Group 2 Copy

Slik har oslolufta blitt bedre

De siste 50 årene har luftforurensingen i Oslo gått ned. Sjekk ut tiltakene som har gitt resultater, og hva som må til for å møte strengere nasjonale krav.

Tekst Sissel Fantoft Foto Nils Gelting Andresen

Industri og oljefyrte varmeanlegg, som ga store utslipp av svoveldioksid og sot, har stått for mye av lokal luftforurensning i Oslo. Men dette har endret seg med årene, etter at nye lover og restriksjoner har kommet på plass.

 

            Nye nasjonale krav

  • I 2016 ble de nasjonale kravene i forurensingsforskriften skjerpet.
  • For å unngå at grenseverdiene for lokal luftforurensing brytes, må det derfor settes i gang flere tiltak.
  • Hvis grenseverdiene overskrides, bryter Oslo kommune loven.
  • Les mer om kravene lenger ned i saken.

 

I 2005 og 2006 ble det gjort flere grep for å redusere veistøv i oslolufta. Blant annet ble piggdekkavgiften gjeninnført, det ble innført miljøfartsgrense på visse veistrekninger, og det ble mer fokus på kombinasjonen av renhold og støvdemping med magnesiumklorid.

– Til sammen har disse tiltakene hatt en veldig god effekt. Etter at de ble innført har grenseverdien for svevestøv kun vært overskredet i 2013, som var et år med veldig spesielle værforhold, sier overingeniør Susanne Lützenkirchen i Bymiljøetaten i Oslo kommune.

Overingeniør Susanne Lützenkirchen i Bymiljøetaten i Oslo kommune forteller at flere av tiltakene som er satt i gang for å få ned luftforurensingen i Oslo har hatt god effekt.

Miljøfartsgrensen finnes kun på statlige veier, og selv om den er omstridt finnes det mye dokumentasjon som fastslår at den har god effekt.

– Piggdekk er det største problemet når det gjelder svevestøv. I Oslo har man en strategi om bar vei, slik at behovet for piggdekk er begrenset, sier Lützenkirchen.

Utslipp fra transport og oppvarming

De største kildene til luftforurensning i Oslo per i dag er veitrafikk og ved- og oljefyring.

– Nitrogendioksid (NO2) er en gass, og hovedkilden til NO2-utslippene i Oslo er eksos, spesielt fra dieselkjøretøy. Svevestøv er partikler, og de viktigste kildene til svevestøvet i Oslo er veistøv og vedfyring. I tillegg bidrar eksospartikler, sier Lützenkirchen.

Svevestøv er partikler som deles inn etter størrelse, og de viktigste er partikler som er mindre enn 10 mikrometer, kalt PM10, og partikler mindre enn 2,5 mikrometer, kalt PM2,5. Førstnevnte påvirker først og fremst de øvre luftveiene, mens PM2,5 går lenger ned i lungene og kan også gå over i blodet, og dermed berøre andre organer.

– Luftforurensing er først og fremst plagsomt for de som allerede har astma eller andre lunge-, hjerte- og karsykdommer. Men det finnes også studier som tyder på at barn kan utvikle astma eller annen lungesykdom hvis de utsettes for høye nivåer over tid, forklarer hun.

 

Oslo kommune bryter loven hvis grenseverdiene overskrides, og er derfor forpliktet til å sette i verk tiltak for å unngå dette.

Susanne Lützenkirchen, overingeniør i Bymiljøetaten i Oslo kommune.

 

For høy luftforurensing er lovbrudd

I forurensingsforskriften er det fastsatt grenseverdier for lokal luftforurensing. Dette definerer et minstekrav til lokal luftkvalitet. Det er kommunenes ansvar å sørge for at disse blir overholdt. For svevestøv er grenseverdiene stort sett overholdt i Oslo de siste årene, både på døgn- og årsbasis, men i 2016 ble kravene i forskriften skjerpet. Bakgrunnen var forskning som viste større helsefare ved lave konsentrasjoner av svevestøv enn tidligere antatt. Det betyr at Oslo trenger ekstra tiltak for å unngå at grenseverdiene blir brutt langs de mest trafikkerte veiene.

Både års- og timegrenseverdi for nitrogendioksid overskrides på flere av målestasjonene i Oslo. Timegrenseverdien overskrides som oftest i vinterhalvåret når det er kaldt og stabilt vær med lite vind. Under slike forhold kan det dannes såkalt temperaturinversjoner, hvor temperaturen øker i høyden. Det fører igjen til at kald luft stenges inne ved bakken og luftforurensningen hoper seg opp. Det er sannsynlig at nivåene for nitrogendioksid i Oslo vil fortsette å overskride tillatt grenseverdi hvis det ikke settes i gang flere tiltak.

– Oslo kommune bryter loven hvis grenseverdiene overskrides, og er derfor forpliktet til å sette i verk tiltak for å unngå dette. Samtidig vil bedre luftkvalitet gi bedre helse for alle som lever i byen, sier Lützenkirchen.

I Oslo finnes det 12 målestasjoner som måler de viktigste komponentene i oslolufta. Åtte eies av Oslo kommune, og fire av Statens vegvesen.

Lenke: Sjekk luftkvaliteten i Oslo time for time

– Det er to ulike typer målestasjoner. Noen er plassert langs veiene og måler trafikkforurensingen, og andre befinner seg i parker og andre områder som ligger mer tilbaketrukket fra veiene. De måler det generelle nivået av luftforurensing i Oslo, sier hun.

 

Grenseverdier for nitrogenoksid i lufta
  • Ikke mer enn 18 timer til sammen i året med mer enn 200 μg/m3
  • Ikke mer enn 40 μg/m3 som middelverdi i året.
  • Her kan du se hvor mange ganger timesgrenseverdien er brutt og hva årsgrenseverdiene er målt til de siste årene (naviger i venstre kolonne).

Over 220 000 mennesker i Oslo og Bærum bodde i områder med helsefarlige overskridelser av årsgrenseverdiene for nitrogenoksid i 2014. Det viste beregninger i en rapport fra Norsk institutt for luftforskning og COWI. Ifølge rapporten kan dette bli redusert til to tusen i 2020, hvis planlagte endringer i bomtakster og investeringer i kollektivtrafikk gjennom Oslopakke 3-samarbeidet gjennomføres. Etter at den første endringen av takstene ble innført 1. oktober 2017 har biltrafikken sunket. I november passerte 4,1 prosent færre kjøretøyer bommene i Oslo og Bærum enn samme måned året før, og andelen med nullutslippsteknologi øker.

Smart by
Dette vil det koste i de nye bommene
Usikre testresultater

EUs Eurostandard stiller krav til utslippsteknologien i biler som produseres. I dag er det Euro 6 som gjelder for personbiler.

– Problemet er at bilene testes under optimale forhold. I reelle forhold, med køkjøring, bykjøring, kaldstart og så videre så er utslippene av NOx (NO og NO2) høyere. Selv dieselpersonbiler som oppfyller Euro 6 har forholdsvis høye NOx -utslipp ved reell bruk, forteller Lützenkirchen.

Utslipp av NO2 fra skip som legger til havn i Oslo kan føre til høye verdier lokalt i havneområdet.

– Problemet er størst i sommersesongen med alle cruiseskipene, mens det er om vinteren at Oslo har størst utfordringer med luftkvaliteten. Det er først og fremst biltrafikken som er hovedårsaken til luftforurensingen i Oslo generelt.

En økende andel elbiler i trafikken vil føre til en reduksjon i andelen nitrogendioksid i oslolufta.

– Men elbiler bidrar like mye til å virvle opp og spre svevestøv som fossilbiler med samme vekt, sier Susanne Lützenkirchen.

Riktig fyring hjelper

Når det gjelder vasking og feiing av veiene er det noen begrensinger.

– Vasking av veier er begrenset til perioder med plussgrader, og bør helst gjennomføres nattestid for ikke å være til hinder for trafikken. Dessuten tørker veien raskt opp igjen slik at svevestøvet kommer tilbake i lufta. Effekten av rengjøring og støvdemping er forholdvis kortvarig og reduserer kun svevestøv fra veistøv. Det hjelper ikke mot eksosforurensing, forklarer hun.

Også vedfyring bidrar til utslipp av små svevestøvpartikler i oslolufta.

– I utgangspunktet skal nyere, rentbrennende ovner slippe ut mindre svevestøv enn gamle. Men riktig fyringsteknikk, vedlikehold og tilsyn er veldig viktig for at effekten skal bli optimal.

Få tips til hvordan du bør fyre i vinter!

I en rapport fra SINTEF og Norsk Energi til Miljødirektoratet beregner de at ovner som er solgt i Norge etter 1998 gjennomsnittlig slipper ut åtte gram partikler per kilo ved som brennes. Eldre ovner slipper ut over 20 gram, mens ovnene som er i salg nå har utslipp ned mot 2-3 gram per kilo.

Les mer om luftkvaliteten i Oslo her.