Size: large
Type: image

På kommunens egne bygge- og anleggsplasser er energibruken nå 85 prosent utslippsfri. Ny forskrift vil tilnærmet fjerne de resterende utslippene fra denne sektoren frem mot 2030.
Dette gjør Oslo til en pioner i arbeidet med å omstille bygge- og anleggsbransjen.
Hvordan er det mulig? Svaret handler om tydelige mål, tidlige signaler og målrettet bruk av innkjøpsmakten.
- I Oslo er bygg- og anleggssektoren den tredje største kilden til direkte klimagassutslipp. Hvor mye som slippes ut varierer fra år til år, men i gjennomsnitt lå utslippene på rundt 60 000 tonn CO₂ årlig i perioden 2019–2023, ifølge tall fra Miljødirektoratet.
- Bare karbonfangst på forbrenningsanlegget på Klemetsrud vil gi større kutt enn fjerning av disse utslippene.
- Globalt står ikke-veigående maskiner for dobbelt så store klimagassutslipp som luftfarten. En stor del av disse kommer fra anleggsmaskiner.
Et tydelig mål og tidlige signaler
I 2016 vedtok et nærmest samlet bystyre at Oslo skal kutte de direkte utslippene med 95 prosent innen 2030. Bygg og anlegg er byens tredje største utslippskilde. Skulle målsettingen bli mer enn fine ord, måtte utslippene fra anleggsplassene ned. Raskt.
Dette ble også slått fast i Oslos klimastrategi. I 2020 kom et klart mål for bygge og anleggssektoren. Fra 2030 skal alle bygge og anleggsplasser i Oslo være utslippsfrie, også de private.
Byen fikk et tidlig gjennombrudd. I 2019 ble det satt i gang et arbeid i Olav Vs gate som etter det vi kjenner til var verdens første helt utslippsfrie anleggsplass.
Diesellukt og støy ble borte og erstattet av summing fra elektriske motorer. Pilotprosjektet ga kommunen viktig erfaring, og en forsikring om at utslippsfri drift faktisk lar seg gjøre i en tett bykjerne.

Oppgraderingen av Olav Vs gate i Oslo her verdens første utslippsfrie anleggsplass Foto: Ellen Omland
Den ga også en arbeidsliste for hva som måtte på plass: ladepunkter, avtaler med nettselskap, tydelige krav til entreprenører – og et marked for utslippsfri bygge- og anleggsmaskiner.
Siden 2019 har Oslo gått fra et pilotprosjekt til om lag 180 utslippsfri bygge- og anleggsplasser på bare litt over fem år. Erfaringen spenner fra gater og parker til skolebygg og idrettsanlegg.
En innkjøper med en plan
Oslo har brukt makten som ligger i å være en stor innkjøper. Allerede i 2017 stilte Oslo krav om fossilfri drift i alle egne prosjekter. Biodrivstoff erstattet fossilt drivstoff i alle maskiner. Det ga kutt i fossile utslipp, men teknologien sto stille.
Likevel var det et viktig steg på veien og åpnet døren for neste skritt. I 2019 begynte Oslo å belønne de som kunne levere utslippsfrie løsninger i byens prosjekter. Samtidig ble det varslet et viktig delmål på vei mot 2030: at alle kommunale byggeplasser skulle være utslippsfrie innen 2025.
– Resultatet ser vi i dag. Utslippsfri drift er blitt normalen i kommunens prosjekter, og erfaringene har senket terskelen for nye prosjekter. Jeg har aldri sett en endring til det beste for klimaet skje raskere. Takket være et godt samarbeid mellom næringsliv og kommunen har vi i løpet av få år utviklet en klimaløsning som er i ferd med å spre seg globalt, sier Heidi Sørensen, direktør i Klimaetaten i Oslo kommune.

Direktør i Klimaetaten, Heidi Sørensen. Foto: Ronny Boysen.
Flere gjør som Oslo
Oslo gjør ikke dette alene. I for eksempel Nederland, California, Chile, Kina, Sverige og Danmark og store byer som New York, Beijing, København, Stockholm, Barcelona og Amsterdam er dette noe de jobber for å innføre. De er særlig utsatt for dårlig luftkvalitet og støyforurensning, og det meste av bygge- og anleggsaktivitet foregår i byene. Derfor har de mye å vinne på renere og stillere maskiner.
I Storbritannia er Lower Thames Crossing et banebrytende infrastrukturprosjekt. Dette er det første store veiprosjektet som kun skal benytte utslippsfrie maskiner i en av Storbritannias lengste veitunneler, rundt 4 km lang under Themsen. Planen er å fase ut all bruk av diesel på byggeplassene innen 2027 ved å ta i bruk elektriske kjøretøy og anleggsmaskiner drevet av hydrogen i stor skala.

El-graverne bidrar til bedre luftkvalitet og mindre støy.
Ny forskrift med krav til hele bransjen
Med ny forskrift fortsetter kommunen å gi bransjen forutsigbarhet med tydelige krav som trappes gradvis opp. Forslaget omfatter de store bygge og anleggsprosjektene i byen. Småhus og mindre tiltak under 200 kvadratmeter bruksareal blir ikke omfattet.
Kravene fases inn fra 1. januar 2027. Ved oppstart skal minst 30 prosent av energibruken på byggeplassen være utslippsfri eller biogass. I 2030 skjerpes kravet til 90 prosent. Det er rom for unntak der tiltak ikke er teknisk gjennomførbare eller der kostnadene blir uforholdsmessig høye.
For entreprenørene betyr det å planlegge energi fra første dag, sikre nettilknytning i tide og bruke midlertidige batteriløsninger der det trengs. For naboer betyr det mindre støy og renere luft rundt byggeplassen. Mens for byen betyr det raske og varige kutt i en av de største utslippskildene.
Forslaget er sendt på høring. Høringsfristen er 15. november 2025. Innspill kan gis via denne lenken: Høring: Forskrift om bruk av nullutslippsløsninger og biogass på bygge- og anleggsplasser i Oslo – Oslo kommune