Group 2 Copy

Bli med på klimadugnad!

Kjendisene lover å redusere matsvinn og flyreiser i år, men det er mange enkle grep som kan bidra til en mer miljøvennlig livsstil. Hvilke kan du få til?

Tekst Signe Marie Sørensen

Det er valgene vi tar i hverdagen som bidrar til det viktige, grønne skiftet. Da lederen for FNs klimapanel gjestet Norge sist høst slo han fast at all innsats for miljøet er av betydning. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Vi har spurt noen profilerte nordmenn om hvilke grønne grep de vil gjøre selv i miljøhovedstadsåret, og samlet tips for deg som har lyst til å bli med på klimadugnad.

Sigrid Bonde Tusvik portrett

Se hvilke grønne forsetter Sigrid, Maja og Wasim har for 2019!

Spis smartere!

– Se på det stappfulle kjøleskapet mitt! Det er helt krise, sier en oppgitt Sigrid Bonde Tusvik. Både hun og komiker Jørgen EP er fast bestemte på å kaste mindre mat i år, mens TV-lege Wasim Zahid vil redusere kjøttforbruket sitt. Dette er grep som vil merkes hvis mange gjør det samme. Matproduksjon står for omlag en femdel av verdens utslipp av klimagasser.  Derfor er det all grunn til å ta en nærmere titt på hvordan vi kan bidra.

Jeg vil prøve å kutte ned på kjøtt, resirkulere, sykle og ta lokal transport. Og starte med de små tingene i hverdagen.

Iman Meskini

1. Reduser matsvinn
Ved å blant annet planlegge innkjøpene bedre, rydde kjøleskapet og spise restemat jevnlig, kan vi som forbrukere bidra til å redusere matsvinnet. FN har beregnet at matsvinn står for 8 prosent av verdens menneskeskapte klimagassutslipp.

2. Mindre kjøtt
Innfør kjøttfri mandag eller bli fleksitarianer – det viktigste er at du finner din måte å redusere forbruket på. Om lag 60 prosent av utslippene fra norsk jordbruk stammer nemlig fra produksjon av kjøtt. Det er også verdt å merke seg at det er store forskjeller i klimabelastningen ved ulike typer kjøtt, der kjøtt fra storfe og sau medfører høyere utslipp enn fra svin og kylling.

barn lager restemat
Smarte folk
Slik får du mer ut av maten

Bli en bevisst forbruker

I velstandssamfunn som Norge er det lett å havne i «bruk og kast»-fella.  Går noe i stykker er terskelen lav for å kjøpe nytt. Ting blir ofte liggende og slenge når ikke de virker lenger. Både produksjonen av nye dingser og avfallsbehandlingen av dem vi kaster belaster klimaet.

Mikkel portrett

Mikkel, Jørgen og Iman har alle planer om å gjøre mer for miljøet dette året!

3. Lever EE-avfall til gjenvinning

Visste du at 95 prosent av mobiltelefonen din kan gjenvinnes? Det koster deg ingenting å gjøre det, men har stor betydning for miljøet. Lever derfor alt el-avfall til nærmeste elektronikkforhandler, eller til din lokale gjenvinningsstasjon.

Tre menn på Fiksefest

Disse gutta ga nytt liv til gammel elektronikk på Fiksefest i regi av Restarters Oslo.

4. Ta vare på tingene dine
Går tingene dine i stykker etter at garantien har gått ut, åpne opp og ta en ekstra titt. Antakelig er det bare en svak ledning som kan loddes, en skjerm som kan skiftes eller en reinstallering som skal til. Trenger du litt hjelp, er Fiksefest et fint sted å starte.

5. Bytt, arv og kjøp brukt
Ha byttekveld for vennegjengen, kjøp billig på loppemarked eller i bruktbutikker, eller sveip innom sider og apper for bruktsalg når kjøpetrangen melder seg. Bra for miljøet, bra for lommeboka og bra for huden din. Klær som er vasket kan inneholde mindre skadelige miljøgifter.

6. Velg klimavennlige leveranser.
Når du kjøper varer eller bestiller et bud, sørg for å gjøre det så klimavennlig som mulig ved å velge aktører som leverer utslippsfritt, enten ved hjelp av elvarebil eller lastesykkel, og som har et bevisst forhold til emballering.

Juleposten skal frem - nå på El!
Smarte folk
Kaker fra svigermor levert eksosfritt på døra

Reis grønnere

– Jeg skal prøve å ta tog hver eneste gang det er mulig, lover forfatteren Maja Lunde. Som kvinnen bak suksessbøkene «Bienes historie», «Blå» og «Snøsøsteren», har det blitt mange flyreiser den siste tiden. Hun er ikke alene om å reise mye med jobben, men har likevel ambisjoner om å fly mindre i det kommende året.

Maja Lunde portrett

Forfatter Maja Lunde håper det blir færre flyreiser i år.

7. Fly mindre
Dropp dyre og miljøskadelige jobbreiser med fly, og forsøk heller å møtes på Skype eller lignende. Husk også at tog er en ypperlig mulighet til å få en god arbeidsøkt uten avbrytelser fra snakkesalige kolleger.

Utslipp fra luftfart

  • Luftfart står for omlag 2 prosent av verdens samlede, menneskeskapte utslipp av CO2 årlig.
  • I tillegg bidrar flygninger på flere andre måter til oppvarming, bl.a. når det dannes kondensstriper og cirrusskyer. Denne klimaeffekten blir størst fra langdistanseflygninger i stor høyde. Påvirkningen på klimaet av dette er imidlertid mer kortvarig enn CO2-utslippet.

8. Sykle, gå eller kjør kollektivt når du kan
Vi kjører rundt 35 000 millioner kilometer med personbil i Norge hvert eneste år. I Oslo sto lette kjøretøyer for nesten 40 prosent av klimagassutslippene i 2016. Enkelte er helt avhengig av å kjøre bil av ulike grunner. Da gjelder det for oss andre å gjøre det vi kan for å unngå det.
Det er fristende å ta bilen i kulda, men vinterstid har bilkjøring enda større konsekvenser for luftkvaliteten enn ellers i året. Dette skyldes værforhold som kan gi dårligere luftspredning.  Eksosutslippene er høyere fra kald motor. I tillegg kommer svevestøvet fra veislitasje og vedfyring.

9. Kjør flere sammen
Om jobben ligger usentralt til, kan en samkjøringsordning med gode kollegaer være en god løsning. Bytt på hvem som kjører, ta med kaffekoppen og gjør turen til en hyggelig stund i hverdagen.

Lykke til!

Kilder; Miljøstatus, Naturvernforbundet, Cicero, loop.no, SSB, miljøstatus.no