Group 2 Copy

Slik kommer du trygt fram i oslotrafikken

Er det greit å sykle over fotgjengerfelt, gå på rødt lys eller «glemme» å bruke blinklys? Andres adferd i trafikken kan irritere. Her er tipsene for å unngå konflikter.

Tekst Sissel Fantoft Foto Fartein Rudjord

Trafikkbildet i Oslo er i endring. Det myldrer av syklister og trikker, stillegående elbiler og myke trafikanter. Vi blir stadig flere, mens veinettet stort sett er det samme. For at trafikken skal flyte, må alle følge både skrevne og uskrevne trafikkregler.

På Torshov har Pernille (9) og Olivia (7) lært seg disse, både som syklister og fotgjengere.

– Man må alltid bruke hjelm når man sykler, og se seg godt for så det ikke kommer biler som kjører fort, fastslår Pernille.

– Og så må man gå av sykkelen når man skal over veien på de hvite stripene, forklarer Olivia.

syklister på fotgjengerfelt, trafikanter

Olivia og Pernille har lært seg å sykle på Torshov.

Mamma Ingrid Andersson Torske opplever at det fungerer overraskende bra å ta seg frem i Oslo, selv med små barn på sykkel.

– Det er praktisk å sykle til og fra aktiviteter i nærområdet, men jeg hadde hjertet i halsen de første gangene. Jeg liker ikke å sykle med jentene på sykkelveien langs Ring 2 hvor trafikken dundrer forbi rett ved, innrømmer hun.

Færre drepte og skadde i Oslo-trafikken

1999:

  • 9 bilister drept (5 bilførere/4 passasjerer)
  •  3 syklister drept
  •  3 fotgjengere drept
  • 957 bilister skadd (648 bilførere/309 passasjerer)
  • 167 syklister skadd
  • 193 fotgjengere skadd

2017:

  • 0 bilister drept
  •  1 syklist drept
  •  1 fotgjenger drept
  • 303 bilister skadd (227 bilførere/76 passasjerer)
  • 96 syklister skadd
  • 106 fotgjengere skadd

Kilde: Statistisk sentralbyrå

 

Uskrevne regler

Torske opplever likevel at det har blitt enklere med årene, siden det legges til rette for stadig flere syklister. Det stemmer godt med funnene Mari Andrine Hjorteset gjorde da hun skrev masteroppgaven «Kampen om gata». Den bekrefter at det stort sett er godt samspill mellom Oslos trafikanter.

Mari Andrine Hjorteset portrett

Mari Andrine Hjorteset

– Alle har et felles utgangspunkt om at de ikke ønsker å skade noen. Vi er villige til å strekke oss ganske langt for å unngå ulykker. Det gir et handlingsrom til dem som er ekstra risikovillige: De kan bryte reglene og likevel regne med at andre viker for dem for å unngå sammenstøt, sier hun.

De formelle trafikkreglene følges i stor grad i Oslo. I tillegg kommer et sett med uskrevne regler de fleste følger.

– For eksempel at fotgjengere krysser gata på rødt lys hvis det ikke er biler i sikte, eller at syklister sykler over gangfelt når de egentlig skal gå av og trille sykkelen (hvis bilisten skal ha vikeplikt, red. anm). Det har nok skjedd fordi en del bilister og syklister opplever at det er tidsbesparende for begge parter, sier hun.

Elise med nye sykkelkart
Smart by
Nye sykkelkart viser vei

– Moralske bilister

I masteroppgaven, som ble kåret til årets beste av Kunnskap Oslo, fant Hjorteset ut at syklister både gir og får mest kjeft i Oslo-trafikken. Det er mest kommunikasjon mellom bilister og syklister, og minst mellom fotgjengere.

Fotgjengere tenker gjerne ikke en gang over at de faktisk er trafikanter

Mari Andrine Hjorteset

– Bilister sitter beskyttet inne i bilen sin og vet at hvis det skjer en ulykke med en myk trafikant er det de som vil forvolde mest skade. Fotgjengere tenker gjerne ikke en gang over at de faktisk er trafikanter – de er jo bare ute og rusler seg en tur, sier Hjorteset.

syklister, trafikanter

– Bilister er i mindre grad enn syklister og fotgjengere enige i at det er greit å bryte noen trafikkregler for å komme fortere frem. De føler nok en moralsk plikt til å ta hensyn til andre trafikanter, uansett hvordan de oppfører seg, fortsetter hun.

Husk at:

  • Sykling på gangvei, fortau eller i gangfelt er tillatt når gangtrafikken er liten og syklingen ikke medfører fare eller er til hinder for gående.
  • Det er ikke påbudt for syklister å bruke sykkelfeltet der det finnes.
  • På kombinerte gang- og sykkelveier oppfordres syklister å sykle på høyre side, og fotgjengere til venstre.
  • Syklister har vikeplikt for kjørende fra høyre når de sykler i kjørebanen eller i sykkelfelt.
  • Forbikjøring skal som regel foregå til venstre. Syklister kan kjøre forbi andre kjøretøy (men ikke syklister) på høyre side for eksempel ved saktegående kø.
  • Når syklister skal svinge til venstre i et kryss kan de velge mellom stor eller liten venstresving. Liten venstresving er å svinge til venstre i krysset på samme måte som andre kjøretøy. Stor venstresving er å sykle rett frem til den andre siden av krysset, sjekke om det er klart, og s svinge til venstre inn på den kryssende veien.
  • Før kryssing av vei eller sykkelfelt utenfor gangfelt skal gående forvisse seg om at de ikke volder fare for eller unødig hindrer eller forstyrrer andre trafikanter.

 

Kilder: Forskrift om gående og kjørende, Statens vegvesen, Trygg Trafikk.

Det årlige antallet skadde og drepte i oslotrafikken  synker for både bilister, syklister og fotgjengere (se faktaboksen høyere i saken). De siste årene har det imidlertid vært en økning tallet på alvorlig skadde syklister. Hjorteset mener likevel satsingen på sykkelveier i Oslo har ført til færre konflikter mellom syklister og andre trafikanter.

– Det har definitivt blitt lettere å være syklist i Oslo. Det er enklere å forholde seg til reglene når man kan være syklist hele veien med eget felt – og slipper å bytte rolle fra «bilist» i veibanen til «fotgjenger» på fortauet. Som helårssyklist opplever jeg selv at jeg nå i større grad blir tatt hensyn til av andre trafikanter enn tidligere, bekrefter Hjorteset.

 

Som en fotballkamp

Det nasjonale nullvekstmålet innebærer at all trafikkøkning skal tas av sykling, gange og kollektivtransport. I Oslo er i tillegg målet at biltrafikken skal være 20 prosent lavere i 2019 enn den var i 2015.

Bård_Morten_Johansen portrett

Bård Morten Johansen

– Samtidig har alle transportsektorene en visjon om at vi ikke skal ha flere drepte eller hardt skadde i trafikken. For å klare dette må det tilrettelegges bedre for gående og syklister, forklarer seniorrådgiver Bård Morten Johansen i Trygg Trafikk.

– Selv om fysiske tiltak er svært viktige, må hvert enkelt menneske bidra, både for sin egen og for medtrafikantenes sikkerhet, slår Johansen fast.

Det er ofte en utfordring å få til et godt samspill mellom trafikanter i tett befolkede områder og store byer.

Mange vet rett og slett ikke hva de skal være oppmerksomme på

Bård Morten Johansen

– Det er dumt når de ulike trafikantgruppene skal hevde sin rett slik at det blir steile fronter. Vi er nødt til å dele på veien, og dette må vi lære barna fra tidlig alder, sier Johansen, som ofte ser at kompetansen om å ferdes i trafikken svikter også hos voksne.

– Mange vet rett og slett ikke hva de skal være oppmerksomme på. Det er som en fotballkamp: Du må forutsi bevegelsesmønstrene til både med- og motspillere. Du er ikke en egen øy. Det krever mye av den enkelte, ikke minst fordi oslotrafikken er en blanding av sårbare trafikanter og tunge maskiner på flere tonn, påpeker Johansen.

God, gammeldags folkeskikk

Er du uforutsigbar og dermed har en atferd som virker overraskende på dine medtrafikanter bidrar du til å skape potensielt farlige situasjoner.

Visste du at..

  •  … også de som går på ski, rulleski, kjører rullestol, spark eller aker i trafikken regnes som fotgjengere?
  •  …på en kombinert gang- og sykkelvei har syklister vikeplikt for kryssende bilister? Unntaket er hvis bilisten kommer fra eller skal inn til et torg, en parkeringsplass, holdeplass,  privat vei, eiendom e.l.

 

– Da risikerer du at folk blir sinte på deg – kanskje mest fordi de blir redde. Ingen ønsker jo å skade andre. Senk farten i god tid før krysningsområder uansett om du går, sykler eller kjører bil. Da gir du både deg selv og andre tid til å orientere seg. Ikke skift retning eller spor brått. Går du på en gang- og sykkelvei og plutselig tar et skritt til siden kan det komme som en overraskelse på syklisten som kommer bakfra, sier Bård Morten Johansen i Trygg Trafikk, som mener at vi kommer langt med alminnelig folkeskikk – også i trafikken.

syklister i Oslo-trafikken

Ingrid Andersson Torske synes det fungerer bra å ta seg frem i Oslo, selv med små barn på sykkel.

– Av en eller annen merkelig grunn oppfører vi oss annerledes i trafikken enn vi ville gjort på kino eller i matbutikken. Hva om vi heller innstilte oss på å fire litt på kravene ovenfor andre trafikanter, være romslige og rause og prøve å hjelpe andre til å ha en positiv opplevelse? oppfordrer Bård Morten Johansen.

 

 

Danske sykkelbøter

I København finnes det flere sykler enn biler, og 60 prosent av innbyggerne sykler til og fra jobb og studier hver dag. Byens politikere har som mål å gjøre København til verdens beste sykkelby, og et av tiltakene er de såkalte supercykelstiene. Det er egne «motorveier» for syklister, som bidrar til å gjøre det sunt, enkelt og trygt å velge sykkel også på strekninger over fem kilometer.

Reglementet for syklister i Danmark er imidlertid mer omfattende enn det norske. Visste du for eksempel at det i Danmark er forbudt å sykle mens du snakker i håndholdt mobiltelefon, eller at du kan få bot hvis du unnlater å gi tegn? Det er heller ikke lov å være mer en én person på en vanlig sykkel, eller å sykle uten hender på styret.