"Det er bedre for klimaet å spise kortreist ku enn langreist avokado "

MYTE

Jo, jordbruket står faktisk for 9 prosent av Norges klimagassutslipp. Dette kommer primært fra at drøvtyggere, som sau og ku, slipper ut metan (59 prosent) og fra bruk av mineralgjødsel som gir lystgassutslipp (39 prosent). Både metan og lystgass er sterke klimagasser. Metan har en oppvarmingseffekt på kloden som er 28 ganger kraftigere enn CO2, mens den for lystgass er 265 ganger sterkere enn CO2. I tillegg kommer utslipp fra oppvarming og ventilasjon i bygninger, samt drivstoff til maskiner. 

De ferdige produktene blir så transportert til butikk og forbruker. Har maten kort vei fra jorde eller fjøs til kjøkkenbenken, vil transportutslippene også være lave. Generelt står utslipp fra transportsektoren  for 34 prosent av de norske klimagassutslippene. Men hvor store utslipp gir transport av mat? La oss sette spørsmålet på spissen! Vi sammenligner den norske kua med den populære, men også utskjelte avokadoen. 

MYTE

Nei, dette er ikke nødvendigvis sant når vi lager klimaregnskap for matproduksjon. 

Vi må se på hele livsløpsregnestykket når vi skal sammenligne klimagassutslippene. Det inkluderer alt fra arealbruk til produksjon, emballasje, distribusjon og avfall. Tallene som sammenlignes måles i antall kilo CO2-ekvivalenter per kilo vare. Det betyr at alle klimagasser, som metan og lystgass, gjøres om til CO2-ekvivalenter for at vi enklere skal kunne regne på utslipp med felles måleenhet.  

faktisk.no har sammenstilt karbonfotavtrykk fra norske kyr, sau og avokado (per kilo). Dette viser at én kilo med norske ammekyr tilsvarer klimagassutslipp på 31,3 kg CO2-ekvivalenter per kilo vare. For norske melkekyr er tallet 15,4 kg CO2-ekvivalenter per kilo. Melkekua er mer klimaeffektiv enn ammekua, fordi den produserer både melk og kjøtt. Bakgrunnen for artikkelen var en påstand om at «rødt kjøtt fra Breim er bedre for klimaet enn avokado fra Chile». 

Tallene for avokado viser at det er snakk om betraktelig lavere klimagassutslipp sammenlignet med norsk storfe. Én kilo avokado gir 1,3 kg CO2-ekvivalenter per kilo vare. Selv om avokado-tallene er fra Storbritannia, mener CICERO-forsker Bob van Oort at vi forsiktig kan anslå at tallene også vil være gyldig for Norge. Det er minimale forskjeller mellom avokado til Norge og Storbritannia, selv om det er avhengig av transportform og lagringsform. Foreløpig har vi ingen norsk forskning på dette.  

Ser vi nærmere på karbonfotavtrykket fra livsløpet til ulike matvarer, viser forskningen at det er noen utslippsposter som er betraktelig større enn andre.  

Our World in Data har samlet tall for utslipp fra landareal, gårdsbruk, dyrefôr, prosessering, transport, butikk og emballasje. Her fremkommer det at transport kun utgjør en mindre del av utslippene i livsløpet. Globalt sett utgjør transport av matvarer rundt 6 prosent av de samlede klimagassutslippene i matvareproduksjon. Det er særlig metanutslippene fra storfe på beite som gjør kjøttproduksjonen skadelig for klimaet. Transporten anslås å bare bidra med 1 prosent av de totale utslippene fra storfeproduksjon.

Dermed har det ikke så mye å si hvor langt biffen reiser.

MYTE

Kua er ikke fullt og helt kortreist. Ser vi på hva kua spiser, framfor hvor, ser vi at storfekjøttet vårt har et stykke igjen til å bli 100 prosent norsk. Cirka 80 prosent av fôret til norske husdyr er norskprodusertbasert. Resten importeres for å kunne opprettholde etterspørselen i norsk husdyrhold. Soya er en viktig kilde til proteiner i norsk kraftfôr. I 2023 importerte Norge 109 643 tonn soyamel til fôrproduksjon til husdyr. Mesteparten av den importerte soyaen kommer fra Brasil.  

All soyaen i norsk kraftfôr skal være helt avskogingsfri. Selv om beiting nå er hovedårsaken til avskoging i Amazonas, mener  Regnskogfondet at soyaproduksjon likevel bidrar indirekte. Fordi soyabønner ofte dyrkes på arealer som tidligere har vært beitemark for kveg, flyttes beitedyra inn i andre områder, gjerne i regnskogen. Avskoging av regnskog fører til store utslipp og tap av biodiversitet. 

Felleskjøpet jobber for at Norge skal bli mest mulig selvforsynt avpå protein til husdyrfôr. De siste ti årene har forbruket av soyamel i norsk kraftfôr gått ned, mens forbruk av rapspellets har gått opp. Rapsen importeres i hovedsak fra Europa. Raps er en vinner når det kommer til klimagassutslipp, da den har relativt lave utslipp ved produksjon sammenlignet med andre avlinger. Det forskes også på andre råvarer til fôr som Norge kan produsere selv. 

FAKTA

Ja, dette er ikke bare en myte. Av alle vekster vi kunne sammenlignet med er kanskje avokadoen en av dem med flest problematiske sider. Den næringsrike frukten har blitt populær blant nordmenn, spesielt de siste 20 årene. Den har fått kallenavnet «det grønne gullet», og dyrkes vanligvis i tropisk klima. I følge SSB importerte Norge 14 188 tonn avokado i 2023. Ifølge Bama spiste hver nordmann i gjennomsnitt tolv avokadoer i året i 2020. 

For å produsere én kilo avokado trengs det 1981 liter med vann, dette er nesten 10 ganger så mye vann som det trengs for å produsere samme mengde tomater. Flere avokadoprodusenter har blitt anklaget for overforbruk og for å utnytte vannressurser til lokalsamfunn, slik som i Petorca-området i Chile og Michoacán i Mexico. Det har også blitt avdekket flere miljøkonsekvenser som avskoging og farlige kjemikalier fra plantevernmidler. 

Det gjøres derimot ting for å sørge for at også avokadoen produseres på mer bærekraftig vis. Bama, Norges største importør av frukt og grønt, kjøper heller avokado fra områder som benytter mer bærekraftige vanningsmetoder og redusert vannforbruk. De benytter også sertifiseringen som heter Global Gap, som stiller strenge krav til forsvarlig bruk av plantevernmidler. 

Storfekjøtt forbruker mer enn 15 ganger så mye vann per liter som avokadoen. Norge har derimot nok av vann, sammenlignet med Chile og de andre landene som produserer avokado. Det er derimot verdt å merke seg at produksjon av storfekjøtt forbruker mye mer landareal og har mye større utslipp, både i form av CO2 per produserte kg og utslipp av CO2 per 1000 kcal.

MYTE

Nei, man må ikke kutte ut kjøtt fullstendig av hensyn til klima.

Det viktigste for klima, er at vi spiser mindre kjøtt enn vi gjør nå. Samtidig er landbruket viktig for arbeidsplasser og bosetting mange steder i Norge, og det kan være et argument for å velge norsk, hvis du først spiser kjøtt. Likevel – kjøttforbruket i Norge er mer enn dobbelt så stort som på 1950-tallet. Helsemyndighetene råder oss i tillegg til å begrense hvor mye rødt kjøtt vi spiser. Mindre kjøtt i kostholdet kan dermed være godt for både kroppen og klimaet. 

Dersom kjøttforbruket i Norge halveres innen 2030, vil det redusere utslippene betydelig. I tillegg vil det redusere arealbruken, gi mindre behov for importerte råvarer til kraftfôr, og redusert behov for gjødsel. Uten en stor omlegging i det norske kostholdet, vil utslippene knyttet til mat endres lite i de kommende tiårene. 

Så nei, en må ikke bli veganer eller vegetarianer for klima. Men, en bør definitivt spise mindre kjøtt enn vi gjør i dag.