Group 2 Copy

Slik kan vi bidra til å ta vare på fjellreven

Et varmere klima går ut over matfatet til fjellreven. Får vi ned utslippene kan det gi arten bedre sjanser til å overleve.

Tekst Lise T. Vangerud Foto Norsk institutt for

Fjellreven ble fredet i Norge allerede i 1930, men i 2015 er den fortsatt kritisk truet på den Norske Rødlista. Til tross for fredning i over 85 år, har ikke bestanden tatt seg opp igjen. I dag er fjellreven oppført som direkte truet på den nasjonale rødlisten for truede arter. Det betyr at den er i umiddelbar fare for å forsvinne fra naturen vår.

– Det gjøres mange tiltak for å ta vare på fjellreven i Norge, og utviklingen er positiv. Men fjellrevbestanden er langt fra å være en levedyktig bestand ennå. Det betyr at hvis vi slutter med tiltakene nå, så vil fjellrevbestanden bare gå ned igjen. Løfter vi den opp på et levedyktig nivå, kan vi imidlertid forvente vedvarende økning opp til den naturlige bæreevnen for arten, sier Nina E. Eide, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning.

 

Vi ser at rødreven etablerer seg der det er mye menneskelig aktivitet, det er en trussel for fjellreven.

Nina Eide, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning

 

For i motsetning til andre rovdyr, har ikke fjellrevbestanden økt etter fredningen. Årsakene er flere. Siden den svensk-norske bestanden befinner seg i ytterkanten av fjellrevens utbredelsesområde, er fjellreven mer utsatt for klima- og miljøendringer enn fjellrev som lever i Arktis. I utgangspunktet er bestanden svært liten, den er avhengig av gode smågnagerår og den får stadig mer konkurranse fra rødreven.

Etter klimakonferansen i København i 2009 ble fjellreven utnevnt til internasjonal flaggskipart for å belyse effektene av klimaendringer. Både Norge og Sverige er forpliktet til å ivareta truete arter gjennom Konvensjonen om biologisk mangfold.

Det gjøres mange tiltak for å ta vare på fjellreven i Norge, og utviklingen er positiv, sier Nina E. Eide, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning.

Dårlige lemenår gir færre fjellrev

Her er noen av tiltakene som gjøres for fjellreven:

• Varangerhalvøya, Finnmark: aktivt uttak av rødrev
• Saltfjellet/Rana, Nordland: utsetting av fjellrev, foring, enkelt uttak av rødrev
• Blåfjell/Lierne, Nord-Trøndelag: foring, aktivt uttak av rødrev
• Hestkjølen/Skjækerfjella, Nord Trøndelag: foring
• Sylane/Kjølifjellet, Sør-Trøndelag: foring, aktivt uttak av rødrev
• Forollhogna, Sør-Trøndelag: foring
• Knutshø, Sør-Trøndelag: utsetting av fjellrev, foring
• Dovrefjell, Sør Trøndelag/Oppland: utsetting av fjellrev, foring
• Finse, Hordaland: utsetting av fjellrev, foring, enkelt uttak av rødrev

Smågnagersyklusene er blitt mer ustabile enn før. Både lemen og mus er en viktig del av fjellrevens diett. I år med mye smågnagere, særlig lemen, produserer fjellreven mange og store valpekull, mens den står over yngling de årene det er lite smågnagere. Fra å ha store smågnagerår hvert tredje til fjerde år, ser man nå en utflating av smågnagerdynamikken i nordlige områder, med betydelig lavere tetthet og lengre tid mellom toppårene.

– Særlig lemen er følsom for endringer i vinterklimaet. Nyere forskning viser at tilgang til lemen er særlig avgjørende for både antall kull og kullstørrelse. Uteblivelse av smågnagerårene kan få kritiske følger for fjellreven og andre smågnagerspesialister, forklarer Eide.

Endringen for smågnagerne ser ut til å ha sammenheng med varmere vintre med regn midtvinters. Det fører til isdannelse både på overflaten på bakken og at snøen trykkes tettere ned mot bakken. Dette kan føre til at smågnagernes matplanter blir utilgjengelige og at lemen ikke kan overvintre beskyttet av snøen i snøleiene i fjellet.

 

Skvises bort av rødreven

De fleste forbinder rødreven med skogen, men nå er også flere og flere av dem å se i fjellet. Det kan ha flere årsaker. Et varmere klima flytter grensa for høyfjellet oppover. I tillegg har økt bruk og utbygging i fjellet trolig gitt rødreven tilgang til mer stabile matressurser. Det kan være påkjørt vilt, vilt som dør i kollisjon med kraftledning eller reingjerder, i tillegg til større tilgang til søppel og matavfall fra hytter, hyttelandsbyer og folks ferdsel langs veier og stier i fjellet.

Se video av fjellreven fra Børgefjell og Dovre.

Den ustabile mattilgangen har tidligere gitt fjellreven et fortrinn. Men menneskets påvirkning av økosystemet, har trolig ført til at rødreven har fått fast tilhold i enkelte fjellområder. Dermed har fjellreven blitt presset opp i områder med mindre tilgang til mat. Konkurransen fra rødreven har ført til at fjellreven har mindre utbredelse i dag enn før.I tillegg dreper både jerv, kongeørn og rødrev voksne fjellrev og valper. Rødrevene vil trolig også påvirke forekomsten av småvilt og smågnagere.

– Vi ser at rødreven etablerer seg der det er mye menneskelig aktivitet. Det er en opplagt trussel for fjellreven når bestandene er så kritisk lave som de er. Men vi har tro på at tettere bestander av fjellrev er mer motstandsdyktige mot konkurranse fra rødreven, og at fjellet kan bli mindre attraktivt for rødreven etter hvert som fjellrevbestandene øker, sier Eide.

2017 var trolig et godt smågnagerår i fjellet i Sør-Norge, sør for Jotunheimen. Det skriver NINA i en rapport til Miljødirektoratet. Dermed fikk fjellrevbestanden et oppsving, og anslås nå til å bestå av minst 135 voksne individer.

 

            Dette kan du gjøre for å hjelpe fjellreven

  • Ta med deg søppel og avfall når du er i fjellet – enten du er på hytta eller på tur.
  • Unngå matavfall ved hytter og campingområder. Dette kan bidra til at rødreven får bedre levekår.
  • Meld ifra til Norsk institutt for naturforskning hvis du ser fjellrev eller fjellrevhi. Disse kan være viktig for å finne ukjente forekomster av fjellrev.
Forbrenningsanlegget på Klemetrud
Smart by
Slik kan Oslo kutte CO2-utslippene drastisk
– Et nasjonalt ansvar å ta vare på fjellreven

Naturfilmskaper Arne Nævra er en av dem som har oppsøkt fjellreven mer enn de fleste.

– Fjellreven er et artig dyr, som jeg har mye glede av å studere. Den er fantastisk å oppleve, og noen ganger er ungrevene nysgjerrige og kan komme på nært hold. Vi har alle et nasjonalt ansvar for å ta vare på den, sier Nævra.

Han har laget flere naturfilmer der fjellreven er med, og sittet mye i telt for å oppdage dem i naturen og gjøre filmopptak av revens naturlige atferd på avstand.  

– Det som er tragisk å se – for meg som har levd en stund – er hvordan den ble mer eller mindre borte i Sør-Norge som opprinnelig bestand. Den ble også borte på Dovre. Spørsmålet i fremtiden er om vi klarer å beholde den som levedyktig bestand eller om den må ha hjelp av oss mennesker gjennom avlsprosjekt, utsetting og tilleggsforing. Vi må få bestanden over et kritisk nivå og så holde godt øye med den i mange år for å se om den klarer seg uten menneskets hjelp, mener Nævra.

Til tross for fredning i over 85 år, har ikke fjellrev-bestanden tatt seg opp igjen.

Slik kan byene bidra

Både Eide og Nævra forteller om en dyreart som er flink til å tilpasse seg miljøet den lever i. Men det den nok ikke klarer å tilpasse seg, er konkurransen med et stadig varmere klima, i hvert fall om det slår ut i mangel på smågnagere. For det er den helt avhengig av.

– Jeg har sett hvordan foreldrene har kommet inn til ungene med kjeften full av lemen i gode år. Da kan de ha kjempekull – på over ti valper, sier Nævra. 

 

Den norske fjellreven deler skjebne med både dyr og mennesker over hele kloden som er truet av klimaendringene. Derfor samarbeider Oslo med en rekke av verdens byer for å få utslippene ned. I Oslo er det satt ambisiøse mål; i 2020 skal klimagassutslippene være 36 prosent lavere enn i 1990, i 2030 er målet at 95 prosent av utslippene er kuttet. Tiltakene skal samtidig gjøre byen bedre å bo i. Siden 2013 viser statistikken at innbyggere, næringsliv og kommunen sammen har fått utslippene i Oslo ned.