Hvor gikk byens første T-banelinje?

I 2016 ble Oslos nyeste T-banelinje åpnet, og byen kunne markere stasjon nummer 101 på kartet. Stoppet ligger 26 meter under bakken i Oslos nyeste bydel og befinner seg på Løren.

Lørenbanen er hovedstadens nyeste T-banelinje. Den avlaster fellestunellen gjennom sentrum, og øker kapasiteten på T-banenettet med hele 15 prosent.

Byggingen av T-banen i Oslo ble vedtatt i 1954, og 22. mai 1966 sluttet Lambertseterbanen å gå som trikkelinje og ble åpnet som T-banelinje.

Banen regnes som den aller første «ordentlige» T-banelinjen i byen og var en viktig forutsetning for drabantbyene som ble bygget i Oslo øst. De den gang røde vognene gikk fra Jernbanetorget til Bergkrystallen; en strekning på 10,2 kilometer.

Høsten samme år fikk Groruddalen sin bane som gikk fra Grorud til Jernbanetorget. Banen ble deretter forlenget til Rommen i 1974 og til Vestli i 1975. Og i 1993 ble Linje 4 fra Bergkrystallen til Sognsvann åpnet som den første gjennomgående T-banelinjen fra øst til vest.

Nordens første forstadsbane og Norges første elektriske jernbane ble åpnet allerede i 1898 og gikk fra Majorstua til Slemdal. Samme år ble strekningen forlenget til Holmenkollen (Besserud).

Linjens funksjon var å frakte folk ut i naturen, men det var også planer om å etablere større villaområder langs strekningen, men den ble regnet som forstadsbane og ikke T-bane.

En forstadsbane er en slags mellomting mellom T-bane og trikk, samtidig som den likner på en jernbane. Før T-banens tid var «forstadsbane» navnet på alle skinnegående kollektivlinjer i Oslo, og banene gikk gjerne ut av sentrum og til forstedene.

I starten ble T-bane eller tunellbane kun brukt om linjene i Oslo øst; Lamberseterbanen, Furusetbanen, Østensjøbanen og Grorudbanen.

Vest i byen ble linjene kalt forstadsbane. Etter at Oslotunnelen var ferdig bygd i 1995 ble det full sammenkobling mellom banene. Da startet man å kalle alle linjene for T-bane, selv om noen fortsatt bruker begrepene forstadsbane og undergrunnsbane.

T-banen i Oslo er Norges eneste undergrunnsbane. Men selv om navnet T-bane er en forkortelse for «tunellbane», går de fleste av banens spor over bakken. Av 101 stasjoner ligger kun 17 av T-banens stoppesteder under bakken. 

Etter 16 års byggetid stod undergrunnsbanen mellom Majorstuen og Nationaltheatret klar. Tunellen ble åpnet av Kong Haakon 1. juni 1928, men heller ikke den anses som landets første T-bane. Den ble nemlig regnet som trikk. Strekningen ble raskt et viktig knutepunkt i byen, og brukes i dag av alle T-banerutene.

I dag kjører det 32 tog i timen gjennom tunellen i sentrum, og det er ikke plass til flere. For å øke kapasiteten på T-banenettet i takt med befolkningsveksten og målene om lavere klimagassutslipp, er det planlagt en ny T-banetunell gjennom Oslo sentrum.

Den er planlagt fra Majorstuen til Tøyen med mulig forlengelse til Bryn, og med stoppesteder på Bislett og Youngstorget. Det politiske målet er at den skal stå ferdig i 2024 eller 2025. Men anleggsperioden vil være krevende og det er utfordrende grunnforhold flere steder i byen. Ved Bislett og Nybrua på Grünerløkka er det blant annet bekkeleirer som gjør at man blir nødt til å grave seg ned fra overflaten.

T-banen betyr mye for folks hverdag og har betydd utrolig mye for byutviklingen i Oslo. Uten for eksempel Lambertseterbanen ville ikke Østensjøområdet vært like folkerikt som det er i dag. Takket være T-banen ble området en del av den nye storbyen Oslo som vokste fram på 50-og 60-tallet.