidige klimaendringer er sannsynligvis å redusere næringstilførselen og fiske-trykket. Om det er vellykket, vil restaurering av ålegrasenger kunne ha stor verdi, både som klimatilpasning og for å øke kystområdenes opptak og lagring av CO2.