Group 2 Copy

Er det mulig å klimamerke kvitteringen?

Oslo-mannen Kristian Qvigstad vil vite hvor store utslipp varene han handler inn skaper. Nøyaktig klimamerking er komplisert, men det finnes gode alternativer.

Tekst Lise Helset Eide Foto Nils Gelting Andresen

Når du handler i butikken kan du enkelt å få oversikt over antall kalorier, mengde fett og andre ingredienser i maten du kjøper. Hva om innholdsdeklarasjonen også viste hvor mye klimagasser som er sluppet ut under produksjon og frakt av varen? Nederst på kassalappen kunne du da fått et klimaregnskap for dagens innkjøp.

Ideen kommer fra Kristian Qvigstad fra Norway Yacht Charter. Han driver syv små passasjerbåter på Rådhusbryggene og har et stort miljøengasjement.

– Vi er 600.000 innbyggere i Oslo, og jeg tror hver og en av oss, uten å merke det, kan redusere fotavtrykket vårt med 25 % bare ved å tenke en halv omdreining på hvordan vi lever i hverdagen, og hvor langt vi må reise på ferie, mener Qvigstad.

Kristian Qvigstad foreslår å klimamerke kvitteringen, for å gjøre det lettere å handle miljøvennlig

Kristian Qvigstad fikk godt med applaus for sitt innspill på høringsmøtet på Litteraturhuset.

Han presenterte forslaget på høringsmøtet om Oslos nye klimastrategi på Litteraturhuset nylig. Klimaetaten har laget et utkast til faggrunnlag for strategien, der målet er å kutte byens direkte utslipp av klimagasser med 95 prosent til 2030.

Klimastrategi mot 2030

  • Oslo har allerede omsatt de globale klimautfordringene til aktiv handling, og er en av de få storbyene i verden som har et klimabudsjett og klimamål i tråd med Paris-avtalen.
  • Men for at byen skal nå målene om å bli en klimarobust nullutslippsby, er det behov for å oppdatere og modernisere klimastrategien for Oslo.
  • Derfor har Klimaetaten utarbeidet et faglig grunnlag for en ny strategi, med frist for høringsinnspill den 21. januar 2019.
  • I det nye utkastet til faggrunnlag til klimastrategi er klimasårbarhet og klimatilpasning et gjennomgående tema i de ulike satsningsområdene.

– Vi leser om CO2 hver dag, men aner ikke hvor mye CO2 hver og en av oss er ansvarlige for. Vi ønsker alle å være flinkere og mer miljøbevisste, men vi har ingen skala for hvor flinke vi er. Sånn kan vi ikke ha det lenger, sa Qvigstad fra talerstolen.

– La det gå sport i det!

Qvigstad mener at de fleste gjerne vil bidra, og at vi liker å konkurrere. Men slik det er i dag, kan vi ikke engang konkurrere med oss selv, mener han.

– Potensialet som ligger i oss, må dere politikere legge til rette for at vi kan ta ut. Vi må ha en måleenhet, så vi kan la det gå sport i det! Da blir det morsomt å være miljøvennlig! sa han til applaus fra salen.

– Ideelt sett, burde det være en sånn liten fot som symbol nederst på kvitteringen foran et tall, som sa noe om det totale fotavtrykket, ikke bare CO2. Dette høres kanskje vanskelig ut, men jeg lover dere: Det kommer før eller senere – på en hver kvittering over hele verden, fortsatte Qvigstad.

Smart by
Varmere, våtere, villere

Komplisert å klimamerke

Det har vært forsøkt noe lignende utenfor Norge tidligere. Det forteller  Tormod Lien fra Svanemerket, som er ansvarlig for miljømerking av varer og tjenester ut fra en rekke kriterier.

– Det mest helhjertede forsøket på å klimamerke varer ble gjort av den britiske dagligvarekjeden Tesco, som tidlig på 2000-tallet sa de ville klimamerke varene sine. De ga opp dette i 2012, forteller Lien.

Kjeden forklarte den gang at det skyldtes den store arbeidsmengden som prosjektet krevde, samt manglende samarbeid med andre butikker.

– Stoltenberg-regjeringen hadde også som mål å klimamerke mat og andre varer. Dette ble det heller ikke noe av. De lyttet antakelig til råd som pekte på en stor kompleksitet, i tillegg til det betenkelige i å merke varer med kun én miljøfaktor uten å se på helheten. Man kan i prinsippet klare å vaske klær på null grader celsius, og et slikt produkt ville isolert sett vært ett ypperlig klimavalg, men de kjemikaliene man ville måtte benytte ville skade både helse- og miljø, forklarer Lien.

høringsmøtet

VIDEO: Se høringsmøtet om forslaget til ny klimastrategi for Oslo

Miljømerkene finnes

Lien anbefaler forbrukerne å utnytte de miljømerkene som allerede finnes, for å få uttrykt det totale fotavtrykket, som Qvigstad etterlyser. Et produkt som har fått Svanemerket er vurdert ut fra hele livsløpet, og det er bl.a. strenge krav for å kunne bli godkjent som klimavennlig.

Et seriøst miljømerke stiller mange krav som fører til reduserte klimautslipp, enten det dreier seg om energiforbruk i produksjonen, bærekraftig skogbruk ved produksjon av papir og tre, doseringssystemer for vaskemidler eller bruk av resirkulerte materialer.

Dagligvarekjeden Coop har i flere år hatt en rubrikk på handlelappen hvor det står «Miljømerkede varer» og hvor det fremgår hvor stor andel av kjøpesummen i kroner som er brukt på miljømerkede varer. Lien mener det burde være mulig også for andre dagligvarekjeder å levere denne miljøinformasjonen til sine kunder.

miljømerking– Anerkjenn miljømerker som gode klimatiltak og utfordre befolkningen på å kjøpe en høy andel av merkede produkter! La dem konkurrere, gi de beste en miljøpris. Byens beste! Bedre enn naboen! sier Lien, og er således helt på linje med Kristian Qvigstad.

miljøfyrtårn bedrifter
Smart by
Rekordmange bedrifter miljøsertifiseres

Forbruk en del av strategien

Mye av forbruket til oslofolk fører til indirekte utslipp, fordi de største klimagassutslippene i produksjon og frakt av varene skjer utenfor byens grenser. Disse utslippene regnes derfor ikke med i målet om å kutte 95 prosent av de direkte utslippene til 2030. Likevel inneholder utkastet til faggrunnlag for Oslos nye klimastrategi tiltak for å få ned også indirekte utslipp. Det forteller fagsjef Audun Garberg i Klimaetaten:

Audun Garberg er fagsjef i Klimaetaten

Audun Garberg, fagsjef i Klimaetaten

-Kommunen er selv en stor innkjøper av varer og tjenester. Anskaffelsestrategien til kommunen inneholder krav til indirekte utslipp og livsløpsvurderinger. Klimaetaten foreslår å utvikle dette videre, slik at man får mer spesifikke miljøkrav i de ulike innkjøpskategoriene og bedre metoder for å måle effekten, sier Garberg.

Bygg og infrastrukter er sektorer der kommunen har mest å hente på å kutte indirekte klimagassutslipp.  For den enkelte forbruker anbefaler også Garberg å velge miljømerkete produkter. Selv om man ikke får et nøyaktig utslippstall, vet man at alle miljøkonsekvenser er vurdert. I tillegg må produksjonen tilfredsstille krav til blant annet arbeidsvilkår og dyrevelferd. 

 

På høringsmøtet fikk båteier Qvigstad og en rekke andre komme med sine forslag og spørsmål til det videre arbeidet med klimastrategien. Fristen for å komme med skriftlige innspill er 21. januar. De kan sendes til  postmottak@kli.oslo.kommune.no

Merk med saksnummer 18/13358