Dette betyr den siste klimarapporten for Oslo

– Denne klimarapporten viser for første gang hvor store utslippskutt som kan oppnås ved å etterspørre klimavennlige varer og tjenester, som mat, transport, bolig og strøm. Og det er gode nyheter. Klimavennlig etterspørsel kan bidra til globale utslippskutt på 40 til 70 prosent mellom 2020 og 2050, forteller Philip Mortensen. Han jobber i Klimaetaten i Oslo kommune og har deltatt i den norske delegasjonen til Klimapanelet som nylig godkjente den tredje delrapporten i sjette hovedrapport.

Hovedrapporter fra FNs klimapanel (IPCC)

Siden 1990 har det kommet seks hovedrapporter fra FNs klimapanel med dystre advarsler om hvordan det globale klimaet stadig blir varmere og påvirker naturen og verden slik vi kjenner den. Den siste delrapporten er den tredje i den sjette hovedrapporten. Den fokuserer altså på klimaløsninger og hva som skal til for å begrense utslipp av klimagasser. Det gir håp.

Men rapporten minner oss også på at klimagassutslippene har fortsatt å øke gjennom det siste tiåret. Skal vi begrense oppvarmingen til 1,5 eller 2 grader må veksten stanse umiddelbart, og senest før 2025. Dersom vi venter for lenge nå, vil det bli umulig å oppfylle klimamålene. Jo lenger vi venter, jo mer avhengig blir vi av usikre og svært arealkrevende tiltak for å fange og lagre CO2 fra atmosfæren.

Det er økende oppmerksomhet i klimarapporten om hva byene kan gjøre for å bidra til å nå klimamålene. Byer står for omtrent to tredjedeler av verdens forbruksbaserte klimagassutslipp. Stadig flere folk bor i byer, og høyt forbruk i byene gir stort klimafotavtrykk.

– Ved å fokusere på redusert og mer klimavennlig forbruk kan byene stimulere utslippsreduksjoner på tvers av verdikjeder også utenfor byenes egne grenser. Gjennom et mer balansert kosthold alene, med økt andel plantebaserte matvarer, kan de globale utslippene reduseres opp mot 10-15 prosent, sier Philip Mortensen, og fortsetter: Ved for eksempel god byplanlegging, effektiv bruk av energi og materialer, elektrifisering og mer av det grønne kan alle byer bidra.

I 2020 vedtok Oslo en egen klimastrategi for Oslos klimaarbeid mot 2030. Strategien består av fem overordnede klimamål og 16 satsingsområder, og målet er å redusere utslippene med 95 prosent sammenliknet med 2009, med et delmål på 52 prosent innen 2023. Hvordan samsvarer egentlig denne strategien med det som kommer frem i den siste klimarapporten?

– Flere byer skulle gjort som Oslo. For få byer og bedrifter har satt tydelige og ambisiøse mål for omstilling før 2030, med konkret oppfølging på alle de områdene som er viktig. For eksempel for mobilitet, avfall og bygg og anlegg, som står for til sammen rundt 90 prosent av utslippene i Oslo, forteller Philip Mortensen.

– Så viser FNs klimapanel at byene kan ta en viktig rolle for å redusere indirekte klimagassutslipp, knyttet til det forbruket av varer og tjenester som skjer i byene. Her har vi en stor jobb foran oss. Det handler om klærne vi har på oss, maten vi spiser, flyreiser, bolig og veldig mye mer. Vi må bruke markedsmakten vår til å velge de mest miljøvennlige løsningene. Her ligger mange muligheter. Men å få til dette i praksis krever ressurser, kunnskap og praktiske verktøy for analyse og sammenlikning. Oslo har kommet langt også i dette arbeidet, blant annet gjennom Oslobygg sin satsning på Futurebuilt forbildeprosjekter og klimavennlige materialer. Men her trenger vi et skikkelig løft i samspill med næringsliv, innbyggere og myndigheter, sier Philip Mortensen.

• Les også: Utslippene fra driften av Oslo kommune fortsetter å stupe

I tillegg til fokus på løsninger som klimavennlig etterspørsel av varer og tjenester, blir karbonfangst- og lagring, skogplanting og bruk av bioenergi trukket frem som viktige bidrag til å løse klimautfordringene.

– Vi må ta i bruk teknologi for karbonfangst og lagring (CCS), slik Oslo planlegger å gjøre på Klemetsrud. Fordi verden har ventet så lenge må vi nå i gang med å fjerne CO2 fra atmosfæren, gjennom blant annet storskala skogplanting og bruk av bioenergi med CCS (BECCS). Snur vi nå, kan verden klare seg med noen hundre anlegg som det vi skal bygge på Klemetsrud. I verste fall sier Klimapanelet vi kan komme til å trenge flere hundre tusen slike anlegg i dette århundret, forteller Mortensen.

I mars kom nyheten om at delfinansieringen av karbonfangstanlegget på Klemetsrud er i boks, og at karbonfangsten kan skje fra 2026, hvis alt går etter planen.

Den siste klimarapporten viser også til at det har blitt billigere å redusere utslipp ved å investere i tiltak som solenergi og vindkraft.

– Å løse klimaproblemet koster ikke mye. De globale klimagassutslippene kan halveres innen 2030 med tiltak som koster mindre enn 900 kroner per tonn CO2. Rundt halvparten av dette kuttpotensialet kan dekkes med tiltak til under 200 kroner per tonn. Mot 2050 er det ventet at verdens samlede verdiskapning mer enn dobles. De kostnadene som knytter seg til gjennomføring av klimatiltakene tilsvarer omtrent ett års global økonomisk vekst, altså at vi blir dobbelt så rike ett år senere, i 2051. Men dette regnestykket ser bort fra alle de økonomiske fordelene av å oppfylle klimamål, gjennom mindre ekstremvær, flom, havnivåstigning, oversvømmelser og mye mer. Denne rapporten sier også at den økonomiske gevinsten av å begrense oppvarmingen sannsynligvis er større enn kostnadene av klimatiltakene, fordi man unngår kostbare skader fremover hvis vi lykkes med å begrense oppvarmingen, forklarer Philip Mortensen.

Han sier videre at klimarapporten også er tydelig på at ekstrakostnadene for tiltak betyr lite for prisen på sluttproduktet.

– For eksempel er det anslått at klimavennlig sement, nesten helt uten utslipp, kan koste opp mot det dobbelte av vanlig sement. Det høres kanskje mye ut.  Men om betong bare utgjør 1-2 prosent av byggekostnader, så blir det ikke like skremmende. Hvis du skal kjøpe en leilighet til 5 millioner kroner i Oslo, er du kanskje villig til å betale noen tusenlapper ekstra for at bygget er klimavennlig?

Selv om denne delrapporten fokuserer på klimaløsningene og at det har blitt billigere å halvere utslippene, minner den oss på at klimatiltak vil påvirke både naturen og samfunnet. Nettopp derfor er det viktig at omstillingen skjer rettferdig og i tråd med bærekraftsmålene. Kun da vil vi oppnå flest positive effekter.

– Samarbeid på tvers, mellom sektorer, land og ulike myndighetsnivåer, næringsliv og sivilsamfunn er nødvendig. Vi må gjøre omstillingen på en rettferdig måte, og vi må sørge for at vi ikke samtidig gjør oss mer sårbare for de klimaendringene som uansett kommer, sier Philip Mortensen.

• Les også: Når Oslo klimamålet i 2030?