1: "Du kan aldri sette deg på et fly igjen"

MYTE

Det er ingen tvil om at flyreiser fører til store klimagassutslipp. Likevel er det ikke den ene ferieturen i året som er det store problemet: det er de veldig mange unødvendige flyturene. 

Luftfart står for om lag 2,5 % av verdens klimagassutslipp. Det høres kanskje litt lite ut, men 90 prosent av mennesker på jorda flyr ikke i løpet av ett år – det betyr at utslippene fordeles på relativt få mennesker. 

I 2022 var Norge det landet i Europa med aller flest innenriksflyvninger, i følge tall fra Eurostat.

Jetset life: I 2022 fløy Nordmenn hele tre ganger så mye innenlands enn de som fløy nest mest i Europa. Foto: John McArthur, Unsplash.

Samme år, var Norge også det nest mestflyvende landet i Europa som ikke lå på en øy uten fastlandsforbindelse når det gjaldt totalt antall flyreiser per person. Dette var godt over våre nordiske naboer.

Naturvernforbundet peker på det at Norge har svært trege langdistansetog og få togavganger sammenlignet med andre europeiske land, som to av årsakene til at vi flyr så mye innenlands.

I tillegg til å forbedre og ta mer tog, så bør flyvanene våre endre seg. Å fly kan fortsatt være en del av livet ditt, men vi kan bli mer bevisste og vurdere de reisene man skal ta. 

✈️Fly mindre: Å droppe unødvendige flyturer er et av de mest effektive klimatiltakene du kan gjøre. Slå heller sammen flere gjøremål i en og samme tur fremfor de mange små, da kan du kanskje bli borte lengre og i tillegg få mer ut av turen. Velg heller buss eller tog for kortere turer, ettersom det generelt har lavere utslipp per passasjer. Prioriter heller de turene som betyr mest for deg. 

✈️Fly direkte: Takeoff og landing er den delen av flyturen som krever mest drivstoff, derfor er det bedre å velge direktefly når det er mulig. 

✈️Fly økonomiklasse: Å fly økonomiklasse har et lavere karbonfotavtrykk enn business- eller førsteklasse, ettersom det er flere seter og utslippene fordeles over flere passasjerer. 

✈️Velg flyselskap med lavere utslipp: Noen flyselskap har fly som utnytter drivstoff mer effektivt og prosedyrer som gjør at utslippene er lavere sammenlignet med andre flyselskap. Gjør research og velg de flyselskapene som prøver å gjøre en forskjell.

2: "Du kan aldri spise kjøtt igjen"

MYTE

Man må ikke slutte å spise kjøtt helt for klimaets skyld, men vi må spise mye mindre kjøtt enn vi gjør i dag, hvis vi skal kunne klimamålene.  

Rødt kjøtt har spesielt høyt klimagassutslipp: For tilsvarende klimagassutslipp som 1 kg biff kan man få hele 21,8 kg grønnsaker. Sammenlignet med oss, spiste våre besteforeldre over halvparten så lite kjøtt

Selv om vi bør redusere kjøttforbruket vårt, så betyr det ikke at vi aldri kan spise kjøtt igjen. Foto: Randy Fath, Unsplash.

I Norge, så vel som andre rike land, er lavere kjøttforbruk en nøkkel til å redusere store klimagassutslipp. Om man sparer kjøttet til spesielle anledninger, heller spiser hvitt kjøtt og fisk fremfor rødt kjøtt, og lar grønnsakene spille hovedrollen på tallerkenen har man kommet langt. 

3: "Du kan aldri kjøpe noe nytt"

MYTE

Vi nordmenn har et forbruk som er langt over det globale gjennomsnittet. Det har blitt normalt med et skyhøyt forbruk som er 25 prosent høyere enn en gjennomsnittlig EU-borger. Vi skiller oss ut særlig innen to kategorier om vi sammenligner oss med våre nordiske naboer: «klær og sko» og «møbler, husholdningsartikler og vedlikehold».

Det høye klesforbruket vårt er ikke bærekraftig. Vi kjøper spesielt mye fast fashion, eller hurtig mote. Dét er billige klær, typisk produsert under begredelige arbeidsforhold som står for høye klimagassutslipp, høy kjemikaliebruk og forurensning.

Dette betyr ikke at vi aldri kan kjøpe oss noe nytt igjen. Noen tyske forskere regnet på det, og fant ut at vi kan kjøpe 5 nye plagg i året og fortsatt holde oss innenfor planetens tålegrenser – og da telles ikke undertøy eller brukte klær. 

👕Trenger jeg virkelig dette og kommer jeg til å bruke dette mye over lengre tid?

📰Kjøper jeg dette fordi jeg faktisk har lyst på det eller har jeg blitt påvirket av noen andre?

🧑‍🤝‍🧑Kan jeg kjøpe dette brukt i stedet? 

Trenger jeg egentlig dette? Kommer jeg til å bruke det mye og lenge? Kan jeg kjøpe det brukt isteden? Foto: Charles Deluvio, Unsplash.

"Du må påvirke så mange som mulig rundt deg, og påpeke hver gang de gjør noe som ikke er miljøvennlig."

MYTE

Det kan være frustrerende når en selv engasjerer seg for klima, og noen andre gjør noe som ikke er klimavennlig. Da kan ryggmargsrefleksen være å løfte en moralsk pekefinger.

Å påføre klimaskam fører ikke nødvendigvis til klimahandling. Særlig ikke om skammen gjør at en heller «vrir seg unna» med unnskyldninger av typen «Jeg flyr masse i løpet av et år, men det går fint fordi jeg kildesorterer.» I følge fagfolk, kan slike unnskyldninger være problematiske, fordi de kan gjøre at en «godtar» flere klimauvennlige handlinger.

Skam kan gjøre at man føler seg dum og mislykket. Om det så er flyskam, kjøttskam, klesskam eller bilskam, kan det ha en begrensende effekt for både motivasjon og handlingsvilje.

Skammen alene stopper ikke klimaendringene. Vi kan motvirke skammen ved å heller gi hverandre oppmuntring til å gjøre de tingene som er bra for klima, sammen med inspirasjon, opplysning, råd og tips til hva man kan gjøre.

🌍For mange kan klimaproblemet føles stort, overveldende og dommedag. Derfor er det viktig å også fortelle om klimaløsninger og om hvorfor det nytter at vi gjør noe for å redusere utslippene. Alle utslipp som forhindres, både store og små, bidrar til å dempe klimaendringene.

💭Det kan også være vanskelig å vite hva man kan gjøre for å bidra, men det handler også i stor grad om å endre vaner. Vaner rundt hva vi forbruker, hva vi kaster, hvordan vi spiser, hvordan vi reiser og så videre.

🍎For noen kan det være enklest å begynne med de lavthengende fruktene. Bryr de seg ikke så mye om klær, er det kanskje enklest å kutte ned på klesforbruket først?

✨Husk at ikke alle valg en tar må være klimavennlige, det holder med at de fleste er det.

🎙️Alle har en viktig stemme. Hvordan vi bruker den til å opplyse og påvirke dem rundt oss – enkeltpersoner, bedrifter eller politikere – betyr noe. Man er ikke en dråpe i havet, men ringer i vann.