Group 2 Copy

Varmere, våtere, villere

– I framtida vil barna trenge flere knagger i barnehagen for å få plass til både parkdress, vinterdress og regntøy. Slik forklarer statsmeteorolog og småbarnsfar Kristian Gislefoss hvilket klima vi kan vente oss i Oslo.

Tekst Mari Fossheim Foto Fartein Rudjord

– Jeg var på vakt her da den såkalte «Oslobygen» kom 6. august 2016. Den rammet Oslo vest og det kom 55 mm på to timer. E18 var under vann, og altså helt ufremkommelig. Bærumsveien stod under vann, noe som gjorde det helt umulig for folk fra vest å komme seg inn til byen. På Blindern, hvor jeg satt, kom det «bare» 18 mm. Altså betydelig nedbør, men situasjonen var en helt annen. Så lokalt var det regnet som kom.

Meteorolog Kristian Gislefoss fester vinterdressen over vottene til yngstedatteren Sofie (2) og drar luen godt nedover ørene hennes. Veien til barnehagen er kort, men når gradestokken viser nesten 10 minus, gjelder det å kle seg godt med mange lag og ull innerst. Snøen ligger hvit og ren og akebrettet lager fine spor.

Framtidens vintre vil imidlertid kunne se ganske annerledes ut dersom utviklingen fortsetter i samme spor som nå:

– Vi forventer våtere og mildere vintre. En og annen vinter vil nok fortsatt bli snørik, men de vil inntreffe sjeldnere og sjeldnere. Det må vi bare forberede oss på. Blir det fire grader varmere, slik prognosene tilsier, så vil det påvirke byen vår dramatisk.

Klimastrategi mot 2030

  • Oslo har allerede omsatt de globale klimautfordringene til aktiv handling, og er en av de få storbyene i verden som har et klimabudsjett og klimamål i tråd med Paris-avtalen.
  • Men for at byen skal nå målene om å bli en klimarobust nullutslippsby, er det behov for å oppdatere og modernisere klimastrategien for Oslo.
  • Derfor har Klimaetaten utarbeidet et faglig grunnlag for en ny strategi, med frist for høringsinnspill den 21. januar 2019.
  • I det nye utkastet til faggrunnlag til klimastrategi er klimasårbarhet og klimatilpasning et gjennomgående tema i de ulike satsningsområdene.

Lengre knaggrekke i barnehagen

Endringene har allerede begynt å sette sine spor. Oslo har blitt 1,5 grader varmere og 18 prosent våtere det siste hundreåret, og det har blitt mer ekstremvær enn tidligere.

Det vil kunne gå fra ti kalde til ti varme på samme uke, og da må både vintertøy og regntøy og skift henge framme. Slik vil vintrene våre bli. Det blir et helt annet vær å forholde seg til. Så en ekstra knagg per barn må vi minst regne med.

Kristian Gislefoss

Klimaetaten har laget Oslos og Norges første kommunale klimasårbarhetsanalyse. Den ligger til behandling hos byrådsavdeling for miljø- og samferdsel, og blir offentliggjort senere.  Analysen omhandler i hvilken grad Oslos klima vil endre seg og hvilke konsekvenser det får. Hvor sårbare vi er handler om hva som skjer når byen utsettes for ekstremvær som flom, ekstremnedbør og tørke.

Klimaprofil for Oslo og Akershus, som klimasårbarhetsanalysen baseres på, slår fast at  antagelsene om en varmere og våtere hovedstad vil slå til. I 2100 kan gjennomsnittstemperaturen være fire grader varmere enn i 2018, og gradestokken vil normalt ikke krype under null noen dag vinterstid.  Nedbøren anslås å øke med 15 prosent, en økning som først og fremst vil komme i form av ekstremnedbør.

På et Cicero-seminar i fjor uttalte Gislefoss at «fremtidens barnehager må ha plass til en enda lengre knaggrekke. Både vinterdress, parkdress og regntøy må være tilgjengelig. Hele vinteren gjennom». Den uttalelsen står han fortsatt fast ved:

– Det vil kunne gå fra ti kalde til ti varme på samme uke, og da må både vintertøy og regntøy og skift henge framme. Slik vil vintrene våre bli. Det blir et helt annet vær å forholde seg til. Så en ekstra knagg per barn må vi minst regne med.

En person som går med paraply. Snø på bakknen
Levende by
Hva er egentlig forskjellen på vær og klima?

Klimaflykninger

Vel inne i den lune garderoben får Sofie av seg både vinterstøvler og dress. Kinnene er røde etter det kalde starten på dagen, men hun gleder seg allerede til hun skal ut å leke i snøen igjen. Tanken på at hennes generasjon vil merke klimaendringene i størst grad er noe trebarnsfaren Gislefoss er veldig klar over.

Klimasårbarhetsanalysen viser at Osloklimaet blir varmere og våtere.

I 2100 vil gradestokken normalt ikke krype under null noen dag vinterstid.

– Hverdagen med småbarn er jo så hektisk så man kanskje ikke rekker å reflektere over det som skjer med klimaet i så stor grad, men jeg vet jo godt at det er dagens barn og unge som må betale prisen for våre utslipp, sier Gislefoss. Han poengterer at, selv om Norge stort sett er forskånet for de aller verste konsekvensene, må vi forberede oss på store endringer:

– Hele land vil forsvinne på grunn av havnivåstigningen mens andre områder vil bli helt ubeboelige. Dette vil sende store mengder mennesker på flukt som klimaflyktninger.

Klimaprofil for Oslo og Akershus

 

Jordens klima er i endring. Det er i dag liten tvil om at dette blant annet skyldes høye konsentrasjoner av CO2 i atmosfæren, som følge av menneskelig aktivitet. Klimaendringene er et globalt fenomen, men har også konsekvenser lokalt. I Oslo vil klimaendringene resultere i høyere gjennomsnittlige temperaturer og mer nedbør, men også større sjanse for ekstremvær. Frem mot 2100 kan konsekvensene bli:

  • Økning av årsmiddeltemperaturen med 4 grader
  • Ingen vinterdager under null grader i en normalvinter
  • Årsnedbør øker med 15 % – og nedbøren som kommer vil være mer intens

Som meteorolog opplever han stadig at folk sauser begreper som klima og vær sammen. Da har Gislefoss en god metafor i ermet:

– Se for deg en mann og en hund på en vei. Hunden går fra side til side og lukter litt her og litt der, mens mannen går jevnt framover. Hunden er været. Mannen er klimaet.

Lokalt vær

Osloklimaet er i endring, og tallenes tale er klare – selv om man tar høyde for litt «snusing fra side til side». Nesten akkurat ett år etter den nevnte «Oslobygen», 9 august 2017, falt det på nytt store nedbørsmengder over Oslo. På Bygdøy ble det målt 55 mm på 12 timer. Deler av undergangen på Jernbanetoget var fylt med vann og mange kjellere var oversvømt.

– Denne type ekstremvær kan vi forvente oss mer av. Ekstremt kraftige byger som vi ikke kan forutse akkurat hvor treffer. Vi kan ikke si at «i dag er det Ullern som vil bli berørt» eller «denne gangen er det Groruddalen». Det vil være tilfeldig, men det vi vet er at innenfor et område vil det bli veldig, veldig vått, nikker han og legger til:

– Mange steder vil få hyppigere regnflommer, og 100 og 200 års flommer vil komme i tettere intervaller. 

Klimasårbarhetsanalysen

9. august 2017 måtte Hemingveien i Oslo sperres av etter et kraftig regnskyll. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB Scanpix

Selv har han sittet på nattevakt og fått telefon fra brannvesenet, som bare har vært centimetere i fra å måtte stenge Oslo S på grunn av overvann i Kværnerbyen:

– De hadde sandsekker som holdt vannet, men demningen var i ferd med å kollapse.

Nedbør

  • Beregningene viser at årsnedbøren i Oslo og Akershus vil øke med 15 prosent, størst økning får vi om vinteren og våren. Det betyr ikke nødvendigvis så mange flere nedbørsdager, men den nedbøren som kommer vil være mer intens – det vil oftere komme mye i løpet av kort tid.
  • Siden 2009 har Oslo opplevd minst én årlig hendelse med ekstremnedbør.
  • Økt innsats på overvannshåndtering med blant annet bevaring av grøntstruktur både på bakken og på tak kan redusere konsekvensene av store nedbørsmengder.
  • Ødeleggelser kan også forebygges ved å legge «føre var»-prinsippet ved konstruksjon av bygninger og infrastruktur.

Å bygge klimarobust

Viktigheten med å bygge klimarobust er også noe som begrunnes i klimasårbarhetsanalysen. Til grunn ligger blant annet rapporten «Klimaprofil for Oslo og Akershus» utviklet av Norsk klimaservicesenter i 2017, som igjen er basert på rapporten «Klima i Norge 2100». Meteorologisk institutt, Norges Vassdrags-og energidirektorat samt Nansensenteret har også bidratt inn i arbeidet. 15 kommunale virksomheter, inkludert byggforetak har gitt innspill til delen som omhandler klimakonsekvenser.

– Skal man bruke den ekstremnedbøren vi har sett de siste årene som en standard når vi bygger byen? Det vil i alle fall lønne seg å ta litt ekstra i og bygge byen med en plan for å lede bort overvann. Det vil alltid være et problem i en by hvor det er mye asfalt, mener Gislefoss, og får støtte for sitt syn av rådende eksperter på feltet.

Bent C. Braskerud står på garasjetaket med tre typer plantedekke.
Smarte folk
Blomsterbed på taket kan sikre huset ditt mot vann i kjelleren

Høringsmøte om klimastrategi

På bakgrunn av klimasårbarhetsanalysen, samt andre analyser og fagarbeid, har Klimaetaten laget et utkast til faggrunnlag for ny klimastrategi mot 2030. Strategien handler om hvordan Oslo skal redusere sine klimagassutslipp med 95 prosent innen 2030 , og også hvordan byen skal kunne tåle forventede konsekvenser av klimaendringene, som ekstremnedbør og økt temperatur.

Andre klimautfordringer

  • Oslo er mindre utsatt for akutte klimautfordringer som sykloner og haglstormer, prognosene for vindmengder og –intensitet er beheftet med stor usikkerhet. Det samme gjelder risiko for graden av havstigning og for stormflo, som Oslo opplevde så sent som i 1990. Fjellskred og snøskred er ingen stor trussel for hovedstaden.
  • Derimot kan mer kraftig nedbør og regnflom medvirke til flere kvikkleireskred, jordskred og steinsprang.

Strategien  er nå ute på offentlig høring, og fristen for høringsinnspill er 21. januar.

– Dette er Klimaetatens faglige anbefaling til Klimastrategi 2030. Mange av kommunens virksomheter, flere miljøorganisasjoner, teknologibransjen og næringslivsaktører har allerede gitt innspill. Det vi trenger nå er et bredt engasjement fra innbyggere, næringslivet og organisasjonene, for å få innspill til strategien, sier direktør i Klimaetaten, Heidi Sørensen.

Høringsmøtet om utkast til faggrunnlag for Klimastrategi mot 2030 avholdes på Litteraturhuset 15 januar kl.16.  Møtet bli direkteoverført her på KlimaOslo.