1. Follow up the municipality’s reporting on climate measures
• Are the measures being implemented as planned?
• Are there deviations? Is a change in focus of the measure needed?

2. Evaluate the climate budget
• Use the information from reporting on result indicators and general indicators as a basis for preparing next year’s climate budget
• Is more stringent action or a change of course needed?

Draw up the climate budget chapter of the municipal budget. This may include:

• A presentation of the municipality’s climate targets.
• Historical emissions. The Norwegian Environment Agency’s GHG inventory for the municipality.
• A situation description. Which measures have already been started, and estimated emissions reductions for existing climate measures.
• A baseline. How would the emissions develop if no new measures were introduced?
• A measure trajectory. Estimated annual emissions reductions for the budget year and the entire action & economic plan (A&EP) period. This makes it possible to assess the effect of measures against the municipalities’ climate targets.
• Tables of measures. Tables showing existing and proposed climate measures and estimated emissions-reducing effect.
• Description of financing and responsibility for implementing climate measures.

1. Map the biggest emissions sectors and sources within the selected system boundaries
• Use the Norwegian Environment Agency’s GHG inventory at municipal level for an overview of the direct emissions.

2. Draw up a baseline showing the trend if no new measures are taken.

3. Draw up an emissions limit showing the emissions targets in the period up to the target year, and thus the level of emissions reductions required in the A&EP period to achieve the target in the target year.

4. Calculate the effect of the measures proposed in the climate budget.
• Use the Norwegian Environment Agency’s methodology and calculation templates to calculate emissions reductions.
• Be transparent: State all assumptions and conditions.
• Describe the uncertainty inherent in the calculation.

5. Develop result indicators against which those responsible for measures will report. Indicators can also be developed to assess the emissions trend.

6. Aggregate the effects of the measures and analyse the results.
• Prepare a measure trajectory showing the total effect of all the measures in the climate budget
• What is the trend in the measure trajectory relative to the emissions limit?
• Is more stringent action needed? Within which areas in the municipality and the business community are new
climate measures needed?

Tips for municipalities starting work on their first climate budget:
You do not need to develop a baseline to prepare a climate budget. The climate budget can be presented graphically using graphs for historical emissions, baselines, emissions limits (target trajectory) and measure trajectories. A simpler option is to present the results numerically in tables.

1. Organise the work on the climate budget.
• The climate budget is owned by the senior administrative manager, often the chief municipal executive.
• The process of preparing a climate budget is owned by the people who own the budget process, i.e. the chief
financial officer or equivalent.
• Appoint a working group with a mix of representatives from Finance and Climate & Environment.

2. Demarcate the climate budget. To which system boundaries is the climate budget to apply:
• The municipality’s geographical area or the municipality’s activities?
• To which climate targets is the climate budget to apply? Emissions reduction targets or other climate targets as well?
Direct emissions and/or indirect emissions?

3. Integrate the climate budget in the municipality’s financial budget or action & economic plan (A&EP).
• Ensure that the process of preparing a climate budget becomes part of the budget process
• Ensure that steering documents for preparing and following up the municipal budget include provisions stating:
– that all entities in the municipality must notify climate measures within their areas
– how and when the people responsible for measures are required to report on them

Tips for municipalities starting work on their first climate budget:
Demarcate the climate budget to cover direct emissions within the municipal boundary. The Norwegian Environment Agency has compiled greenhouse gas (GHG) inventories at municipal level and calculation templates for these system boundaries. By demarcating the climate budget to areas that can be quantified, you ensure that the climate budget becomes an effective governance system for measuring progress against a target.

Avantor, 2020. Aktivitetsdata fra Avantor (nå Nydalen Energi) for produksjon av fjernvarme for 2015-2019, mottatt per e-post 18.05.20.

Bymiljøetaten, Oslo kommune, 2017. Miljøkrav til drosjenæringen. Utredning.

Bymiljøetaten, Oslo kommune, 2021a. Effekt av sykkeltiltak, mottatt per e-post våren 2021.

Bymiljøetaten, Oslo kommune, 2021b. Data for fornybarandel i kjøretøyparken til drosjesentralene i Oslo i 2018, 2019 og 2020, mottatt per e-post våren 2021.

CICERO, 2019. Referansebane og framskrivning for Oslos klimagassutslipp mot 2030 – Revisjon mai 2019.

CICERO, 2020. Lokale datakilder på klimagassutslipp.

Endringer i produktforskriften, 2018. Forskrift om endring i produktforskriften (økt omsetningskrav for biodrivstoff mv. fra januar 2019 og januar 2020 og gjennomføring av ILUC-direktivet) (FOR-2018-11-21-1731).

Entreprenørforeningen for bygg og anlegg (EBA), 2019. «Markedsrapport 2019, EBA Oslo, Akershus og Østfold».

Fortum Oslo Varme AS, 2020. Tall fra Fortum Oslo Varme AS på fossil energiforbruk i fjernvarme, mottatt per e-post våren 2020.

Fortum Oslo Varme AS, 2021. Tall fra Fortum Oslo Varme AS på fossil energiforbruk i fjernvarme, mottatt per e-post våren 2021.

Hafslund, 2021. Rapport Kartlegging av klimagassutslipp fra tungtransport i Oslo.

IPCC, 2007. Solomon, S., D. Qin, M. Manning, Z. Chen, M. Marquis, K.B. Averyt, M. Tignor and H.L. Miller (eds.).

Cambridge University Press, Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA, 996 pp., hentet 02.09.20.

Climate Change 2007: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change.

IRIS, 2017. S. B. Bayer. Rapport 2018/252. Reisevaneundersøkelse for Oslo 2017.

Urbanet Analyse, 2009. Kjørstad, K. N., & Opheim Ellis, I., UA-rapport 14/2009. Evaluering av prøveordning med beboerparkering i indre Oslo.

Klimaetaten, 2021. Klimabarometeret 2020.

Klimaetaten, 2020a. Klimavurderinger Oslopakke 3. Vedlegg 2, Klimavurdering av mulige takstopplegg Oslopakke 3. (Websak: 19/10358-32).

Klimaetaten, 2020b. Svar på oppdrag om estimat for utslippskutt fra bygge- og anleggsvirksomheten. (Websak: 20/1769-2).

Urbanet Analyse, 2015. Loftsgarden, T., Ellis, I., & Ovrum, A., UA-rapport 55/2015. Målrettede sykkeltiltak i fire byområder.

Miljødirektoratet, 2020. Klimakur 2030.

Miljødirektoratet, 2021a. Utslipp av klimagasser i kommuner, Oslo, hentet 14.06.21.

Miljødirektoratet, 2021b. Informasjon om de kommunefordelte utslippstallene, mottatt per e-post våren 2021.

Miljødirektoratet, 2021c. Veileder til forbud mot fyring med mineralolje til oppvarming av bygninger (M-1083, 2021), hentet 24.06.21.

Miljødirektoratet, 2021d. Mer avansert biodrivstoff på norske veier, hentet 02.09.21.

Norconsult, 2020. Trafikantbetaling som virkemiddel. Redusert klimagassutslipp og trafikk i Oslo.

Norconsult, 2021. Utslippseffekter av nullutslippssoner i Oslo.

Nydalen Energi AS, 2021. Aktivitetsdata fra Nydalen Energi AS for produksjon av fjernvarme i 2020, mottatt per e-post 23.04.21.

Oslo Havn, 2018. Handlingsplan for nullutslippshavn, hentet 24.06.21.

Oslo kommune, 2021. Oslo kommunes klimastatistikk, hentet 24.06.21.

Oslo kommune, Bystyret, 2012. Sak 191/2012. Forskrift om beboerparkering i Oslo – Byrådssak 57 av 26.04.2012.

Ruter, 2018. Utslippsfri kollektivtransport i Oslo og Akershus.

Ruter, 2020a. Målbilde for bærekraftig bevegelsesfrihet.

Ruter, 2020b. Innrapporterte drivstofftall for Nesoddfergene og Øybåtene. Mottatt per epost våren 2020.

Ruter, 2021. Informasjon om elektriske busser og aktivitetsdata i framtidige Oslokontrakter, mottatt per e-post våren 2021.
Skatteetaten, 2021.

Tall fra Skatteetaten på omsetning av biodrivstoff, mottatt per e-post våren 2021.

Spacescape, Markör, 2016. Underlagsrapport sykkelstrategien: Kartlegging av dagens og morgendagens syklister.

SSB, 2021a. Tabell 07278, hentet 24.06.21.
SSB, 2021b.Tabell 11185, hentet 24.06.21.
SSB, 2021c. Tabell 11271, hentet 24.06.21.

Statens vegvesen, 2020. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2019.

Statens vegvesen, 2019. Bompengesystemet i Oslo, hentet 24.06.21.

Tidsskriftet den norske legeforening, 2020. Andersen, L. B., Bere, E., Helsegevinst ved sykling til jobb, hentet 24.06.21.

Transportøkonomisk institutt, 2015. Parkeringstilbud ved bolig og arbeidsplass. Rapport 1439/2015. Christiansen, P., Engebregsten, Ø., & Usterud Hanssen, J., 2015.
22

Transportøkonomisk institutt, 2017. Høye, A., TØI rapport 1597/2017. Trafikksikkerhet for syklister, hentet 24.06.21.

Transportøkonomisk institutt, 2019. Utslipp fra lastebiler knyttet til bygg- og anleggsvirksomhet i Oslo.

Transportøkonomisk institutt, 2020. Aarhaug, J., Oppegaard, S. M. N., Gundersen, F. H., Hartveit, K. J. L., Skollerud, K.
H., & Dapi, B., TØI rapport Nr. 1802/2020; s. 142. Drosjer i Norge fram mot 2020.

Urbanet Analyse, 2017. Ellis, I. O., & Amundsen, M. Revidert Oslopakke 3. Fordelingsvirkninger av forslag til nye bomsnitt i Oslo (Notat UA-notat 121/2017), hentet 24.06.21.

Urbanet Analyse, 2021. Ellis, I. O., Kjørstad, K. N., Strætkvern, A. B., & Berglund, G. Reisevaner i Oslo og Viken. En analyse av nasjonal reisevaneundersøkelse 2018/19 (Prosam rapport Nr. 242; s. 196), på oppdrag fra Prosam og
Ruter. http://prosam.org/index.php?page=report&nr=242, hentet 24.06.21.

Utviklings- og kompetanseetaten, 2021. Datagrunnlag for kommunal kjøretøypark og aktivitetsdata for gjennomsnittlige kjørelengder for Oslos kjøretøy, mottatt per e-post 09.04.21.

Zero, 2021. Virkemiddelanalyse for utslippsfri og biogass tungtransport i Oslo innen 2030.

5.1 Effektberegning av tiltak og virkemidler i klimabudsjettet

Ved beregning av klimaeffekten av tiltak gjøres det en rekke forutsetninger og antagelser. Flere tiltaksberegninger er basert på eksterne analyser. Vurderinger rundt innfasingstakt og utslippsreduserende effekt er som regel gjort av Klimaetaten i samråd med de tilhørende ansvarlige kommunale virksomhetene. Dette baseres blant annet på faglige vurderinger av praktisk gjennomførbarhet og teknologisk modenhet.

Alle tiltakene i tabell 2.2a i kapittel 2 Sak 1/2022 er beregnet med en årlig tiltakseffekt i perioden frem til 2030. Tabell 2.2a presenterer tiltakseffekten for hvert tiltak i årene 2022 og 2025.

Avgrensning

Tiltakseffekten som er oppgitt for tiltakene i klimabudsjettet inkluderer kun direkte klimagassutslipp innenfor kommunens grenser. Tallfestet effekt av tiltak på indirekte utslipp (utslipp som skjer utenfor kommegrensen) er ikke inkludert i analysen. Dette er i samsvar med avgrensningen til klimabudsjettet og det kommunefordelte klimagassregnskapet fra Miljødirektoratet. Klimagassene karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O) er inkludert. Konvertering av klimagasser til CO2- ekvivalenter er gjort i henhold til Miljødirektoratets veiledning, med faktorer hentet fra FNs klimapanel (IPCC, 2007).

Sammenligning med framskrivning av utslipp, nullalternativet

Årlig effekt av tiltak beregnes som reduksjon i klimagassutslipp sammenlignet med utslippsnivået i framskrivningen samme år. Framskrivningen er således et nullalternativ som viser forventet utslippsutvikling i fravær av tiltak. I enkelte tilfeller tar tiltaksanalysene utgangspunkt i et mer detaljert nullalternativ enn det som vises i framskrivningen for utslippskilden.

Effekten beregnes med følgende formel for hvert år:
«Effekt = (utslipp i nullalternativ) – (utslipp etter gjennomført tiltak)»

Tiltakseffektene presentert i tabell 2.2a i kapittel 2 Sak 1/2022 for 2022 og 2025, er altså differansen mellom utslippsnivået i framskrivningen i 2022 og 2025 og utslipp etter at tiltaket er gjennomført i 2022 og 2025.

Bottom-up og top-down tilnærming

Tiltaksberegninger kan enten gjøres med top-down eller bottom-up metodikk. Ved top-down tar man utgangspunkt i totale utslipp og vurderer hvor stor andel av utslippet som kan fjernes ved hjelp av tiltaket. Ved bottom-up er tiltakseffekten beregnet som en endring i aktivitet (aktivitetsdata) eller utslipp per enhet av aktiviteten (utslippsfaktor).

Endring i utslipp per år = Σ endring i utslipp (aktivitetsdata * utslippsfaktor)

Bottom-up beregninger forutsetter gode data på hvilken endring i aktivitet eller utslippsfaktor tiltaket vil føre til. Aktivitetsdata kan for eksempel være antall kjørte kilometer og utslippsfaktoren angir utslippsintensiteten til for eksempel en bensinbil. Endringen som følge av tiltaket kan være reduserte kilometer eller overgang til elbil med nullutslipp, og utslippsreduksjonen er vist som summen av denne endringen.

Beregninger med bottom-up metodikk gir mer presise anslag for effekten av enkelttiltak enn top-down metodikk. I tiltaksanalysene er det derfor forsøkt å øke andel bottom-up vurderinger i forhold til top-down vurderinger.

Det er gjort bottom-up beregninger av for eksempel tiltak 6 Nullutslipp eller bærekraftig biodrivstoff i kommunens kjøretøy, hvor antall kjøretøy, kjørelengder, forventninger til omstillingstakt og utslippsfaktorer er brukt for å beregne effekten. Et eksempel på top-down beregning er tiltak 11 Nullutslipp/bærekraftig biodrivstoff i transport av masser og avfall fra bygge- og anleggsvirksomhet, hvor det er anslått en prosentvis utslippsreduksjon av totalutslippet.

Korrigering for dobbeltelling

Flere av tiltakene i klimabudsjettet påvirker samme kilde til utslipp. I klimabudsjettanalysen er det derfor sørget for at effekten av et tiltak ikke telles dobbelt eller overestimeres. Spesielt innenfor veitrafikk er dette en aktuell problemstilling, fordi tiltakene kan påvirke aktivitetsnivået (kjørelengder), teknologiendring (for eksempel overgang fra fossil til elektrisk bil) og hvilket drivstoff som brukes (for eksempel overgang til biodrivstoff). Eksempelvis, så bør man ta hensyn til andre tiltak som reduserer bilkjøring, når man beregner effekten av et tiltak som innebærer økt bruk av biodrivstoff.

Effektberegningene må også ta høyde for at det ligger anslag om utslippsreduksjoner i framskrivningen. Framskrivningen inneholder blant annet elektrifisering av kjøretøyparken og redusert trafikk som følge av revidert Oslopakke 3 (også omtalt som trafikantbetalingssystemet), øvrige elbilfordeler, samt innblanding av biodrivstoff som følge av omsetningskravet. Dersom tiltaket antas å ha en utslippsreduserende effekt utover det som allerede ligger i framskrivningen, inkluderes tiltakseffekten i klimabudsjettanalysen.

Skillet mellom tiltak og virkemidler

I klimabudsjettet skilles det mellom tiltak og virkemidler. Skillet er beskrevet i Klimakur 2030 (Miljødirektoratet, 2020). Et tiltak er de fysiske handlingene som ulike aktører (bedrifter, husholdninger og statlige og kommunale virksomheter e.l.) kan gjennomføre for å redusere utslipp av klimagasser, for eksempel investeringer i nye teknologiske løsninger, overgang til mindre energiintensive energibærere eller energieffektivisering.

Virkemidler er de styringsverktøyene som myndighetene har tilgjengelig for å utløse konkrete tiltak som avgifter, subsidier, påbud, forbud, avtaler, opplysningsvirksomhet osv. Eksempelvis er utslippsfri vare- og nyttetransport et tiltak, mens et virkemiddel som skal bidra til tiltaket er laste- og losselommer forbeholdt utslippsfrie varebiler.

Ved vurdering av klimaeffekten av tiltakene i klimabudsjettet er det den samlede utslippsreduserende effekten av de tilhørende virkemidlene som helhet som er analysert.

Tiltak hvor utslippsreduksjonen ikke er tallfestet (tabell 2.2b og 2.3)

Tabell 2.2b beskriver tiltak som anslås å gi utslippsreduksjoner, men hvor det ikke har vært mulig å fastsette den utslippsreduserende effekten med tilstrekkelig sikkerhet. Det er ulike årsaker til at effekten av tiltakene ikke kan tallfestes, for eksempel at tiltakene er i en tidlig utformings- og gjennomføringsfase eller at data- og kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt eller ikke eksisterer.

Tabell 2.3 viser aktiviteter som forsterker klimaarbeidet i Oslo kommune, og som kan gi grunnlag for videre utslippsreduksjoner. Dette gjelder kommunikasjon/mobilisering, tilretteleggende tiltak og utredninger/piloter. Det har ikke vært mulig å fastsette den utslippsreduserende effekten av disse aktivitetene.

På sikt kan det være mulig å tallfeste effekt av tiltak fra tabell 2.2b og flytte de til 2.2a, om datagrunnlaget forbedres. I klimabudsjett 2022 har tiltak 3 Uttak av deponigass blitt flyttet fra tabell 2.2b til 2.2a.

5.2 Usikkerhet i analysene

Klimabudsjettet er utarbeidet med beste tilgjengelige kunnskapsgrunnlag. Det er likevel en usikkerhet forbundet med de ulike leddene i klimabudsjettanalysen.

Det kommunefordelte klimagassregnskapet

Regnskapet over norske kommuners klimagassutslipp er i stadig utvikling, blant annet som en konsekvens av at Oslo og andre kommuner har etterlyst større presisjon og hyppigere oppdatering. I hver publikasjon av klimagassregnskapet beregnes hele tidsserien på nytt når ny metode eller nytt datagrunnlag tas i bruk.

Klimaetaten har i samarbeid med Miljødirektoratet gått gjennom eksisterende metode og vurdert potensialet for å ta i bruk lokale data for å få en mer treffsikker historisk tidsserie. En analyse gjort av CICERO (2020) på bestilling av Klimaetaten identifiserte en gjennomgående utfordring med at det kommunefordelte klimagassregnskapet ikke fanger opp effekten av lokale tiltak som Oslo kommune gjennomfører. Dette er særlig en stor utfordring innenfor utslippssektoren annen mobil forbrenning, hvor Oslo kommune stiller krav til bruk av biodrivstoff og klimaeffekten ikke fanges opp i regnskapet. Det er viktig å videreutvikle klimagassregnskapet slik at det gjenspeiler reelle klimagassutslipp i Oslo og fanger effekten av klimatiltakene i klimabudsjettet.

Det er spesielt stor usikkerhet knyttet til de historiske utslippstallene for fossil oppvarming og dieseldrevne motorredskaper. Utslipp fra fossil oppvarming og dieseldrevne motorredskaper beregnes på grunnlag av salgstall fra SSB og er svært usikker. Miljødirektoratet jobber med å forbedre metoden til neste publisering i 2021.

Stadig forbedring av klimagassregnskapet gjør analysene i klimabudsjettet mer treffsikre, og det er essensielt å fortsette arbeidet med metodeutvikling for å øke kvaliteten på tallene og forbedre regnskapet.

Framskrivning av utslipp (referansebane)

Framskrivningen er basert på best tilgjengelig kunnskap om de driverne som vil påvirke klimagassutslippene fram til 2030. Den er altså et estimat for hvordan klimagassutslippene ville utvikle seg i en fiktiv framtid og har derfor betydelig usikkerhet. Blant annet kan det være utfordrende å legge inn riktig forutsetninger for transportsektoren hvor det skjer en rask teknologisk utvikling. Framskrivningen bør derfor kun brukes som en indikasjon på hva som kan skje ved fravær av ytterligere klimatiltak.