Group 2 Copy

Oslo-forskere i verdenstoppen på klima

Norge og Oslo ligger langt framme i forskning på konsekvenser av klimaendringer og mulige tiltak. Hele 19 norske forskere skal nå bidra til den neste rapporten fra FNs klimapanel.

Tekst Signe Marie Sørensen Foto Fartein Rudjord, IPCC

– Det er et eksepsjonelt sterkt miljø i Oslo, sier Elin Lerum Boasson fra Cicero. Hun og Nils Chr. Stenseth fra Universitetet i Oslo er blant de utvalgte som skal gi verden en enda bedre forståelse av klimaendringene og hva som kan gjøres.

721 eksperter fra 90 land er invitert til å skrive rapportene, som til sammen utgjør den sjette hovedrapporten fra FNs klimapanel. Den endelige versjonen skal publiseres i 2022 og regnes som det viktigste vitenskapelige grunnlaget for internasjonal klimapolitikk.

Nils Chr. Stenseth skal bidra til FNs klimapanel

Nils Chr. Stenseth ønsker å bringe inn det beste fra organismebiologien ved å bidra med både økologiske og evolusjonære perspektiver i klimarapporten.

Hovedrapportene består av tre delrapporter som tar for seg ulike sider av fagfeltet. Ekspertene er delt inn i arbeidsgrupper som tar for seg hver sin del;

  1. Det klimavitenskapelige grunnlaget.
  2. Virkninger, tilpasninger og sårbarhet.
  3. Tiltak og virkemidler for å redusere klimaendringer og utslipp.

Stenseth og Boasson tilhører gruppe to og tre.

En person som går med paraply. Snø på bakknen
Levende by
Hva er egentlig forskjellen på vær og klima?
Norske bidrag til løsninger

FNs klimapanel – IPCC

  • Intergovernmental Panel on Climate Change
  • Nedsatt av Den meteorologiske verdensorganisasjonen (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.
  • Formålet er å gi verdens land et best mulig vitenskapelig grunnlag for å forstå klimaendringene og potensielle effekter for mennesker, miljø og samfunn.
  • 195 land er medlem av FNs klimapanel.
  • Driver ikke med egen forskning, men gjennomgår all relevant faglitteratur innen klimaforskning, og systematiserer og oppsummerer status for kunnskapen.
  • Hovedrapporter kommer med 5–7 års mellomrom og består av en samling delrapporter som tar for seg ulike deler av fagfeltet.
  • 721 eksperter fra 90 land er invitert til å skrive rapportene som kommer ut i 2021 og 2022.

– Jeg håper vårt arbeid kan føre til en bredere forståelse for hvor store klimaendringene er, og ikke minst hvilken effekt disse har på naturen rundt oss, så vel som oss. Dette arbeidet vil gjøre oss mer rustet til å takle dem i fremtiden, sier Stenseth.

Vi møter ham og Boasson i den vakre hagen utenfor Kristine Bonnevies hus på Universitetet i Oslo.

– I og med at klimaendringene er så grundig dokumenterte nå, blir de to kapitlene vi representerer så utrolig viktige, sier Boasson. Hun legger til at disse to kapitlene har et mer løsningsorientert fokus.

Elin Lerum Boasson skal bidra til FNs klimapanel

Elin Lerum Boasson ser frem til å arbeide med FNs sjette klimarapport.

Mer kunnskap om realistisk klimapolitikk

FNs klimapanel samler og vurderer tusenvis av vitenskapelige studier som bidrar til å forstå risiko og virkning ved til menneskeskapte klimaendringer. Vurderingene skal være politisk nøytrale og legge grunnlaget for tiltak og tilpasninger i fremtiden.

– Det at flere av oss fra Oslo er kommet med i FNs klimapanel, burde kunne brukes til å utvikle en enda bedre og sterkere plattform innen klimafeltet.

Nils Chr. Stenseth

Boasson har markert seg med sitt engasjement for å få flere statsvitere inn i klimapanelet. Hun arrangerte, sammen med Forskningsrådet, en konferanse om hvordan deres disiplin kan bidra til klimarapporten.

– Klimapolitikk har stort sett dreid seg om hva som er teknisk og økonomisk mulig. Det har også vært mye forskning på hvilke løsninger som er optimale, men det er ofte fjernt fra hva som er realistisk å få til. Statsvitere kommer inn med kunnskap om hvilke klimatiltak som er politisk mulige, sier Boasson og understreker at det har kommet mye ny forskning på området de siste årene.

Det kommer godt med når de skal vurdere hvilke tiltak som bør settes i verk for å løse klimaproblemet.

– Vi vet betydelig mer om fordeler og ulemper ved forskjellige klimamål og virkemidler nå.

Lederen for C40-nettverket skryter av Oslos klimastrategi.
Meninger
Slik kan Oslos Klima- og energistrategi inspirere verden til de aller djerveste klimatiltakene
Påvirkning på evolusjonen

Mens klima har vært et relativt lite tema innen statsvitenskapen, har Stenseth derimot et stort nettverk av kyndige folk han kan henvende seg til når han skal ta fatt på sin del av klimarapporten. Han har sin bakgrunn fra evolusjonsbiologien med fokus på økologi og klima-effekter på biologiske system.

– Jeg tror jeg kan bringe inn det beste fra organismebiologien ved å ta med både det økologiske og de evolusjonære perspektivene, sier Stenseth.

Vi må også lære oss å leve i et nytt klima.

Elin Lerum Boasson

Han forteller at det evolusjonære perspektivet sjeldent blir tatt med når klimaspørsmål gjennomgås. Men evolusjonen kan påvirkes kraftig av klimaendringene, noe som ifølge Stenseth er viktig å få en grunnleggende forståelse for. Det ønsker han å kunne bidra til med sin deltakelse.

Styrker forskningen i Oslo

Stenseth og Boasson er begge forberedt på fire år med hardt arbeid, men ser det som svært givende å kunne være med å påvirke fremtidens klimapolitikk. De er først og fremst veldig glade for å få inn kunnskapen fra sine fagfelt til FNs klimapanel, men er samtidig stolte over hvilken posisjon det norske kunnskapsmiljøet har fått.

– Det at flere av oss fra Oslo er kommet med i klimapanelet, burde kunne brukes til å utvikle en enda bedre og sterkere plattform innen klimafeltet, sier Stenseth. Han tror arbeidet blir krevende, men gleder seg til å kunne bruke hele sin faglige kompetanse.

– Klimaendringene er så store og skaden har allerede skjedd, så det handler ikke bare om å redusere utslipp. Vi må også lære oss å leve i et nytt klima, sier Boasson.

– Det handler om hvordan vi kan tilpasse oss og gjøre skaden litt mindre, legger Stenseth til.