Group 2 Copy

På jobb for biologisk mangfold i byen

Artsmangfold og kulturlandskap får hjelp fra firbeinte for å holdes vedlike. Tenk på det neste gang du besøker Oslos travleste og triveligste øy!

Tekst Julie Messel Foto Julie Messel

For 1000 år siden holdt Cictensiensermunkene landskapet åpent på Hovedøya. I dag er deler av arbeidet overlatt til 14 beitende sauer. Slik drives skånsom skjøtsel og vesentlig bevaring av et svært utsatt, men viktig kulturlandskap på Oslos travleste øy.

Inge Grepstad Kristoffersen

– Vi forsøker å bevare Oslos biologiske mangfold, for en grønnere og mer mangfoldig by, sier Inge Grepstad Kristoffersen, leder for kulturlandskap og beitedyr i Bymiljøetaten i Oslo kommune.

Han forteller om bonusen med å bruke sauer som arbeidskraft:

– Du vet, folk liker sauer. Det er en høy trivselsfaktor i det å ha beitende sau her. Når det er sagt: Sauer gjør i en bedre jobb enn arbeidsfolk i gule vester, ler Kristoffersen.

Nå jumper han oppi båten Langøyene, som skal ta oss fra Oslo sentrum ut til idylliske Hovedøya og etatens driftsstasjon.

Du er aldri langt fra sentrum på Hovedøya.

Sommeren står i full blomst og folk strømmer til Hovedøya.

På vei ut i Oslos havnebasseng lar vi skipet Pearl of Scandinavia, som seiler Oslo-København, gå før oss. Bak oss på Vippetangen troner restauranten Vippa, som nylig har fått penger til å drive nybrottslandbruk på taket. Snaue 500 meter foran oss ligger Hovedøya. Det er nytt og historisk landbruk i begge ender av reisen vår.

I Brooklyn dyrkes det tonnevis av grønnsaker i takhager
Oslo i verden
Byfolk med åker på taket
Kulturøya

Hovedøya er den øya i Oslo med mest kulturhistorie,  flest besøkende og størst biologisk mangfold. Ingen øy i indre Oslo har rikere flora og planteliv enn Hovedøya. Her var det Cistencienserkloster fra begynnelsen av 1100-tallet. På 1530-tallet ble øya underlagt kronen. Siden 1953 har Hovedøya ligget under Oslo kommunes forvaltning og kommet den vanlige osloborger til gode.

Blant annet takket være middelalderens munker har øya en omfattende artsrikdom. Munkene bragte mange medisinplanter til øya.

Slåtteenger bidrar til biologisk mangfold på Hovedøya

Artsrikdommen opprettholdes ikke av seg selv. Antall besøkende, særlig etter at fergeanløpet ble flyttet fra Vippetangen til Aker Brygge, har økt kraftig. Presset på det biologiske mangfoldet her er sterkt. Blandingen av vern og bruk er en hårfin balanse, og sauenes evner brukes nøye og gjennomtenkt.

– Først og fremst så kommer sauer til steder der kantklippere og andre klippere ikke kommer til. Dessuten bråker de ikke. De deltar i et viktig arbeid, men gjør det helt uten en lyd, sier Kristoffersen.

øybåtene i Oslofjorden
Levende by
Stadig flere drar på øyhopping i byen

De 14 sauene, som egentlig holder til på Bogstad Gård i Sørkedalen, går på inngjerdete beiter den første delen av sommeren, før de slippes fri mot slutten av sesongen. De første månedene beiter de over 60 mål.

Vaktmester for biologisk mangfold

Med oss har vi vaktmester og altmuligmann på Hovedøya Anders Thevik. Han har en bøtte med kraftfôr til å lokke dyrene med. De svarte, grå og hvite sauene kommer settende idet de hører bøtta.

– Hvorfor har dere sau her?

– For å holde kulturlandskapet i hevd. For å bidra til trivsel, og for å drive aktiv skjøtsel av denne øya. Det er jo en måte å bevare mangfoldet på, sier Thevik.

Altfor mange tenker at biologisk mangfold er noe som skal være i skogen, at natur og kultur er adskilt. Det stemmer dårlig, synes jeg.

Maja Aarønes, Sabima

Han er svært populær blant sauene, som står i ring rundt ham og vil bli klappet og kost, nå som spannet med kraftfôr er tomt. Thevik har jobbet på Hovedøya i 11 år. Først som sommerhjelp, deretter som fast ansatt vaktmester. Nå bor han i vaktmesterboligen på Hovedøya hele sommerhalvåret, og holder oppsyn med gjester og sauer.

– Med så mye folk, blir det konflikter mellom hensynet til sauer og til mennesker?

– Nei, det blir ikke. Men det er ikke alltid folk overholder båndtvangen. Vi har hatt episoder der løsbikkjer har jagd sauer i drukningsdøden. Men det skjer ikke ofte, sier Kristoffersen.

De 14  sauene de har her er av rasen norsk gammel spælsau. De er mildt sagt tillitsfulle og gnir seg inntil oss som en gjeng med kjærlighetssyke katter.

I følge Norsk insititutt for bioøkonomi har husdyr på beite i utmarka mange fordeler for både landskapspleie og husdyrhold. Denne driftsformen har satt et preg på landskapet som er identitetsbærende for mange lokalt. I tillegg er det åpne kulturlandskapet svært attraktivt for reiselivet.

– Vi vet at folk som kommer hit foretrekker åpent landskap fremfor krattskog, sier Anders Thevik.

Han får støtte av biolog og seniorrådgiver på Naturhistorisk Museum i Oslo, Anders Bryhn, som gjerne foredrar om utfordringen ved gjengroingen av landskapet.

– Gjengroing ser vi over hele Norge. Opprettholdelse av kulturlandskapet er viktig i så måte, forteller Bryhn.

Utsikt og innsikt

Og er det noe de er opptatt av her, så er det åpent landskap og plass for stedstypiske trær. På Hovedøya er ask det hyppigste treet. Lønn er det også mange av. Kristoffersen anslår at noen av trærne er flere hundre år gamle.

Ingen steder i Østlandsområdet er det flere arter enn på Hovedøya. Her er blomster som bakkekløver, dragehode og storkenebb  alle viktige arter i norsk flora. Arbeidet med skjøtsel på Hovedøya er et konkret svar på FNs arbeid med biologisk mangfold.

Levende by
– Jeg tror ikke folk er klar over at de kan fiske rett utenfor blokka si

Begrepet omfatter alle variasjoner av livsformer på jorda, og inkluderer millioner av planter, dyr og mikroorganismer, arvestoffet deres og det samspillet de er en del av.

– Det må og skal være et rikt biomangfold, også i Oslo, sier Maja Aarønes, naturforvalter i Sabima, en paraplyorganisasjon for de biologiske foreningene i Norge. Hun tar til orde for at vi må legge til rette for at det biologiske mangfoldet overalt, ikke bare på fredete områder.

– Altfor mange tenker at biologisk mangfold er noe som skal være i skogen, at natur og kultur er adskilt. Det stemmer dårlig, synes jeg. Det skal legges til rette for biologisk mangfold også i byen, sier hun.

På tross av at det er bred enighet om at det er viktig å ivareta naturmangfoldet, reduseres antall arter som lever på jorden i høyt tempo.

Levende by
Amanda (14) velger kun bievennlige blomster

Tilbake på Hovedøya forsøker vi å løsrive oss fra øyas 14 kosete sauer. Det er lettere sagt enn gjort.

– Hva tenker dere om at dere bidrar til å bevare biologisk mangfold?

– At det er et viktig samfunnsoppdrag som Oslo kommune tar på det største alvor, sier Kristoffersen.

Mer om øyene i Oslofjorden: