Group 2 Copy

Solstråler verdt 5000 kroner treffer taket ditt hvert år

Når jeg ser et tak uten solceller ser jeg en uutnyttet ressurs. I mine øyne er disse takene som bare ligger der en ørken.

Tekst Andreas Thorsheim, Otovo

Sommeren 2017 lanserte Oslo kommune et nytt solkart, der beboerne i kommunen kan sjekke solforholdene på sitt tak. Der vil bysbarna som bor i rekkehus og eneboliger typisk se at de sørvendte takflatene på husene deres mottar over 900kWh/år med energi fra sollys, som på et normalt tak på 60 kvadratmeter tilsvarer strøm verdt over 5000 kroner verdt år.

Som representant for en solcelleleverandør er jeg selvfølgelig ikke helt uhildet, men det er ingen dårlig ressurs å plukke ned fra taket og inn i sikringsboksen! Det monner litt mer til husholdningsøkonomien enn kjøkkenhagen, og bidrar i tillegg til mer grønn energi og at mer norsk kraftoverskudd utkonkurrerer skitten kraft i nabolandene våre.

Men hvor bra er det? De nordvendte flatene er ikke aktuelle, fordi solinnstrålingen er så svak at det ikke lønner seg å bygge ut solceller der. Energien som treffer nordtaket aldri vil være verdt mer enn kostnaden med solcellene. Mot øst og vest kan det være penger å hente, så enkelte hus kan ha tilgang på en solressurs som er verdt langt mer enn 5.000 kroner. Mitt eget, plassert i en skråning mot syd, får solenergi verdt over 8.000 kroner målt i dagens strømverdi inn på taket hvert år!

Mange lurer på hvorfor man må sjekke et solkart, som kommunens kart, Suncurves, Solkart.no, eller Otovo.no. Svaret på det er enkelt: Hvor bra solceller er for lommeboken varierer fra hus til hus.

Bedre enn Berlin

Alle husene ligger ganske samlet mellom Marka og fjorden eller oppover Groruddalen, så værforholdene med de mange klarværsdagene og generelt gode østlandsværet kommer oss alle tilgode. Faktisk er Oslo bedre enn Berlin, Amsterdam og Warszawa, tross vår nordlige breddegrad.

Men utover det er solressursen litt som mikro-oljefelt – der noen hus har større verdier og er billige å “utvinne”, mens andre har lite sol og er dyre prosjekter. De beste husene ligger skyggefritt, uten åser eller bygninger som reduserer soltimene gjennom året. I tillegg har de helst enkle, store takflater som enten er flate eller vender mot sør.

Hvor mye man kan spare avhenger også av hvor billig det er å bygge på  taket. I Oslo er vi heldige som har mange leverandører som presser prisene ned, og vi har korte avstander som gjør at det ikke går med mange kroner i kjøring.

Kjell Havre Iversen sitter foran en bærbarpc på kjøkkenbordet og søker på energiportalen.no
Smarte folk
Sjekk hvor enkelt huset ditt kan spare energi og penger
Billige prosjekter

Litt enkelt kan man si at enkle prosjekter er billigst. Der skal alle panelene på samme takflate, det er lite annet på taket (piper, takvinduer og karnapper) og det er lett å sette opp stillas.

Privathusholdninger får også en støtte fra Enova som er på minst 10.000 kroner, og øker etter hvert som solcelleanlegget blir større. For vanlige anlegg blir støttegraden 15-20 prosent.

Skal du så vente?

Det er et godt spørsmål, og frem til 2017 har svaret vært ja, fordi solcellene har blitt så mye billigere hvert år. Ikke alle vet at 2016 var et kanonår for oss som bor i Oslo, for da fikk vi en trippel effekt av lavere solcellepriser:

  • Panelprisene falt rekordkraftig på det internasjonale markedet
  • Norske solcelleleverandører ble endelig store nok til å få gode innkjøpspriser
  • Norske solcelleleverandører fikk nok volum til at installasjonene ble effektive

Nå utgjør panelene gjerne 15.000 kroner av en gjennomsnittlig totalinvestering på 60.000 kroner. Resten går med i annet materiell, monteringstimer og elektriker. For to-tre år siden kunne prisen være 60.000 for panelene alene! Så det var lurt å vente fra 2014/15 til 2016/17.

Nå som panelene er blitt såpass billige, betyr også det at et prisfall på 10% på paneler neste år bare betyr 1.500 kroner lavere pris – som fort delvis kan motvirkes av høyere lønnskostnader. De store vente-gevinstene er sånn sett tatt ut.

Litt vanskeligere i blokk

Hva med leiligheter? Det har både fordeler og ulemper. Det viktigste er at dere blir enige – det vet jeg av erfaring fra mange generalforsamlinger ikke alltid er en smal sak. Blokkene har også ofte litt mer kompliserte elektriske anlegg. Når dere først er forbi problemene, er takene på en blokk gjerne høyt over byen med minimal skygge. 

Gammel oljefyr brukt til oppvarming av hus.
Smarte folk
Slik blir du oljefri
En tak-ørken som venter

Oslos tak er en stor ressurs vi ikke bruker. Hadde alle takene på eneboliger, tomannsboliger, rekkehus og småhus vært bygget ut med solceller som laget 5000kWh i året, og alle blokkene lagde 20.000kWh i året (ca 150 kvadratmeter med solceller på taket), så ville det gitt en total energiproduksjon på 5 TWh. Det er nok til å dekke lading av alle biler i Oslo, selv om alle biler blir elektriske. Ja, faktisk er det nok til å dekke energibehovet til halvparten av bilparken i hele Norge i en helelektrisk verden.

Nå tror jeg at stadig flere får øynene opp for at taket deres kan bidra med noen tusenlapper i lavere strømregning hvert år. Mens utbygging av hybelleilighet til utleie har vært en tilleggsinntekt forbeholdt de med de største husene i byen, så skal vi alle ha tak over hodet, og vi kan nesten alle ha solceller på det taket. På tide å bli din egen kraftverkssjef!

Smarte folk
Han kastet ut oljefyren og sparte penger